Et signalbygg for byggteknisk innovasjon: Halverte utslippene av klimagasser

Kåringer av hvilket nybygg som er Norges mest klimavennlige, har lite for seg ettersom ethvert bygg er forskjellig avhengig av formål og bestilling. Likevel – Nordens første klimahus i Botanisk hage er bokstavelig talt et utstillingsvindu for byggteknisk innovasjon.

– Vi som brukere er veldig godt fornøyd. Det er et godt hus å være i, sier daglig leder Brita Slettemark da Teknisk Ukeblad får en omvisning.

Som alle andre offentlige bygg er Klimahuset også stengt for tida. Kronprins Haakon skulle egentlig åpne bygget 26. mars i fjor, men hele det store arrangementet måtte utsettes på grunn av pandemien. Kronprinsen var på plass da bygget endelig åpnet 16. juni.

– Sommeren og høsten gikk bedre enn forventet. Vi hadde 18.500 personer på besøk fram til november da vi måtte stenge igjen. Spesielt hyggelig var det at mange skoleklasser kom hit for å skaffe seg kunnskap om klimaendringene, forteller Slettemark.

– Godt hjulpet av pandemien

For Klimahuset er spesielt lagt til rette for ungdom i alderen 14 til 16 år. Her er det lagt opp til ulike avdelinger hvor ungdom, men gjerne også voksne eller barn i følge med voksne, kan få ta stilling til ulike scenarioer avhengig av hvordan man håndterer utslippene av klimagasser. Eller hvordan man selv kan påvirke utslippene gjennom egne valg.

– Vi ble paradoksalt nok også godt hjulpet av pandemien da vi fikk ansvaret for ca. 50 arrangementer som skulle vært holdt på Arendalsuka i august. Vi har plass til 140 personer i atriet når det ikke er avstandsbegrensning og vi ser på huset som en organisme – her skal utstillinger og arrangementer spille på samme lag, sier Slettemark som gjerne stiller som vert for næringslivsseminarer, debatter, foredrag og lanseringer av bøker. Flere av de mange klimarelaterte bøkene i fjor høst ble lansert her.

Forbilde

Historien om Klimahuset startet med at eieren av Umoe, Jens Ulltveit-Moe, ville sponse byggingen av et nytt veksthus i Botanisk hage for flere år siden. Av ulike grunner droppet han planen om å bidra til et veksthus og satset på et klimahus i stedet. Det er finansiert med gaver. Umoe har bidratt med 70 millioner, mens regjeringen gjennom sin gaveforsterkningsordning har bevilget 20 millioner. I tillegg har Klimahuset samarbeidspartnere, sponsorer og søker om ekstern støtte.

– Selve bygget er en egen del av utstillingen. Vi prøver også å drifte det så miljøvennlig som mulig, sier Slettemark.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Sveits bygger 500 kilometers tunnel for autonom transport

Hun kan berette om stor entusiasme fra alle aktører under byggeprosessen. Målet var hele tiden å finne fram til innovative byggtekniske løsninger. Det starter med at man la av jordsløyfer under betongplaten – disse gir kjøling om sommeren og varme om vinteren. Tilsammen produserer bygget mer energi enn det forbruker på årsbasis. Overskuddsenergien tilføres nabobygget, Brøggers hus, rehabilitert geologisk museum som nå bygges helt om og der de ansatte på Klimahuset også skal ha sine kontorer.

– Klimahuset er blitt ett av få plusshus i Oslo og er nå et av våre forbildeprosjekter, sier programleder Stein Soknes i Futurebuilt til Teknisk Ukeblad. Han viser til at energianalysen er gjort av ingeniørselskapet Erichsen Horgen, men framhever at veldig mange av de klimavennlige løsningene ligger i arkitekturen som er gjort av Lund Hagem arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo.

Les også

Dette pulveret kan bli milliardindustri

Spesiell betong

– Jeg vil også framheve bruken av ekstrem lavkarbonbetong. Målet var betong klasse A, men her har vi klart å få fram en klasse over det igjen eller andre generasjon klasse A. Dette fikk vi til ved å bruke slaggbetong i stedet for flyveaske fra kullkraftverk.

– Er det klimavennlig å frakte slaggbetong eller flyveaske fra utlandet for å produsere betong i Norge?

– Det blir nok et beskjedent utslipp, men verken slagg fra jernproduksjon eller flyveaske er varige løsninger, de kan bare brukes inntil vi får karbonfri betongproduksjon.

Anleggsleder Anne Ihle i Veidekkes datterselskap Seby som hadde byggeledelsen, sier til TU at det ble gjort flere tester med betongen, men at det var vanskelig å få den glatt med flyveaske i sementen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Det lot seg ikke gjøre med det uttrykket på gulvet som var bestilt. Skedsmo Betong har nylig begynt å bruke en ny type sement som reduserer CO₂-utslippet mer enn vanlige miljøsementer. I denne brukes slagg fra stålindustrien, såkalt CEM III/B. Så vidt jeg vet har ikke denne blitt testet med stålglatting i Norge tidligere, sier Ihle. Hun legger til at denne betongen er noe dyrere og krever mer tildekking og at herdeprosessen krever oppvarming om det er litt kaldt ute.

Halvparten av utslippene

Daglig leder Lars Haagen Børrud i Skedsmo Betong opplyser til TU at de får betongen fra sementprodusenten Schwenk, men at de igjen henter stålslagg  og flyveaske fra Tyskland-

–Transporten hit til Skedsmo er medregnet i klimagassregnskapet og alt er listet opp i EPD-Norge, Næringslivets Stiftelse for miljødeklarasjoner.

Beregninger som miljørådgivningsselskapet Erichsen & Horgen har gjort viser at energibruk, avfall, vannforbruk og klimagassutslipp for 1 kubikkmeter betong gir 115 kg CO₂/m³ – halvparten av det som er vanlig for betong klasse A med flyveaske.

– Sluttresultatet med stålglatting ble veldig fint og mange har spurt om hvordan vi har fått det til, sier Ihle.

Les også

Regnbed

Stein Soknes fremhever også løsningen for å håndtere sitt eget overvann. I hagen rundt huset er det etablert et regnbasseng med et bed av planter som er typisk for naturtypen flomskogsmark, for eksempel lyssiv.  Disse massene er hentet av gartnerne i Botanisk hage fra et jernbaneprosjekt i Barkåker i Vestfold. Overvannet føres ned fra taket i form av en utspyler, hele prosessen er dermed synlig for publikum.

Klimahusets amfi har fått blanke takplater av resirkulert stål. Dette har ca. 70 prosent mindre CO₂-utslipp enn nytt stål.

– Da takplatene skulle lages, la man seg ned på marken utenfor her for å studere bladverket i trærne. Man har forsøkt å gjenskape mønsteret dette gav i utformingen, forteller Slettemark.

De trærne som måtte hogges ned da huset skulle bygges er gjenbrukt, blant annet ved at stokker er kuttet og brukt som stubbekrakker i noen av rommene.

Begrenset solceller av klimahensyn

Klimahuset er bygget etter standarden ZEB O minus EQ, det vil si at byggets produksjon av fornybar energi kompenserer for utslipp til drift. Klimagassregnskap ble benyttet som prosjekteringsverktøy gjennom hele byggeprosessen. Arkitektene har tegnet huset slik at solcellene som er integrert i taket kan fange så mye solenergi som mulig. Taket stikker ut mot trærne for de skal kunne kaste skygge på vindusglassene, slik at man sparer strøm til kjøling om sommeren.

– Bruk av solcellepaneler har positiv innvirkning på energiregnskapet, men har et uforholdsmessig høyt klimagassutslipp under produksjon. Dette gjør at man kan stille spørsmål ved hvor klimavennlig denne løsningen faktisk er i Norge, skriver Futurebuilt i sin rapport om erfaringene. Av den grunn er den delen av taket på Klimahuset som ikke er egnet for solinnstråling dekket med takplater helt like i estetisk uttrykk, men uten solceller.

Her heter det også at det viktigste tiltaket for å nå målet var valg av lokasjon nær T-banestasjonen på Tøyen, slik at det ikke var nødvendig å opparbeide nye parkeringsplasser i området. Byggeplassen var fossilfri.

Bygget har bæresystem i limtre og dekke i massivtre, alle vegger og tak utenom amfiet er også i treverk.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 1/2021.

Les også