- Av Arnfinn Stensø, tillitsvalgt i NITO
Sjef i Aker Solutions MMO – Tore Sjursen uttaler i TU 22.oktober at han ønsker å effektivisere egne ingeniører.
Vi som jobber i oljeservicenæringen er enig i at kostnadene har tatt av, og vi vil gjerne ha økt fokus på prosedyrer, dokumentasjonskrav, prosjekteringsverktøy, arbeidsmetodikk og kompetanseheving.
Men vi blir litt oppgitt når det gis uttrykk for at det egentlig er ingeniøren som er utfordringen.
Hvordan måles effektiviteten?
Vi ser at timeforbruket til prosjektering har økt vesentlig de senere år i forhold til installasjonstimer. Det må jo skyldes at ingeniørene er ineffektive og gjør en dårligere jobb nå enn tidligere?
En som står på utsiden ville kanskje også gjerne tenke at kunnskap og evner hos dagens ingeniører ikke er som i de gode gamle dager. Det er selvfølgelig ikke tilfellet.
For å løse dagens utfordringer med å reduserer driftskostnader, øke sikkerheten, overvåke og automatisere utsatte operasjoner og ikke minst klare å ta ut en større andel av reservoaret, så nytter det ikke med ingeniører som går på sparebluss og kun venter på neste lønn.
Dersom selskapet mener at effektiviteten hos ingeniøren er for lav, kunne det være interessant å spørre hvordan den er blitt målt.
Hva er viktig
Artikkelen dreier etterhvert fokus mot de samme årsakene til den høye kostnadsutviklingen som vi som jobber i oljeservicenæringen har pekt på i lang tid.
Når tema bringes over på behovet for standardisering begynner vi å fokusere på de egentlige årsakene til økte kostnader. Da Norsok ble etablert i 1993 var det nettopp for å få ned kostnadene som følge av at hver operatør hadde sine egne selskapsspesifikke krav i tillegg til lovpålagte myndighetskrav.
Innføring av Norsok førte til økt standardisering og lavere kostnader. De plattformene som ble bygget den gang, er fortsatt i produksjon og kommer til å være det i mange år fremover.
Dagens utstyr er selvfølgelig mer komplisert, men hensikten må være at det fungerer på en sikker måte, og ikke at det må males grønt fordi det står at det skal være det i en eller annen operatørspesifikasjon.
Oppsagt
Vi opplever for tiden en av de største nedbemanninger innen vedlikehold og modifikasjonsmarkedet som har hendt så lenge Norge har vært en oljenasjon. Det kom overraskende og helt uforutsigbart.
Det rammer ansatte hardt og brutalt og det har ingen fornuftig forklaring. At kostnadene skulle ned er greit, men det normale ville være å gå i dialog med dem du har hyret inn for å gjøre en jobb.
Vedlikehold har aldri blitt billigere av å bli utsatt, men det motsatte er ofte tilfelle. I tillegg kommer faren for svikt på grunn av manglende vedlikehold.
Modifikasjoner gjøres for å redusere driftskostnader, øke produksjonen, forenkle arbeidsoperasjoner. Dersom regnestykket bare viser utgiftsposten og oppsiden ikke er tydeliggjort. ville vel de færreste satt i gang prosjektet, men historien viser at modifikasjoner bl.a. har ført til at utvinningsgraden på eksisterende produksjonsplattformer har økt fra i underkant av 20 prosent til nå nærmere 50.
.png){kind=logo}
1 prosent økt utvinningsgrad på norsk kontinentalsokkel utgjør 300 milliarder kroner, så det er litt å hente. Men det nytter ikke å vente til feltet er stengt ned.
Det kan forøvrig gjerne være greit å minne om intensjonen i Petroleumsloven for dem som forvalter landets resurser på sokkelen.
§ 1-2.Ressursforvaltningen
Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.
Les også:
Så lang tid bruker oljeingeniørene på å nå millionlønn
Offshorearbeidere føler seg mobbet av Norsk olje og gass
– Det virker risikabelt å utdanne seg til jobb i oljebransjen
