Bensinstasjonkjedene krangler om palmeolje

Esso kutter - nå er det bare Shell som har palmeolje i biodrivstoffet

Men norske bensinstasjonkjeder er fortsatt uenige om vi skal få vite hva biodrivstoffet de selger er laget av.

Uno-X vil ha full åpenhet om hva slags råstoff bensinstasjonkjedene bruker i sitt biodrivstoff. Esso svarer med å kutte ut palmeolje.
Uno-X vil ha full åpenhet om hva slags råstoff bensinstasjonkjedene bruker i sitt biodrivstoff. Esso svarer med å kutte ut palmeolje. (Bilde: Reuters)

Men norske bensinstasjonkjeder er fortsatt uenige om vi skal få vite hva biodrivstoffet de selger er laget av.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Etter at Stortinget i høst vedtok å fase ut palmeolje fra norsk biodrivstoff, står St1/Shell nå alene igjen som leverandør av palmeoljebasert biodrivstoff. Esso, den andre drivstoffleverandøren som tidligere solgte drivstoff basert på palmeolje, går i dag, mandag, ut og sier de ville slutte med det.

– Vi kommer ikke til å bruke palmeolje i vårt drivstoff i 2019, sier informasjonsdirektør Anne Fougner i Esso, til TU.no.

Hun sier selskapet har klart å skaffe kontrakter på palmeoljefritt biodrivstoff for 2019. Fra før har CircleK, Uno-X og Preem sagt at de ikke bruker palmeolje i sitt drivstoff. Dermed er det bare St1/Shell som leverer palmeoljebasert biodrivstoff her i landet.

– Vi har ikke utelukket sertifisert og sporbar palmeolje fra vår råstoffmiks, skriver St1s kommunikasjonsrådgiver William Kiil Rød i en e-post til TU.no.

– Kompleks problemstilling

Bakgrunnen for saken er et vedtak i Stortinget før jul, om å fase ut biodrivstoff med såkalt høy avskogingsrisiko. I merknadene til vedtaket står det at det er palmeolje politikerne ønsker å fase ut, men innad i drivstoffbransjen har man likevel vært uenig om hvordan vedtaket skal tolkes.

– Vi mener det fins både god og dårlig palmeolje, med både lav og høy avskogingsrisiko, uttalte sjefen for bransjeorganisasjonen Drivkraft Norge, da TU.no først skrev om saken tidlig i januar. Det er en tolkning Esso deler. Men selskapet mener nå at forskjellen er så vanskelig å kommunisere, at de likevel velger å droppe palmeolje helt og holdent. De valgte mandag å gå ut med en pressemelding om saken, etter at TU hadde kontaktet dem fredag:

– Esso erkjenner at dette er en kompleks problemstilling og at det kritiske fokuset på palmeolje i drivstoff har medført usikkerhet og bekymring blant våre kunder. Og vi responderer nå på denne usikkerheten i markedet, skriver selskapet i meldingen.

Den konkrete råstoffsammensetningen i biodrivstoffet, vil selskapet likevel ikke ut med.

Uno-X vil ha full åpenhet

Det syns en annen drivstoffleverandør, Uno-X, er for dårlig. Selskapet selger nesten en fjerdedel av alt drivstoff her til lands, og består av kjedene Uno-X og YX. Nå går de ut med full informasjon om hva slags råstoff deres biodrivstoff inneholder.

Biodrivstoff fra Uno-X

Som eneste norske selskap, går Uno-X ut med full informasjon om råstoffsammensetningen i sitt biodrivstoff.

  • 40% vegetabilsk plantebasert
  • 15% sukker innholdsrike vekster
  • 35% slakteavfall
  • 5% tallolje
  • 5% brukt frityrolje

Tallene er basert på estimater fra Uno-X sine leverandører i 2018. Endelig tall kommer i mars. 45 prosent av hele biodrivstoff-omsetningen til Uno-X er avfallsbasert, såkalt avansert biodrivstoff. 

– Vi tar full avstand fra palmeolje. Det bør ikke brukes i biodrivstoff, sier administrerende direktør Alex Guindos i Uno-X Forsyning til TU.no. Han er uenig med dem som tolker Stortingets vedtak dit hen, at man fortsatt skal kunne bruke palmeolje.

– Selv om palmeolje er sertifisert, øker alt kjøp etterspørselen og derigjennom palmeoljeproduksjonen, med avskoging av regnskog som konsekvens, sier Guindos.

Som eneste norske selskap går Uno-X Energi nå ut med konkret informasjon om hva slags råstoff de lager biodrivstoff av. Blant annet bruker de vegetabilske oljer og olje fra slakteriavfall (se egen faktaboks).

– Det er ikke nok åpenhet om ting folk er opptatt av og som betyr mye for samfunnet. Det burde være en selvfølge at alle som selger biodrivstoff, informerte om hva slags råstoff de bruker, sier han. Uno-X kjøper biodrivstoffet av blant annet svenske Preem, som er Sveriges største raffineriselskap.

– Vi har ikke palmeolje i drivstoffet vårt og har aldri hatt det heller, sier Kjetil Thorsen, administrerende direktør i Preem Norge AS.

Utfordrer bransjen

– Vår diesel består av 13 prosent palmeoljefritt HVO og 7 prosent RME, forklarer han. HVO er såkalt avansert biodrivstoff laget av avfall. RME er tradisjonelt biodrivstoff som kan lages av blant annet raps.

Alex Guindos i Uno-X forsyning mener alle bensinstasjon-kjeder bør offentliggjøre hva slags råstoff de bruker i sitt biodrivstoff. Foto: Drivkraft Norge

– Den HVOen vi bruker til produksjon av diesel varierer. Men i vårt eget raffineri i Gøteborg, bruker vi tallolje, avfall fra papirindustrien i Sverige, sier Thorsen.

– I Norge bruker vi også HVO som er produsert av avfallsstoffer fra USA, som stort sett består av dyrefett og used cooking oil, sier han. I hovedsak er det HVO basert på dyrefett og brukt frityrolje som blir importert nå, sier han.

Både Thorsen og Guindos utfordrer nå resten av bransjen til å komme med tilsvarende tall. Utspillet høster blandet mottakelse blant de andre leverandørene.

– Vi syns det skal være åpenhet, men utfordringen er hvordan det skal kommuniseres, sier Anne Fougner i Esso. Hun sier til TU.no at biodrivstoffet Esso skal selge i 2019 blant annet vil bestå av brukt frityrolje, raps og olje fra slakteriavfall. Men vil ikke nå gå ut med den prosentvise sammensetningen, slik Uno-X har gjort. Den samme beskjeden kommer fra CircleK. Selskapet opplyser at de blant annet bruker tallolje, brukt frityrolje og raps, men vil ikke gi informasjon om den prosentvise sammensetningen.

– Vi oppgir ikke prosentvis andel av hvert råstoff eller leverandørliste eksternt, da vi anser dette som opplysninger av konkurransesensitiv karakter, skriver Anders Kleve Svela i CircleK, i en e-post til TU. Han skriver i samme e-post at CircleK heller ikke i 2019 vil bruke palmeolje i sitt drivstoff. Fra St1, som eier Shell-stasjonene i Norge, er beskjeden den samme

– St1 mener transparens rundt hva det norske biodrivstoffet faktisk inneholder, er en god ting. Men av konkurransehensyn ønsker ikke St1 å gå ut med hvilket råstoff hvert enkelt selskap benytter ned på detaljnivå, skriver kommunikasjonsrådgiver Wilhelm Kiil Rød i en e-post til TU.no. Han skriver videre at St1 ikke vil utelukke bruk av palmeolje i sitt drivstoff.

– Tilgang på råstoff ikke noe problem

Innen 2020 skal 20 prosent av alt drivstoff som selges, være biodrivstoff. Det har regjeringen bestemt. Enkelte selskaper har tidligere sagt at påbudet kan bli utfordrende å imøtekomme uten bruk av palmeolje. Det har Kjetil Thorsen i Preem lite forståelse for:

– Jeg er sikker på at markedsmekanismen vil sikre tilstrekkelig tilgang til råstoff for å produsere HVO. Det er et stort overskudd av brukt frityrolje blant annet i USA. Det er klart at når etterspørselen etter avansert biodrivstoff øker, vil kapasiteten i raffineriene tilpasses behovet og produksjonen øke, sier han. Tilbud og etterspørsel følger hverandre. Verden har alltid fungert på den måten, sier Thorsen.

Miljødirektoratet har på oppdrag av Klima- og miljødepartementet utredet muligheten for å pålegge selskapene å offentliggjøre råstoffsammensetningen i det biodrivstoffet de selger. Anbefalingen deres er at det inngås en frivillig avtale mellom miljømyndighetene og selskapene om dette. Miljøvernminister Ola Elvestuen sier han ønsker dialog med bransjen om saken.

– Vi vet at forbrukermakt virker, det har vi sett mange tilfeller på tidligere. Regjeringen ønsker å gi forbrukerne mulighet til å ta gode forbrukervalg også når det gjelder biodrivstoff, sier Elvestuen i en kommentar til TU.

Han sier han derfor har bedt om et møte med Drivkraft Norge om saken.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå