Saken om at hytteeiere som tar hovedsikringen gir trøbbel for nettselskapene, har skapt stort engasjement i kommentarfeltet på TU.no. Blant annet har det kommet mange spørsmål om brann- og spenningssikkerhet.
Spørsmålene er besvart av Guro Grøtterud, seksjonssjef i NVE og Jostein Ween Grav, sjefingeniør i seksjon for elsikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Nå skal alle husstander ha fått nye strømmålere. De har allerede avverget flere branner
Brannfarlig å ikke ta sikringen?
– Mange ønsker ikke å ha et anlegg som er strømsatt, så lenge det ikke er under oppsyn flere måneder i året?
– Det elektriske anlegget hos den enkelte kunde er kundens ansvar. I den grad kunden ønsker strømmen frakoblet i perioder har han han full anledning til å gjøre det. Spørsmål om frakobling bør rettes til nettselskapet. (G.G, NVE)
– Enkelte har tidligere blitt anbefalt av kraftselskapene å slå av hovedsikring av sikkerhetsmessige grunner, som brann i sikringsboks?
– Å frakoble anlegget når hytta pakkes ned for sesongen er naturligvis noe som vil hindre skader som følge av feil i det elektriske anlegget eller følgeskader av lynoverspenninger. Det er derfor et godt forebyggende tiltak. Tidligere var det bare frakobling av hovedsikring som var praktisk løsning. Nå kan frakoblingsbryter i AMS-måleren benyttes for samme frakobling av anlegget. Da vil måleren fremdeles være spenningssatt. Sannsynligheten for feil mellom kortslutningsvernet og AMS-måler er liten. For nye anlegg er AMS-måler dessuten montert i samme skap utendørs i tilknytning til hovedvern. DSB er derfor av den oppfatning at bruk av frakoblingsbryter i AMS-måleren er tilnærmet like sikkert som å benytte kortslutningsvern for frakobling. (J.W.G, DSB)
– Det er uheldig at kunder slår av strømmen ved å bruk av hovedsikring, siden det medfører at nettselskapet umiddelbart får melding om at anlegget er uten spenning, og mister kontakt med måleren. Nettselskapet vet ikke at bruddet er initiert av kunden, og setter i gang søk etter årsak, bl.a. om bruddet skyldes feil i anlegg som tilhører nettselskapet. Det er å foretrekke at frakobling skjer via releet i måler. Kundens interne anlegg vil da være spenningsløst, samtidig som nettselskapet kan opprettholde kontakten med måleren. (G.G, NVE)
Tibber-gründeren står klar til å gjøre AMS-målerne smarte. Men nettselskapene somler med å åpne dem
– Flere lesere mener at siden AMS-målerens bryter kan fjernstyres, er den uegnet som sikkert brudd?
– Nettselskapet kan fjernstyre og kutte strømmen via bryteren i måleren. Kunden kan ikke overstyre en frakobling ved direkte betjening av den aktuelle funksjonsknappen på måleren. Påkobling av strømmen skjer ved at nettselskap sender melding til måler om at anlegget kan spenningssettes, men det er kunden selv som må koble til strømmen via funksjonsknappen på måleren. Kunden får typisk melding om at måleren er aktivert for tilkobling via SMS.(G.G, NVE)
– Noen lesere skriver at Kaifa/Nuri ser ut til å mangle betjening for å slå av releet i måleren. Stemmer det?
– Det stemmer ikke. Kaifa/Nuri-måleren har bryter som kunden under visse vilkår kan betjene. En kunde kan når som helst koble fra strømmen i eget anlegg. (G.G, NVE)
– På noen målere står det: «ADVARSEL: Målerens bryter må ikke anvendes som en sikkerhetsbryter - anlegget må anses som spenningsførende og berøringsfarlig selv når bryter i måler er koblet ut.» Betyr dette at det er tryggest å ta sikringen?
Kundene blir forvirret: Nettselskapene kan bli tvunget til å skifte navn og logo
– Advarselen er relatert til frakobling i forbindelse med elektriske arbeider i anlegget. Bryter i måler kan fjernstyres av nettselskap og elektriker har derfor ikke full kontroll på at anlegget er spenningsløst under arbeid. Elektriker må da bruke hovedbryter. (J.W.G, DSB)
– Finnes det noen måte for nettselskapet å avdekke om måleren har et reelt kontaktproblem eller om eieren har tatt sikringen?
– Alle målere har en «siste sukk»-funksjon. Denne blir aktivert når strømmen til måleren blir kuttet (f.eks. via hovedsikringen). Siste sukk er kun et signal fra måleren til nettselskapet om at spenningen forsvant. Deretter mister nettselskapet all kontakt med måleren. Nettselskapet vet ikke hva årsaken er uten å sjekke det opp. Men hvis det gjelder bare én måler, må bruddet ligge mellom trafo/fordelingsskap og måleren. Nettselskapet får melding når måleren igjen er oppe og går. (G.G, NVE)
– Koster det penger å stenge/frakoble anlegget i en periode? Ifølge nettsiden tar for eksempel Norgesnett 750 kr i gebyr for fjernåpning av måler, mens BKK skriver at de tar 2000 kr for midlertidig stenging, dersom åpning skjer etter mindre enn ett år?
– Med stenging av anlegg siktes det først og fremst til tilfeller der nettselskapet stenger strømmen fordi kunden ikke har oppfylt kontraktsvilkår for tilknytning og bruk av nettet. Den vanligste grunnen er at kunden ikke har betalt strømregningene sine. Det skjer også hvis kunder nekter AMS uten gyldig fritaksgrunn.
Hvis stenging må gjennomføres ved fysisk oppmøte hos kunden, krever nettselskapet vanligvis et gebyr. Hvis stenging skjer ved fjernfrakobling, praktiserer nettselskapene i varierende grad stengegebyr. Det er også ulik praksis for påkoblingsgebyr.
NVE er ikke kjent med at nettselskap krever gebyr i tilfeller der kunden selv stenger strømmen via hovedsikring eller bryteren i måleren. Dette vil typisk gjelde hytteeiere som ønsker å stenge strømmen i deler av året. (Besvart av Arne Venjum, seniorrådgiver i NVE)
NVE har bedt Elhub om å rydde opp i problemet, men Elhub «ser det ikke som formålstjenlig å programmere en rapport» siden NVEs tilsyn i første omgang bare pågår ut mai måned, og feilmerkingen av data ellers ikke er noe problem for Elhub.
