Ortofoto av Smestad i Oslo og omegn.
Ortofoto av Smestad i Oslo og omegn. (Skjermbilde: Kartverket)

Eiendom Norge, fortettingsområder og småhusplanen 

Etterlyser mer politisk vilje til fortetting

Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge er overrasket Høyres defensive holdning til fortetting.

  • Bygg

– Jeg synes at Høyre har skuffet meg litt i opposisjon i Oslo-politikken. De har gått fra å være et offensivt parti når det gjelder boligbygging i hovedstaden til å bli et litt for defensivt parti, det overrasker meg.

Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge retter en kritisk pekefinger mot Høyres holdning til den nylig reviderte småhusplanen for Oslo. Høyre, og Venstre, ville da de satt med byrådsmakten i Oslo fortette i byens villastrøk.

De samme partiene vil i opposisjon ta Nedre Grefsen og Smestad ut av kommunens liste over definerte fortettingsområder og heller bevare strøkene som villastrøk. Det reagerer Dreyer på.

– Men de har snudd i en del viktige områder i byen når det gjelder fortetting av knutepunkt, som jeg er forundret over at de gjør, sier lederen av Eiendom Norge til TU Bygg.

Smestad

– Er det spesielt Smestad du tenker på?

– Ja, Smestad er et typisk eksempel på det, svarer Dreyer.

– Hvordan leser du da den politiske viljen til å bygge i Oslo fremover?

Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge er kritisk til Høøyres manglende vilje til å fortette.
Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge er kritisk til Høyres manglende vilje til å fortette. Foto: Johnny Vaet Nordskog

– Det er et veldig godt spørsmål. Det er det egentlig veldig mange av oss som lurer litt på det, og jeg tror det er veldig vanskelig å lese. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sa i valgkampen for tre år siden sa at han skulle regulere 100.000 boliger i Oslo. Vi er fryktelig langt unna det. Samtidig reguleres det et bra antall i forhold til hva andre har klart før ham, sier Dreyer, og fortsetter:

– Man kan få litt ros og kjeft samtidig, for det kan blir vesentlig bedre, jeg tror at der er nøkkelen. Det er enda mer regulering som skal til for å ha nok tomteareal til utvikling over flere områder i byen samtidig, istedenfor å konsentrere det «i kladder» sånn som Bærum. Å utvikle alt på ett sted samtidig, det klarer ikke markedet å ta imot, sier han.

Les også

Uforstående

Fraksjonsleder Pia Farstad von Hall (H) i byutviklingskomiteen stiller seg uforstående til Dreyers kritikk og mener den er uberettiget. Høyre-politikeren skrev blant annet i september i fjor at «småhusområdene skal bestå i hele Oslo for å ta vare på mangfoldet. Oslo har nemlig plass nok!»

Pia Farstad von Hall er fraksjonsleder i byutviklingskomiteen og leder av Oslo Høyres Kvinneforum. Foto: www.sturlason.no

– At vi vil bevare småhusområder, er ikke noe nytt. Vi har stått på kommuneplanen fra 2015, men i fjor høst tok vi ut Nedre Grefsen og Smestad fra denne fortettingen. Det er helt marginalt hva vi kan bygge av nye boliger i disse områdene. Det er få småhus igjen i Oslo, og alt som er bygget av nytt de seneste årene i Oslo, er leiligheter, sier von Hall.

Hun mener at som følge av anslag for lavere befolkningsvekst i Oslo, dekkes boligbehovet mer enn tilstrekkelig av nye boliger i eksisterende industri- og transformasjonsområder.

– Det vi har vært kritiske til, er byrådets regulering av nye boliger. Så langt i år har vi fått oversendt regulering for 350 nye boliger, og det er langt unna deres ambisjon om 5000 årlige nye boliger i Oslo.

Småhusplanen

  • Småhusplanen fra 2013 for Oslo regulerer utbygging og fortetting i store områder. Den omfatter rundt 29.000 eiendommer og om lag 16 prosent av byggesonen i Oslo.
  • Planen fra 2013 strammet inn reglene på flere områder, med absolutte krav til størrelse på grøntområder. Parkeringskjellere ble i praksis forbudt på flate tomter og dermed plass til færre nye boliger på den enkelte eiendom.
  • En rekke småhusområder ble under den politiske revideringen i juni foreslått skjermet. Det gjelder Nedre Grefsen, Borgen og Nydalen vest. I tillegg skjermes småhusgatene i Nydalen øst, en klynge med hus på Montebello, samt noen områder på Røa/Hovseter.
  • Det gjøres mindre endringer i knutepunktfortetting ved noen T-banestasjoner, Risløkka og Karlsrud tas ut, mens Sinsen og kraftstasjonsområdet på Montebello kommer inn.

Lavere befolkningsvekst enn ventet

Dreyer mener deler av småhusplanen viser at det er politisk vilje til gjennomføring og å ta upopulære beslutninger.

– Samtidig er det klart at vi etterlyser en vilje til ytterligere fortetting og mer ambisiøst når det gjelder høyder og fortetting og så videre. Politikerne har en god vilje generelt, men når de kommer inn i den konkrete gjennomføringen, er det den som det av og til har sviktet, sier han.

– Mener du at det er en noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger i Oslo?

– Vi ser at bruktmarkedet har gått veldig bra på antall transaksjoner, og så  kommer nyboligmarkedet i kjølvannet av det. Men vi er ikke tilbake til det nivået vi var på i 2015 og 2016, og det er en treghet i markedet.

Et faresignal for boligbyggerne i hovedstaden er at SSB nylig tok ned anslaget for befolkningsvekst i Oslo ganske betydelig. Blant annet tror byrået at Oslo ikke når 800.000 innbyggere før i 2037, mot tidligere anslåtte 2030.

Les også

Boligbehov i Stor-Oslo

– Er det et signal boligbyggerne bør ta på alvor?

– Ja, definitivt. Vi har egentlig sagt det ganske lenge at disse befolkningsfremskrivningene fra 2016 er utdaterte, det kommer ikke til å skje. Vi så det på de revideringene som kom, det var en kraftig korreksjon nedover. Det gjør noe med boligbehovet, som blir vesentlig lavere. Men nå har det ikke vært et generelt problem i Norge at vi har bygget for mye, det har heller vært det motsatte. I en by som Oslo er boligbyggingen fortsatt ganske lav, sier Dreyer

Han vil ikke ha noen sterk formening om hva som er et naturlig nivå for boligbyggingen i Oslo fremover. Det er Prognosesenteret som går mest i dybden på å måle dette.

– Vi synes kanskje de har vært litt ambisiøse når det gjelder hva som har vært behovet der ute. 4000-5000 nye boliger i året bør skape en ganske god balanse i markedet, men Oslo kan ikke sees isolert. Oslo må sees sammen med Akershus, det er Stor-Oslo som er regionen. Når du ser totaliteten i dette, er det fremdeles behov for å bygge mye i deler av Stor-Oslo, mener Dreyer.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå