– Noen har tilbudt alle kaffe? Når det kommer journalister fra andre land blir de veldig forundret over at jeg serverer dem kaffe. Da en indisk journalist intervjuet meg handlet halve artikkelen om at statsråden serverte kaffe.
Vi er på kontoret til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ved Akershus Festning. Statsråden har med seg tre rådgivere. Alle har fått kaffe.
Solheim forteller at han ble opptatt av miljøvern som tenåring.
– Det var miljøvern, kampen mot fattigdom og motstand mot krigen i Vietnam og andre steder som vekket meg politisk.
– Du holder en høy profil i utviklingsspørsmål. Er det egentlig statssekretær Heidi Sørensen som er miljøvernminister?
– Nei. Men det gjelder for en leder å ikke være redd for å delegere. Det mennesket som har forandret verden mest de siste 50 årene, er Deng Xiaoping, som satte Kina på 10 prosent økonomisk vekst. Han jobbet ikke lange dager og hadde ikke mange møter, men han gjorde to ting; staket ut kursen og valgte ut de rette medarbeiderne. Han lyktes på begge områder. Det er oppskriften. Jeg jobber lange dager, men jeg er ikke redd for å si at det er mange ting Heidi Sørensen og andre kan bedre enn meg.
Kamp mot kvikksølv
– Vli du gå for forbud mot kvikksølvholdige sparepærer?
– Jeg vil gå for sparepærer uten kvikksølv, og jeg ønsker et globalt forbud mot kvikksølv. Det vil tvinge produsentene til å lage produkter uten kvikksølv. Hovedbildet er at kvikksølvutslipp har gått drastisk ned. Jeg mener det er umulig for den enkelte forbruker selv å forstå hva som er i alle produktene de kjøper. Jeg mener produsentene har en viktig oppgave med å sørge for at det ikke er kvikksølv i produktet.
– Synes du at det burde stå ved siden av prislappen på Ikeas sparepærer at de inneholder kvikksølv?
– Jeg synes først og fremst Ikea bør bruke sin enorme markedsmakt og stille krav til sine produsenter om å unngå kvikksølv. Det kommer nye kjemikalier i produkter hele tiden. Det er ikke mulig for forbrukerne å følge med på alt. Myndighetene og de store selskapene har ansvaret.
–
Kan ikke øse ut penger
–Vanndirektivet skal sikre at vi får elver og vann frie for miljøgifter innen 2021. Hva gjør du for å sørge for at kommunene oppfyller sine forpliktelser i forhold til vanndirektivet?
– Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for sine vannforekomster. De 11 vannregionene har sammen med forurensningsmyndighetene ansvaret for å påse at kommunene gjør nødvendige tiltak for å gjennomføre Vanndirektivet. Det vil være kostnader knyttet til dette, men det må ikke være noen tvil om ansvarsforholdene. Det finnes ikke noen Sereptas krukke å øse penger av.
Smutthull for bøndene
– Forurensningslovens paragraf 8 gir unntak for «vanlig forurensning ved jordbruk.» Hvordan skal vannforskriften implementeres når en så stor forurenser som landbruket har så slakke tøyler?
– Dette har en historisk bakgrunn. Nå går heldigvis forurensningen fra landbruket vesentlig ned. Alle miljøgiftsmål gjelder for alle sektorer, også for landbruket.
– Bør forurensningsloven endres?
– Nei, men det er behov for å fokusere på hvordan man håndterer forurensning.
Les også:
"1287 potensielt hasardiøse asteroider rundt jorda"
Stoltenberg drømmer om grønn ørken
Slik kan hackere mørklegge Norge
Avrenning fra gruver
– Avrenning fra gruver bringer med seg tungmetaller nedover vassdrag. Når kan Per og Kari trygt spise fisk fra Glomma?
– Det klare målet er at man skal kunne spise fisk fra alle elver og vann i Norge. Noen steder har det vært flere hundre års gruvevirksomhet. Det tar tid å gjenskape situasjonen hvor vannet er krystallklart. I Norge er ni gruveområder prioritert for tiltak pga størrelsen på utslippene, med gjennomført tiltak på alle disse gruveområdene med unntak av Røros, på grunn av kulturminneinteresser.
– Når skal disse ni gruveområdene være sikret?
– Jeg kan ikke gi en dato, men arbeidet pågår kontinuerlig. Målet er å rydde opp i alle fortidens synder. Men vi må ikke glemme at dette var en tid da det ikke var oppmerksomhet om miljøforholdene verken i industri eller gruvedrift. Forholdene i mange gruver var noe av det verste vi har hatt i Norge, både for miljøet og for dem som jobbet der.
– Stor etterspørsel etter mineraler gjør at næringsminister Trond Giske vil gjenåpne en rekke gamle gruver. Hvordan skal man sørge for at gruvene ikke vil forurense vassdrag?
– Moderne gruvedrift har mindre miljøkonsekvenser enn tidligere. Vi vil kreve konkret vurdering av hvert enkelt prosjekt, og det pågår f. eks. en debatt om vi skal tillate lagring i fjorden av gruveavfall fra Engebøfjellet i Førde. Vi må se på konsekvenser både for de som skal jobbe der, og for miljøet rundt. Norge er et veldig rikt land, vi har i praksis null arbeidsløshet, og vi trenger ikke ta i bruk etthvert mulig gruveprosjekt som kan gi en inntekt.
Kullgruvens fremtid
– Er du positiv til fortsatt kullgruvedrift på Svalbard etter at Gruve 7 går tom i 2022?
– Hvis du spør om mitt personlige synspunkt så er svaret nei. Hvis vi ønsker å redusere kullbruk i verden er det vanskelig å begrunne at et land som Norge, som har så høye inntekter og så mange naturressurser, skal drive med kull. Når jeg likevel har akseptert at det fortsetter nå, har det sammenheng med behovet for en robust bosetting på Svalbard. Jeg mener at kull må erstattes med reiseliv, forskning og andre aktiviteter, som bærebjelker i Svalbardsamfunnet. I 2022 tror jeg ikke vi vil være avhengige av kull for å sikre bosettingen.
– Hva mener du om rensing av kullkraftverket i Longyearbyen?
– Her må vi skille mellom to ting. For det første må forurensing med lokal effekt som SO2 reduseres til et absolutt minimum. Så er det CO2-utslippene som ikke har en lokal, men en global effekt. Her må vi vurdere et rensesystem, men det er aktuelt bare som et prosjekt for å utvikle ny teknologi. Å bruke 3 milliarder kroner på å rense 60 000 tonn CO2 er meningsløst. Det må i så fall være fordi vi får en annen og bedre teknologiutvikling enn vi får til på Mongstad.
– La oss si at man legger ned kullkraftverket på Svalbard. Hvordan skal øysamfunnet få energi?
– Det kan jeg ikke svare på, men vi skal alltids finne en løsning.
Norge som verdensmester
– Synes du SVs miljøpolitikk har fått gjennomslag i den tiden du har vært statsråd?
– Ja. Vi har stått i spissen for den største reformperioden i norsk miljøvern noensinne. I tillegg til regnskogprosjektet og naturmangfoldloven, vil jeg trekke fram markaloven som lå i skuffen i mange år. Vi er i gang med en storsatsing på skogvern og naturmangfold. Miljøverndepartementets budsjett er nesten doblet, og vi har fått en avtale med industrien om reduserte utslipp av nitrogenoksider (NOx). Vi har også fått i stand et miljøteknologiprogram, en dobling av jernbanebevilgningene og en økt satsing på kollektivtrafikk i byene. Vi har gjort Norge til et pionérland for el-bil og fått kraftig reduserte CO2-utslipp fra biler.
– Hva regner du som din største politiske seier?
– Jeg vil gjerne trekke fram to viktige miljøsaker. Den ene er Norges bidrag til drastisk redusert avskoging av Amazonas gjennom det norske klima- og skogprosjektet. Den andre er naturmangfoldloven. Denne loven gir oss mulighet til å stanse tapet av naturmangfold, og er den viktigste loven om natur som noen gang er lagt fram i Norge.
Les også:
Denne får strømmåleren til å gå baklengs
