Palmeolje i biodiesel

Hun tror bensinstasjon-kjeder kan fortsette å selge drivstoff med palmeolje

Tross nytt stortingsvedtak.

Generalsekretær Inger-Lise Nøstvik i Drivkraft Norge mener det vil være behov for å bruke bærekraftig palmeolje i drivstoff også neste år.
Generalsekretær Inger-Lise Nøstvik i Drivkraft Norge mener det vil være behov for å bruke bærekraftig palmeolje i drivstoff også neste år. (Foto: Moment Studio)
EKSTRA

Tross nytt stortingsvedtak.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det vil fortsatt være palmeolje i norsk drivstoff etter 2020, skal vi tro norske bensinstasjonkjeder. Dette til tross for at det er gjort stortingsvedtak som har til hensikt å fase ut palmeoljen i norsk drivstoff.

– Vi tolker Stortingsvedtaket som å være rettet mot å fase ut biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, uavhengig av råstoffets navn, sier generalsekretær i Drivkraft Norge, Inger-Lise Nøstvik til TU.no.

Bakgrunn: Redd for at palmeoljeforbud kan føre til handelskonflikt.


Solgt som miljøseier

Det ble solgt som en stor miljøseier, da KrF i høst fikk stortingsflertallet med seg på å fase ut palmeolje fra alt norsk drivstoff:

– Når vi vet hvor viktig verdens regnskog er for klima og at vi i budsjettforhandlingene sikret at palmeolje skal fjernes fra biodrivstoff, så var det en viktig seier, uttalte KrF-leder Knut Arild Hareide i Stortinget, da budsjettavtalen var klar.

– En stor gladnyhet for regnskogen og klimaet, uttalte Regnskogfondet på nett.

Men nå heller bransjeorganisasjonen Drivkraft Norge kaldt vann i blodet på dem som håper på en snarlig palmeolje-stopp.

– Vedtaket går på at man skal forby biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Nå får vi se hva kriteriene blir, men vi mener det fins både god og dårlig palmeolje, med både lav og høy avskoginrsrisiko, sier Nøstvik.

– Tydelig stortingsvedtak

Dette vedtok Stortinget:

"Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet.

Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og innføres fra 1. januar 2020."

Vedtaket er begrunnet i merknadene til innstillingen:

"Flertallet er bekymret for at indirekte arealbrukseffekter fra produksjon av palmeolje fører til avskoging. Flertallet mener derfor at bruken av palmeolje bør begrenses mest mulig. Flertallet påpeker at det er viktig med fokus på å finne løsninger for å begrense og fase ut palmeolje, og flertallet vil følge utviklingen nøye."

Kilde: Finansinnstillingen (Innst. 2 S – 2018–2019), side 39.

Drivkraft Norge er bransjeorganisasjonen for norske bensinstasjonskjeder. Med i organisasjonen er bedrifter som Esso, St1, UnoX, CircleK og Preem. Av disse er det Esso og St1 som ifølge Regnskogfondet bruker palmeolje i sitt drivstoff. De andre kjedene bruker blant annet matolje, raps og tallolje som råvare til biodrivstoff.

UnoX tar fullstendig avstand fra palmeolje, mens CircleK har sagt til NRK at det er utfordrende å få tak i nok biodrivstoff uten palmeolje.

Nøstvik tror imidlertid bransjen kan fortsette å selge palmeolje også etter at de nye reglene har trådt i kraft:

– Veien videre nå er at det skal lages et sett med teknologinøytrale kriterier som skal gjelde alle typer biodrivstoff. Disse kriteriene skal definere hvorvidt det enkelte biodrivstoffet har høy eller lav avskogingsrisiko. Og det er det vi syns er bra, at man bruker avskogingsrisiko som kriterium og ikke navnet på råstoffet. Vi mener arbeidet vil vise at det fins palmeolje med lav avskogingsrisiko, sier hun.

– Men om du hører på hva politikerne sier, så er det palmeoljen de vil til livs?

– Ja, den offentlige debatten har handlet om palmeolje. Det vi er fornøyd med er at vedtaket ble teknologinøytralt, slik vi tolker det, og ikke råstoffdiskriminerende.

Det får både Regnskogfondet og KrF til å reagere.

– Palmeolje er verst

– En slik tolkning mener vi er helt i strid med Stortingets intensjon, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

– Det er ikke tvil om at det er palmeolje Stortinget sikter til når de peker på råstoff med høy avskogingsrisiko. Det framkommer i Stortingets merknader til finansinnstillingen, sier Ranum.

I merknaden til finansinstillingen kan man lese: "Flertallet er bekymret for at indirekte arealbrukseffekter fra produksjon av palmeolje fører til avskoging. Flertallet mener derfor at bruken av palmeolje bør begrenses mest mulig." (Se faktaboks).

Ranum peker også på statssekretær Sveinung Rotevatns uttalelser i TU, der han understreker at EUs bærekraftskriterier ikke vil være tilstrekkelig for å håndheve det nye Stortingsvedtaket.

Også miljøpolitisk talsperson i KrF, Tore Storhaug, reagerer:

– Det er en realitet at palmeolje er overrepresentert i kategorien dårlig biodrivstoff og det må Drivkraft Norge forholde seg til, sier han. Han innrømmer at det fins nyanser også innenfor palmeoljer, men mener det store bildet er ganske klart.

– Bevisbyrden ligger hos dem som mener palmeolje ikke har høy avskogingsrisiko, sier han.

Nøstvik svarer slik på kritikken fra Regnskogfondet:

– Vi tolker dette vedtaket som at det vil komme til å ha en begrensende effekt på bruken av dårlig palmeolje med høy avskogingsrisiko, hvilket er positivt. Men vi tolker det som at palmeolje uten høy avskogingsrisiko kan brukes.

– Ta bort avgiftsfritaket

Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet mener det er umulig å beregne klimaeffekten av ulike typer biodrivstoff uten å sortere på råstoff. Foto: Regnskogfondet

Det er råstoffets indirekte klimaeffekt man er uenige om, eller det som internasjonalt kalles ILUC-effekten. For selv om man kjøper bærekraftsertifisert palmeolje, viser flere rapporter at den samlede etterspørselsveksten legger press på regnskogen.

– Problemet med Drivkraft Norge sin tilnærming, er at palme er en vare på et globalt marked, og det er nettopp det som skaper den indirekte effekten. Øker du etterspørselen, øker du produksjon også i områder med høy avskoging, hevder Ranum i Regnskogfondet. Han mener det er umulig å lage ILUC-beregninger for biodrivstoff uten å sortere på råstoff. Han sier Regnskogfondet likevel er enig med Rotevatn og regjeringen i at et forbud ikke er veien å gå.

– Det skaper for mye støy, sier regnskogsrådgiveren.

– Det er lagd to store rapporter for EU Kommisjonen som beregner ILUC-effekten av flere typer råstoff. Det vi har foreslått, er at man tar den gjennomsnittlige ILUC-verdien som er beregnet i disse to rapportene for å avgjøre hvilke råstoff som er verst. Deretter kan man fjerne avgiftsfritaket for de råstoffene som har verst ILUC-effekt, sier han. Uten avgiftsfritak vil ikke palmeolje lenger være lønnsom, mener han.

I 2017 var 18,8 prosent av alt drivstoff som selges i Norge biodrivstoff. Halvparten av dette igjen, var basert på palmeolje. Regjeringens mål er at 20 prosent av drivstoffet som omsettes her til lands skal være biodrivstoff innen neste år.

Nøstvik i Drivkraft Norge understreker at bransjen er svært opptatt av å unngå avskoging, og at de derfor på frivillig basis bare kjøper råstoff sertifisert etter EUs bærekraftskriterier.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå