Det er viktig at utregningsmetoden for Norges andel av regningen for felles nettprosjekter ikke går i norsk disfavør, advarer Sintef. (Bilde: Illustrasjon, TU)

EU-REGLER OM KRAFTLINJER

EU-byrå kan pålegge Norge å betale for europeiske kraftkabler

Norge er ikke medlem, men kan sitte igjen med regningen for fellesprosjekter.

TRANSEUROPEISK INFRASTRUKTUR

  • Retningslinjene for såkalt transeuropeisk infrastruktur gir prioritet til tolv strategiske transeuropeiske korridorer og områder, for kraft, gass, olje, smart-grid og CO2-nettverk, og gir kriterier for å identifisere prosjekter av felles interesse (altså prosjekter over landegrenser eller prosjekter som er til gode for to eller flere medlemsland).
  • Regelverket gir også nye, «mer transparente og hurtigere prosedyrer» for å gi tillatelse til å bygge slike prosjekter. Konsesjonsprosessen skal generelt ikke ta mer enn 3,5 år.
  • Kostnadsfordeling mellom statene reguleres også i regelverket.
  • EU-kommisjonen vil komme med en liste for hele EU over prosjekter av felles interesse på bakgrunn av regionale lister innen 30. september i år. Senere vil slike lister lages annethvert år.

Kilde: Lexology

Nettutbyggingen i og mellom EU-landene går altfor tregt til å ta imot all den fornybare kraften som EU-landene planlegger å bygge ut. Blant annet derfor har EU-kommisjonen utarbeidet nye retningslinjer for såkalt transeuropeisk infrastruktur (se faktaboks).

Retningslinjene gir kriterier for å finne fram til prosjekter av felles europeisk interesse, altså prosjekter som er positive for to eller flere land.

Kostnadsfordelingen, for eksempel ved byggingen av en ny kabel eller en annen nettforsterkning, skal i utgangspunktet beregnes ut fra hvem som får nytte av investeringen.

Dersom de involverte landene ikke blir enige om kostnadsfordelingen på et infrastrukturprosjekt, skal sammenslutningen av europeiske energiregulatorer (Acer) ta endelig beslutning og pålegge nasjonale tariffer i henhold til dette.

Les også: EU vil fjerne kraftlinjehøring

NVE advarer

Problemet er bare at Norges energiregulator, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ikke er med i Acer, og det er ennå ikke avklart hvordan Norge skal forholde seg til byrået.

Det sitter nemlig langt inne for den rødgrønne regjeringen, og spesielt Senterpartiet, å underkaste seg Acer og andre lignende byråer i Brussel.

I et høringsinnspill til Olje- og energidepartementet (OED) advarer NVE mot at Norge kan bli sittende igjen med en for stor del av regningen.

«Acer har myndighet til å avgjøre kostnadsallokeringen mellom berørte land som skal legges til grunn for investering i en PCI [prosjekt av felles interesse, journ. anm.] Acer kan treffe vedtak om det dersom nasjonale reguleringsmyndigheter ber om det eller ikke blir enige om kostnadsallokeringen mellom landene. Dette er problematisk for Norge, og må eventuelt løses av EØS-komiteen dersom forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen», skriver NVE.

Sensitive kostnader

Sintef advarer også mot det samme i sitt høringsinnspill, og viser til at kostnadsfordelingen skal beregnes via numeriske simuleringsmodeller.

Problemet med å bruke slike simuleringsmodeller er at det da må gjøres en rekke forutsetninger om hvordan ulike faktorer ved kraftmarkedet utvikler seg.

Sintef påpeker at beregningsmetodikken er svært sensitiv med hensyn til hvilke forutsetninger som legges til grunn.

«Det vil derfor være hensiktsmessig, og i norske interesser, at infrastrukturprosjekter som har betydelig innflytelse for det nordiske kraftmarkedet fortrinnsvis analyseres med modeller som er utviklet spesielt for dette markedet», skriver Sintef.

Les også: Norsk gasskraft taper mot sol og vind i Tyskland

Industri Energi advarer

Spesialrådgiver Geir Vollsæter i fagforbundet Industri Energi advarer mot at Norge skal underkaste seg Acers myndighet til å bestemme kostnadsfordelingen på felles prosjekter Norge er med i, uten at Norge får være med å bestemme.

– Jeg mener dette ville være meget alvorlig for Norges mulighet til å bestemme over egen infrastruktur, sier Vollsæter til Teknisk Ukeblad.

Seniorrådgiver Jon Sagen i NVE sier direktoratet er enig med Sintef i at ulikheter i kraftsystemer og i produksjonsteknologi som påvirker nytte og kostnader på nettanlegg bør tas hensyn til i kost/nytte-beregninger.

Men han understreker at modellen for hvordan investeringskostnadene skal fordeles mellom aktørene og medlemslandene ikke er avklart.

Han påpeker også at Norge har muligheter til å komme med sitt syn selv om NVE ikke er medlem. Ifølge Sagen deltar nemlig NVE nemlig aktivt som observatør i arbeidsgrupper i Acer på dette området.

– Selv om vi ikke er medlem, har vi en viss erfaring for at vi gjennom uformell deltakelse har gjennomslagskraft for faglige vurderinger basert på norske og nordiske forhold.

Ønsker integrasjon

Men når det kommer til kostnadsfordeling, kan man vel risikere at de setter hardt mot hardt og trumfer gjennom at Norge må ta en større del av regningen enn vi selv mener det er grunnlag for?

– Vi legger til grunn at vedtak vil bli fattet på bakgrunn av ikke-diskriminerende kriterier og at aktørene skal behandles objektivt. Jeg vil ikke spekulere i sannsynligheten for at norske synspunkter ikke får gjennomslag, sier Sagen.

På spørsmål om hvor viktig et fullverdig Acer-medlemskap er for NVE, svarer Sagen at direktoratet ønsker en så integrert deltakelse i Acer som mulig innenfor rammen av EØS-avtalen.

OED ønsker ikke å svare på spørsmål om saken, utover å gi følgende kommentar:

«Departementet vurderer nå spørsmålet om EØS-relevans. Forordningen vil bli prosessert på vanlig måte i EØS».

Les også:

EU kan tvinge Norge til nettutbygging  

Dette bølgekraftverket dukker unna stormen

Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner