Tek-gigantene er ikke så opptatt av grønn energi lenger. Nå handler alt om tempo. Å bygge datasenter raskest. Å drive flest mulig mikrobrikker, om det så skjer med gasskraft. I USA tas til og med brukte jetmotorer i bruk som kraftverk for datasentre.
For noen år siden het det «grønne datasentre», og fornybar energi var hovedgrunnen til å velge Norge som vertsland. Denne uken slapp de amerikanske tek-gigantene nye bærekraftsrapporter, som er fulle av KI-formede hull:
- Amazons utslipp fra kjøp av strøm økte med 34 prosent.
- Googles utslipp fra strømkjøp gikk ned, men utslippene fra resten av driften økte med 20 prosent.
- Microsoft vurderer å gå bort fra løftet om å matche alt strømforbruk med kjøp av utslippsfri energi, fordi de vil bygge flere datasentre.
«Må bruke gassen selv»
Pågangen fra datasentre i USA og Asia har ført til leveringskø for gassturbiner i hele verden.
Norge har i dag ett gasskraftverk, på gassanlegget på Melkøya. Men tro ikke at gassuget ikke kommer hit: I Norge er det nå søkt om over 80 terawattimer (TWh) strøm til datasentre. Vindkraft på land vil vi ikke ha, og havvinden står i fare for å ryke.
Derfor er det ikke en dristig spådom at ropet om gasskraft kommer også hit. Jeg har allerede hørt en stor datasenter-aktør si at det må til.
Hovedargumentet var at det er vanvittig å sende norsk gass til Europa, så de kan forsyne datasentre med gasskraft der, i stedet for å bruke den selv.
Billigere gasskraft fra Jens?
Det er fullt lovlig å bygge gasskraftverk i Norge. Én grunn til at det ikke gjøres, er at det koster mer enn for eksempel vindkraft. Men penger har datasenter-aktørene tydeligvis mye av for tiden.
Kanskje vil prisen gå ned, for eksempel hvis finansminister Jens Stoltenberg (Ap) får viljen sin om å fjerne CO2-avgiften for bransjer som også kjøper utslippskvoter. Det inkluderer gasskraftverk.
Gasskraft er politisk kontroversielt og har allerede felt én regjering: Regjeringen Bondevik nektet å bygge gasskraftverk uten rensing på Kårstø i år 2000 – og ble felt av Jens Stoltenberg.
I valgkampen i fjor begynte Frremskrittspartiet å mase om gasskraft på vegne av oljebransjen, som ikke hadde bedt om det. Nå er videre elektrifisering avlyst.
Diesel som back-up
Datasentrene kommer nok til å snakke for seg selv. Og enn så lenge ser det ut til at de har regjeringens øre.
Hva kommer regjeringen til å svare hvis ropet om gasskraftverk kommer? Det er ikke godt å spå. Så langt ser de ut til å være besnæret av selskapenes vyer om datasentre som framtidens industri.
Regjeringen har så langt ikke stilt særlige krav til næringen. Det er ingen regler som hindrer krypto. Ingen regler som hindrer hundrevis av dieselaggregater som back-up. Ingen krav til batterier, solceller på taket eller til utnytting av spillvarme.
CO2-fangst fra dag én
Det ble i fjor levert to søknader om å bygge gasskraftverk med CO2-lagring i Norge: Ett i Hammerfest og ett i Nærøysund. Riktignok ikke for å gi strøm til datasentre. I utgangspunktet.
I 2006 fikk Statoil bygge gasskraftverk på Mongstad, med krav om CO2-fangst fra 2014. Men like før man kom dit, la den rødgrønne regjeringen ned hele CO2-fangstprosjektet.
De som nå heier på gasskraftverk i Finnmark og Trøndelag, må passe på at det faktisk blir CO2-fangst fra dag én denne gangen.
Hydrogen-skuta synker
