Vulkaner på Island

Etter 800 år er det igjen liv i islandsk vulkansone

Det rumler under bakken utenfor Islands hovedstad Reykjavik, der magmastrømmer stiger mot overflaten. Men forskerne sliter med å spå om et vulkanutbrudd er nær.

Island har rundt 130 vulkanske fjell og rammes regelmessig av vulkanutbrudd. Her nyter folk naturen ved vulkanen Katla.
Island har rundt 130 vulkanske fjell og rammes regelmessig av vulkanutbrudd. Her nyter folk naturen ved vulkanen Katla. (Foto: AFP)

Det rumler under bakken utenfor Islands hovedstad Reykjavik, der magmastrømmer stiger mot overflaten. Men forskerne sliter med å spå om et vulkanutbrudd er nær.

Vulkanologer følger nå nøye med på aktiviteten i det månelignende landskapet rundt Keilir-fjellet, rundt 30 kilometer sørvest for hovedstaden.

Island har vært i beredskap siden øya de siste ukene har blitt rokket av en serie jordskjelv som knyttes til voksende underjordiske magmastrømmer i det geotermiske Krýsuvík-området.

Et utbrudd ble i forrige uke ansett som sannsynlig.

Men det har foreløpig latt vente på seg, og mange tviler nå på om vi vil se et utbrudd i nær framtid. Seismolog Thorbjorg Agustsdottir ved det islandske forskningsinstituttet GeoSurvey (ÍSOR) understreker likevel overfor AFP at faren langt fra er over.

– Slike ting som dette må alltid tas på alvor fordi situasjonen kan endre seg svært raskt, sier Agustsdottir.

Les også

Titusenvis av skjelvinger

Island har rundt 130 vulkanske fjell og rammes regelmessig av vulkanutbrudd. I april 2010 førte et utbrudd i vulkanen under Eyjafjallajökull til at flytrafikken over det meste av Europa ble lammet.

I Krýsuvík-området har det ikke vært utbrudd siden 1100-tallet, mens det siste utbruddet på Reykjanes-halvøya var i år 1240.

De første tegnene til at området igjen hadde våknet til liv, ble registrert for et drøyt år siden. Men det var først da et stort jordskjelv målt til 5,7 i styrke ble registrert 24. februar at forskere forsto at noe stort kan være i gjære.

Siden da har Islands meteorologiske institutt (IMO) registrert over 34.000 skjelvinger på halvøya, det høyeste tallet siden målingene startet i 1991.

Etter et opphold på to dager intensiverte aktiviteten seg igjen natt til onsdag.

– Vi har lært at dette kan gå gjennom flere faser, men dette er et veldig høyt aktivitetsnivå for i år, sier koordinator for vulkansk sikkerhet Sara Barsotti ved IMO.

Nærmer seg overflaten

De siste målingene viser at magmastrømmene befinner seg en kilometer under jordens overflate.

– Det er veldig grunt. Magmaen kommer trolig fra en kilde på åtte til ti kilometers dybde, og muligens på opptil 20 kilometer eller mer, sier vulkanolog Thorvaldur Thordarson ved universitetet på Island.

Å spå utviklingen er vanskelig ettersom vulkansonen har vært rolig i flere hundre år. Dermed har forskerne lite å gå på når det gjelder å tolke de seismiske signalene.

– Vi vet ikke hvordan magmasystemene på Reykjanes-halvøya ser ut før et utbrudd. Hvilke signaler er assosiert med det? Hvor lang tid tar det? Dette vet vi ikke, fordi vi aldri har hatt mulighet til å måle det, sier Thordarson.

Langvarige utbrudd

Dersom et utbrudd finner sted, vil det trolig skje i en seismisk sprekk mellom Keilir-fjellet og Fagradalsfjall-fjellet. Området er ubebodd, og et utbrudd anses ikke å være en trussel for folks liv.

Et utbrudd vil også i hovedsak bestå av et begrenset lavautbrudd og relativt lite aske, forteller geofysiker Páll Einarsson ved universitetet på Island.

– Utbruddene i denne vulkansonen er stort sett ganske rolige. Dette er lavastrømmer som ofte ikke er så store, sier Einarsson.

Men utbruddet kan bli langvarig. Den siste vulkanske aktiviteten i området varte i tre århundrer, og mange av utbruddene pågikk i tiår.

– Vi kan være på vei mot en ny utbruddsperiode, sier Thordarson.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå