Utslippene på norsk sokkel har gått ned 27 prosent på ti år. Mye takket være at Norge har en CO2-avgift på toppen av EUs klimakvoter. Det har gjort elektrifisering lønnsomt, og 39 plattformer har fått kraft fra land.
Likevel vil regjeringen utrede å fase ut CO2-avgift på sokkelen. Det er uvanlig at Finansdepartementet takker nei til milliarder inn i Oljefondet. Men tre ting trumfer:
- Folkelig motstand mot elektrifisering
- Høy pris på utslipp kan føre til at felt blir stengt ned tidligere enn de ellers ville ha blitt
- Den samfunnsøkonomiske læreboka sier at dobbel virkemiddelbruk er feil
Bare et mål
Småpartiene fikk gjennomslag for å øke CO2-avgiften på sokkelen neste år. Regjeringen skal også legge frem et mål for opptrapping av CO2-pris på sokkelen frem til 2035.
Betyr det at regjeringen legger vekk sin utredning av å fjerne avgiften? Neppe.
På vei gjennom Stortingets vandrehall på onsdag, fikk jeg spurt finansminister Jens Stoltenberg om dette.
Aker BP-sjefen: – Jeg er stor fan av elektrifisering
Stoltenberg begynte straks å pirke på ordlyden i vedtaket. Det står ikke at avgiften skal økes, det står et mål for opptrapping. Og det står ikke CO2-avgift, det står CO2-pris. Det betyr avgift og kvoter samlet.
Så fikk jeg beskjed om å sende spørsmålet på epost.
Som i Kongen befaler
Dette bringer fram minner fra Stoltenbergs rødgrønne regjering, der SV og Sp måtte passe på som smeder for å få det de (trodde de) hadde blitt lovet.
Å forhandle med Arbeiderpartiet, er som å delta i Kongen befaler. Det handler ikke om hva som står i oppgaven, men om hva som ikke står der, og hvordan du kan tøye det.
Samtidig som småpartiene satt og kjempet gjennom vedtaket om opptrapping på tirsdag, svarte Stoltenberg på et skriftlig spørsmål fra MDG.
Faktaboks for nerder
- Regjeringen har sagt at klimakvoter og CO2-avgift til sammen skal bli 2400 i 2030, og 3400 kroner i 2035. Det tilsvarer målet for det generelle avgiftsnivået for utslipp under .
- Fordi prisutsiktene for neste år uansett lå over dette nivået, foreslo ikke regjeringen noen økning i 2026. Men etter budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt øker avgiften likevel med 135 kroner per tonn CO₂.
- I de siste dagene med forhandlinger med SV og MDG, kom også følgende verbalforslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem et mål for opptrapping av CO2-pris på sokkelen frem til 2035.»
- Ifølge statsbudsjettet vil Energidepartementet sette i gang en ekstern utredning av hvilken effekt den kan få for verdiskaping, leveranser av olje og gass og utslipp.
Kilder: Statsbudsjettet og budsjettforliket mellom Ap, Sp, Rødt, SV og MDG
Der minner han om at høy karbonpris kan gjøre at felt blir stengt ned tidligere enn de ellers ville ha blitt, og at Energidepartementet skal få dette utredet.
Bekymringen for at det skal ligge igjen olje og gass i stengte felt, piplet fram også i fjorårets budsjett.
Vil stoppe elektrifisering
En annen grunn til at Ap-regjeringen vil fjerne avgiften, er at den fører til elektrifisering. Og det har blitt upopulært.
.png){kind=logo}
Det pågår nå en andre omkamp om elektrifisering av Melkøya i Stortinget. Frykten er at gassanlegget skal støvsuge Finnmark for strøm. Det gjør ikke saken bedre at regjeringens plan er å bygge vindkraft og nye kraftlinjer, attpåtil i samiske områder.
Også i Trøndelag har det vært stor motstand mot å gi strøm til plattformene på Haltenbanken.
På papiret er det nå flertall på Stortinget for å stoppe videre elektrifisering av sokkelen. Hvis man kutter CO2-avgiften, vil det stoppe seg selv.
Seks grep vil gi norske maritime aktører et konkurransefortrinn
Rammer CO2-fangst?
Man skulle kanskje tro at oljebransjen har presset på for dette, men ingenting tyder på det. Tvert imot har bransjen hittil virket fornøyd med forutsigbarheten i at CO2-prisen har vært satt for mange år framover.
Ap anklager andre partier for å skape uforutsigbarhet om Melkøya, men vil plutselig fjerne en avgift som har bidratt til å gjøre investeringer lønnsomme.
Equinor utreder nå landstrøm til Grane/Balder. Det kan kutte 380.000 tonn CO2 årlig. Prosjektet er marginalt. Hvordan vil det se ut uten CO2-avgift?
CO2-prising var også grunnen til at CO2-lagring på Sleipner ble lønnsomt. I 2021 sa Equinor til TU at de hadde spart sju milliarder i kvoter og avgift på dette.
«Ingen klimaeffekt»?
I Stortinget på onsdag sa statsminister Støre at CO2-avgiften skal gjelde, og at den doble virkemiddelbruken er et kraftig signal om å redusere utslipp.
Men i statsbudsjettet skriver regjeringen at å fjerne avgiften vil gi en mer effektiv klimapolitikk, fordi avgift i tillegg til kvoter «har begrenset eller ingen klimaeffekt».
Da forutsetter man at alle kvotene som norske oljeselskaper sparer, går til å slippe ut mer et annet sted. Slik er det heldigvis ikke.
Overskuddskvoter samles i en pott som gradvis kuttes. i EU har falt med . Tyskland fyrer ikke opp igjen kullkraftverkene fordi Norge stenger gassturbiner.
Holder fast på utredning
Fredag fikk jeg et slags svar på eposten til Stoltenbergs folk. Det var én setning, et sitat fra statsbudsjettet:
«Departementet vil sette i gang en ekstern utredning av effekten av den doble virkemiddelbruken» etc.
Mange trodde nok at CO2-avgiften var trygg da regjeringen skrev at klimaavgiften vil bli trappet opp i samme tempo helt til 2035.
Men som i Kongen Befaler: Det står ikke at det skulle gjelde på sokkelen.
Equinor vil droppe to nye kraft fra land-prosjekter
