Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Norsk olje-og gassnæring og regjeringen har drevet omfattende lobbyarbeid for å få endret deler av den nye loven om metanutslipp som nå er til behandling i EU.
Ifølge Kommisjonens forslag, som ministerrådet i stor grad sluttet seg til, skulle kontroll av såkalte flammetårn på olje- og gassplattformer gjøres manuelt. Dette skulle skje så ofte som én gang i uken, mente Kommisjonen.
Rådet mente at det holdt med én gang i måneden. Det ville likevel bety omfattende driftsstans i en tid da EU-landene tørster etter gass fra Norge for å erstatte bortfallet av russisk gass.
Flammetårn brukes til såkalt fakling, der en brenner opp overskuddsgass. Dette er en del av sikkerhetssystemet på olje- og gassinstallasjoner og raffinerier.
En slik manuell kontroll ville ført til at driften på plattformene måtte stanse. Hyppig stans og oppstart ville også føre til økt utslipp av CO2, i følge Offshore Norge.
Går Norges vei
Ministerrådet og Europaparlamentet er nå i sluttspurten av forhandlingene om den endelige teksten. Ifølge et lekket dokument, som Energi og Klima har sett, har det spanske EU-formannskapet fått tilslutning til et kompromiss om at disse kontrollene kan utføres elektronisk/automatisk. Dette er i tråd med oljenæringens syn, og det er også i samsvar med det flertallet i Europaparlamentet ønsket seg.
Oljenæringen i Norge har fått støtte fra sine europeiske bransjeorganisasjon, og den norske regjeringen har aktivt forsøkt å påvirke EUs organer. Denne loven (forordningen) er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. Olje- og energidepartementet har tidligere uttalt til Energi og Klima at Norge vil vurdere EØS-relevans når den endelige lovteksten foreligger.
Strenge regler for utslipp
Men det finnes andre kontroversielle ting som Rådet og Europaparlamentet forhandler om. Metan er mye farligere for klima enn CO2. EU importerer 80 prosent av all sin fossile energi.
Generelt ønsker Europaparlamentet å skjerpe forslagene til regler for utslipp av metan, mens Ministerrådet (medlemslandene) legger seg tettere opp til Kommisjonens forslag. Parlamentet vil ha strengere bindende målsettinger. Det vil også pålegge dem som skal eksportere olje, gass og kull til EU å dokumentere at de følger EUs strenge regler for metanutslipp. Medlemslandene og Kommisjonen vil ikke være så tøffe. Nå er man inne i sluttspurten av disse forhandlingene om den endelige lovteksten. Forhandlingene mellom Europaparlamentet og Rådet med Kommisjonen som bisitter kalles trilog.
Dette er en av de lovene som er med i «Fit for 55», lovpakken som skal sikre at EU kutter 55 prosent av utslippene innen 2030, målt i forhold til 1990-nivå.
Initiativ fra COP26
Den metanforordningen som EU nå er inne i sluttbehandlingen av, er en oppfølger av initiativet som USA og EU tok under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i 2021. Der var det i alt 100 land som sluttet seg til målsettingen om å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030, målt ut fra utslippsnivået i 2020.
Foreløpig er det satt en frist om å enes om dette i løpet av de nærmeste ukene. Det betyr at denne loven kan tre i kraft i løpet av året eller tidlig neste år.
Splittet EU skal sette mål for utslippskutt i 2040
