Yaras fabrikksjef bekymret for den potensielt langsomme døden

Porsgrunn: I mars ble det kjent at Yara, Inovyn og Ineos har gitt fra seg tilgangen til mer strøm til grønne nysatsinger i Grenland, til sammen 730 megawatt. 

Herøya Arbeiderforening sier til NRK at de frykter at det er starten på slutten for flere tusen industriarbeidsplasser i Grenland.

– Ja, jeg deler bekymringa, bekrefter fabrikksjef ved Yara Porsgrunn, Ole-Jacob Siljan, i podkasten Teknisk Sett.

Kan flytte produksjon

Yara er et internasjonalt selskap som opererer i over 60 land, og kan flytte produksjon dit det er mest lønnsomt.

– Hvis det ikke er lønnsomt å investere i Norge, så blir ikke Porsgrunn nedlagt de neste ukene, men du vil kanskje stoppe å investere i Porsgrunn, fordi det er mer lønnsomt å gjøre det andre steder, sier Siljan.

– Og det er min store bekymring. Den potensielt langsomme døden fordi man ikke investerer.

1,6 milliarder mer i året

Siljan viser til at gratiskvotene i EUs CO2-kvotesystem skal fases ut, og at det kan gi ammoniakkfabrikken i Porsgrunn 1,6 milliarder kroner i økte kostnader hvert år.

– Da er spørsmålet om det er lønnsomt å holde på den produksjonen, hvis du kan importere det fra et annet sted, eller kjøpe ammoniakken et annet sted, sier Siljan.

Han sier at løsningen er å kutte utslippene, enten ved å lage ammoniakk av grønt hydrogen, eller ved karbonfangst.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik har TU dekket elbil-revolusjonen

– Mye av dette dyrt og du trenger strøm til begge deler. Derfor må vi få
strømprisen ned, og da må vi få økt kraftproduksjon i de områdene. Det er ikke så mye kraftmengden som kraftprisen, som virkelig dreper prosjektene våre i dag, sier Siljan.

Tror datasentre er mindre bekymra

Da Yara planla hydrogen-prosjektet sitt, kostet strømmen i Sør-Norge cirka 20 øre per kWh. Hittil i år har snittprisen ligget over en krone.

Siljan tror bekymringen deles av resten av smelteverksindustrien, petrokjemisk industri og kjemisk industri.

– Andre deler av næringslivet er nok mindre bekymra, for eksempel datasentre. De er i stand til å betale den strømprisen. Jeg sliter med den strømprisen som vi har nå, fordi jeg kan ikke lempe alt sammen over på kundene, slik datasentrene kan, sier Siljan.

I podkasten møter vi også Einar Håndlykken, tidligere direktør for fotballklubben Odd, som nå jobber med å snu Grenlands syn på vindkraft.

Les også:

Yara-sjefen om karbontoll: – Det blir ikke noe grønt skifte med røde tall