Store mengder ny kraft, direkte inn i det dyreste strømprisområdet i Norge. Det var lovnaden da regjeringen og Ventyr signerte kontrakten om utbygging av Norges første havvindpark; Sørlige Nordsjø II.
Staten la 23 milliarder kroner i potten og skulle få 6,6 TWh havvind tilbake. Det er nå to år siden. I mellomtiden har prisene økt, og det kommer stadig mer urovekkende nyheter fra Ventyr.
I mars skrev EnergiWatch at Ventyr har utsatt leveransene av både transformator og omformersystem. Og fredag meldte nettstedet at oljegiganten BP vil kvitte seg med hele prosjektet hvis dagens vilkår blir stående.
Hvordan kunne de by så lavt?
Helt fra starten har mange lurt på hvordan Ventyr kunne legge inn et så lavt bud bud på Sørlige Nordsjø II. Ingen andre greide å regne det hjem, ikke engang Equinor/RWE-partnerskapet.
Ventyr selv sier at det handler om prisvurderinger og teknologivalg. For eksempel utelukker de ikke å bruke kinesiske turbiner.
Selskapet mener også at de har mer erfaring enn konkurrentene. Parkwind har bygget flere havvindparker i Nordsjøen.
Men det har også blitt spekulert i om Ingka er villige til å betale overpris for å skaffe nok grønn strøm til driften av IKEA. Eventuelt ta et tap i første prosjekt, bare for å komme seg inn på norsk sokkel.
Hvem er Ventyr?
- Var i utgangspunktet eid av Parkwind, Jera og IKEAs investeringsselskap Ingka.
- Parkwind er et belgisk havvind-selskap, som i ettertid har blitt kjøpt av partneren Jera; Japans største energiselskap.
- Også det britiske oljeselskapet BP er nå med i konsortiet.
Det samme skjer i Tyskland
BP og Jera er i en lignende situasjon i Tyskland, der de vant en havvind-auksjon sammen med franske Total i 2013. Også der stusset mange over lønnsomheten.
Nå prøver selskapene å overtale den tyske staten til å stanse mer utbygging i samme område, for å unngå «skygging» – altså at vindturbiner demper vinden for hverandre.
Den tyske havvindbransjen jobber også for at selskapene skal kunne levere tilbake ubrukte havvind-områder uten å betale milliardbøter.
Så langt har myndighetene bare svart at alle byggeplaner var kjent da selskapene la inn bud, og at bøtene må betales.
Kjøper eksklusiv reforhandling?
Både i Tyskland og Norge er det vanskelig å endre betingelsene etter at konkurransen er over: Både konkurrentene og kan komme til å protestere hvis spillereglene endres i etterkant.
Trolig er det derfor selskapene i Tyskland i stedet prøver å påvirke faktorer utenfor selve prosjektet. Hva «dialogen» med den norske regjeringen går ut på, er ikke kjent.
– Det vil være meget ødeleggende for markedet om aktører begynner å se på budet som en inngangsbillett for å ha eksklusiv 1:1 reforhandling med staten senere, skriver Øyvind Vessia, som har jobbet med havvind-reguleringer i Ørsted i mange år.
Koster 2 mrd å stoppe
Statens subsidier er ment å vare i 15 år. Men flere, blant andre fornybardirektør Lars Ove Skorpen i Pareto, har spådd at pengene kan være brukt opp på bare fire år.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
Hvis det stemmer, kan Ventyr se seg tjent med å oppheve kontrakten, selv om det koster 2 milliarder kroner.
Det er dramatisk også for regjeringen. Dagens industriarbeidsplasser avhenger av nok strøm, og billig nok strøm. «Mer kraft inn i systemet» er regjeringens universal-svar på alle bekymringer om strømpris og tilgang.
Vindkraft på land har vært tilnærmet umulig siden 2019, og potensialet for ny vannkraft er begrenset.
Havvind er lovlige subsidier
Flere grønne moderniseringsprosjekter er lagt på is. Fabrikksjefen på Yara i Porsgrunn frykter «den potensielt langsomme døden fordi man ikke investerer».
Samtidig strømmer datasentrene på. Selv om strømmen er billigere i nord, vil mange datasentrene gjerne ligge i sør, med god tilgang på fiber, flyplasser og arbeidskraft.
Den nevnte Skorpen peker på at de amerikanske tech-gigantene har driftsmarginer på opptil 45 prosent, mens Norske Skog, Elkem og Hydro har marginer på 2-8 prosent.
For de gamle hjørnesteinene er strømprisen avgjørende. Norge har ikke lov til å subsidiere industrien direkte, men havvind er en måte å gjøre det på: Mer strøm inn i nettet gir lavere strømpris.
13 prosent av produksjonen
Nøyaktig hvor mye lavere Sørlige Nordsjø kan gi, er ikke godt å si. Volt Power Analytics/BCG har anslått omtrent ti øre/kWt i . NVEs referansescenario viser derimot en prisforskjell på bare fire øre.
NVE skriver i sin rapport at 6,6 TWh utgjør en liten andel av Norges totale kraftproduksjon. Det er en formulering jeg aldri har hørt dem si om vannkraft, til tross for at Norges største vannkraftverk gir «bare» 4,4 TWh i året.
Sørlige Nordsjø ville dessuten utgjøre over 13 prosent av produksjonen i et med mye industri og stor pågang av datasentre.
Både NVE og Statnetts framskrivninger legger til grunn at Sørlige Nordsjø er oppe og går før 2035. Hvis Ventyr velger å trekke seg, må mange kalkyler gjøres på nytt, både i kraftbransjen og industrien.
Irans toppledelse ble drept i løpet av 60 sekunder
