«Rallartida 2.0». «En ny industriell revolusjon». De store ordene sitter løst når kraftbransjen beskriver datasentrenes inntog.
Halvparten av nettkøen er nå datasentre. Bare siden nyttår har Statnett fått henvendelser fra datasentre om over 7300 megawatt, nesten 20 prosent av kapasiteten i hele kraftsystemet. Siden nyttår.
Henvendelser er ikke fast fisk. Men selv en liten del av det er nok til å endre kraftbalansen og strømprisen drastisk.
Smelteverk vs Zuckerberg
Det er vanskelig å si hvor vippepunktet ligger. Men ett eller annet sted blir det for krevende for den tradisjonelle industrien i Norge: Smelteverkene, papirproduksjon og kunstgjødsel. Hjørnesteinene.
Paretos fornybardirektør Lars Ove Skorpen kaller dem «kokerne».
– De er sjanseløse mot disse gutta her, sa Skorpen til Fornybar Norges årskonferanse tidligere i april.
Han pekte på et bilde av Mark Zuckerberg, Bill Gates og Sundar Pichai, som også viste driftsmarginene til Meta, Microsoft og Google: 32-45 prosent.
På den andre siden av skjermen smilte sjefene i Norske Skog, Elkem og Hydro. Med hjelm, kjeledress og driftsmarginer på mellom to og åtte prosent.
– Alcoa på Lista kan fort gå ut av business med prisene vi nå ser, sier Skorpen.
Norwegian Silicon Forrest
Så skulle man kanskje tro at resten av konferansen ville handle om hvordan Norge skal unngå at industrien dør ut og erstattes av datasentre.
Men nei. Skorpen lanserte i stedet kongstanken Norwegian Silicon Forest: En samling datasentre på over 975 MW som har søkt seg til Hønefoss.
Slike tanker har en viss klangbunn i en forsamling av kraftselskaper. «Økt betalingsvilje» kan høres forlokkende ut når man selger strøm.
Også digitaliseringsminister Karianne Tung var glad for at Microsoft vil lagre data på norsk jord. Hun vil ikke at politikerne skal gå inn og prioritere i strømkøen.
– Når vi har en datasenter-industri som er veldig lønnsom, er det kanskje ikke den vi skal strupe, sa Tung i Kristiansand.
Får statsstøtte
Ingen tviler på at datasentre er lønnsomme. Bransjen har også hevdet at de gir langt flere arbeidsplasser per kilowattime enn de norske smelteverkene.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
NRK har plukket tallene fra hverandre. Og for verdiskapingen er det bedre å bruke lite arbeidskraft. Men arbeidsplasser per kilowattime er en populær måleenhet blant lokalpolitikere.
En annet grunn til at noen vil la tyngdekraften jobbe til fordel for datasentrene, er at tungindustrien har ordninger som minner påfallende om subsidier.
For å hindre at kraftkrevende industri flytter til land med slappere klimapolitikk, får de kompensert deler av strømutgiftene – til sammen 7,3 milliarder i året.
Fra elv til tokens
Datasentrene ber ikke om subsidier. Investeringene globalt er på nivå med oppstrøms olje og gass, ifølge en fersk rapport fra Rystad Energy.
– Datasentre bruker kraft fra elver til å prosessere data og lage høyverdige produkter. Hvis vi sier nei, blir de etablert nord i Sverige og i Finland og man bruker den krafta likevel, sier Tung.
Det stemmer nok. Også i Sverige utgjør datasentre halve strømkøen; cirka 8000 MW. I Danmark har de søkt om 14.000 MW, og danskene har stanset alle tilkoblinger for å få hodet over vannet.
USA bygges det gasskraft i høyt tempo, og man har tatt i bruk jetmotorer som kraftverk for umettelige datasentre.
Nye watt, nye muligheter
Heller ikke i Norge diskuteres muligheten for å si nei særlig ofte. Må vi virkelig ta imot alle som vil inn i strømnettet? Norge har ikke høy arbeidsledighet. Tvert imot er tilgang på arbeidskraft en bremsekloss for nye næringer, medgir energiminister Terje Aasland (Ap).
Likevel sier han til TU at «de megawatta» det er søkt om, er nye muligheter for Norge når olje- og gassindustrien skal avta.
Karianne Tung peker på at datasentrene, inkludert Tiktok-senteret på Hamar, har mye personverndata og at det faktisk er «litt samfunnskritisk» at de oppbevares i Europa under den europeiske personvernloven.
På den andre siden høres det ikke ut som god beredskap å overlate all aluminiumsproduksjon til Kina.
«Dårlig design, drevet av folk som var dårlig trent»
