EUs hydrogenstrategi

Equinor og Aker Solutions lobbyerte for å få blått hydrogen inn i EU-strategi

EU er lite interessert i hydrogen fra gass. Mottok brev fra norsk gasslobby.

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans presenterte i går EUs nye hydrogenstrategi. I prosessen mottok han en brev fra Equinor og 32 andre gassprodusenter, hvor EU ble oppfordret til å sidestille blått og grønt hydrogen.
EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans presenterte i går EUs nye hydrogenstrategi. I prosessen mottok han en brev fra Equinor og 32 andre gassprodusenter, hvor EU ble oppfordret til å sidestille blått og grønt hydrogen. (Foto: Pietro NAJ-OLEARI )

EU er lite interessert i hydrogen fra gass. Mottok brev fra norsk gasslobby.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Onsdag la EU-kommisjonen fram sin hydrogenstrategi, hvor de viser at EU vil bli verdens­ledende på grønt hydrogen. Blått hydrogen, altså hydrogen fra naturgass med CO2-fangst, nevnes i liten grad, men det står at «noen av de eksisterende hydrogen-produksjonsanleggene bør dekarboniseres ved å bygges om med karbonfangst».

Nå kommer det fram at norsk gassbransje har vært sentral i å få dette inn i EUs tekst.

– Vi har kommet med innspill på hva vi mener er realistisk og praktisk gjennomførbart. Mot slutten av prosessen sendte vi sammen med andre industriaktører brev til EUs energiminister og påpekte at det er veldig viktig at vi ikke glemmer det grønne skiftet i arbeidet med å få industrien på fote igjen etter Covid-19. Vi tror at for å gjøre det kjapt, må man ha fokus også på blått hydrogen, sier Grete Tveit, direktør for lavkarbonløsninger i Equinor.

Sendte brev til EU-presidentene

Brevet (pdf her) er undertegnet av 33 selskaper som enten er produsenter eller storforbrukere av gass, herunder Equinor, Aker Solutions og Norsk Olje og gass.

Brevet er adressert til visepresident Frans Timmermans som leder arbeidet med EUs Green Deal, men er også sendt til kommisjonspresident Ursula von der Leyen og en rekke andre høytstående EU-politikere.

Selskapene argumenterer for at EU må innta en «inkluderende» og «teknologi-nøytral tilnærming» til hydrogen, for å gjøre avkarboniseringen mest mulig kostnadseffektiv. De gjør det klart at de ønsker at EU inkluderer elektrolyse, metanpyrolyse og reformering av naturgass med karbonfangst og -lagring eller bruk (CCUS).

Grete Tveit mener at de delvis har lykkes.

– Det har vært lekkasjer underveis, og prosessen har beveget seg fra å ha fokus på grønt hydrogen til å delvis ta inn blått hydrogen, sier hun.

Jobbet gjennom bransjeforening

Tveit forteller at Equinor også har jobbet gjennom bransjeforeningen for hydrogen for å få blått hydrogen på EUs agenda.

– Vi har engasjert oss hardt i Hydrogen Europe og fikk inn en av våre ansatte i styret der. Vi ønsker å fremstille viktigheten av storskala, og det å skape et marked som etterspør hydrogen. Man må ha fokus på økonomien i det, for det er ikke tvil om at naturgass og kull er billigere enn hydrogen i dag, og noen må være villig til å betale den regningen, sier Tveit.

Grete Tveit, direktør for lavkarbonløsninger i Equinor. Foto: Equinor

– Det er lite snakk om det blå hydrogenet i EU?

– Ja, det er det. Vi vil fortsette å kommunisere det vi synes er viktig, nemlig å få ned klimagassutslippene fort, og da må blått hydrogen være en del av miksen. Vi kan fange 95 prosent av CO2-en, så jeg vil også kalle den ren, selv om det ikke er hundre prosent, sier Tveit.

Les også

Vil at blått hydrogen skal defineres som rent

I brevet brukes betegnelsen rent hydrogen gjennomgående, og EU-kommisjonen bes om å ha en inkluderende tilnærming til hva som er rent hydrogen.

Det har selskapene derimot ikke lykkes med å få inn i EUs tekst. EU-strategien presiserer at bare hydrogen laget ved elektrolyse med fornybar energi kan få betegnelsen ren, grønn eller fornybar.

– Når ikke målene med bare grønt hydrogen

Blått hydrogen har i strategien fått betegnelsen «Fossil-basert hydrogen med karbonfangst», og EU-kommisjonen legger til at «varierende effektivitet fra CO2-fangst (maksimum 90 prosent) må tas med i betraktningen».

Kommisjonen skriver at blått hydrogen med «betydelig reduserte utslipp gjennom livsløpet» kan få betegnelsen lavkarbon-hydrogen.

– Er det vanskelig å få med seg de andre på at blått hydrogen er en god fremtidsløsning?

– Vi opplever at flere og flere henvender seg til oss og vil se på prosjekter sammen med oss fordi de ser at blått hydrogen er nødvendig. Men når det gjelder å få med seg myndigheter, så tror jeg det må en dialog til for å dykke ned i detaljene som handler om realisme.

– Er du bekymret for at dere ikke får gehør hos de andre europeiske landene?

– Jeg er bekymret for realismen i strategien opp mot de ambisiøse klimamålene. Dersom man har så sterkt fokus på kun grønt hydrogen vil man ikke nå målene, fordi det vil ta for lang tid.

Trenger statsstøtte

– Er det lurt å satse på noe EU ser på som en overgangsteknologi?

Typer hydrogen

  • Grått hydrogen: Dette er hydrogen som kommer fra naturgass, olje eller kull. CO₂ som frigjøres i produksjonen, slippes ut. Nesten alt hydrogen som produseres i verden i dag, er grått.
  • Blått hydrogen: Dette er hydrogen som kommer fra naturgass, olje eller kull, men der man fanger og lagrer CO₂ som frigjøres i produksjonen.
  • Grønt hydrogen: Dette er hydrogen produsert ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann. Grønt hydrogen er utslippsfritt.
  • CO₂-utslippet fra dampreformering av naturgass (grått hydrogen) er 9 kilo CO₂ per kilo hydrogen.
  • Med 90 prosent CO₂-fangst blir tallet 1 kilo/kilo hydrogen. En fangstrate på 56 prosent gir 4 kilo per kilo hydrogen. (Blått hydrogen)
  • Tall fra IEA viser at fossil-basert hydrogen i dag koster rundt 1,5 euro per kilo, avhengig av gassprisen, og sett bort fra prisen på CO2. IEA estimerer kostnaden for blått hydrogen til rundt 2 euro/kilo, og grønt hydrogen til mellom 2,5-5,5 euro/kilo.

Kilder: NTB, IEA

– Ja. Jeg tror også at det er en overgangsteknologi. Men ser man på kapasiteten industrien har til å levere utstyr for å lage grønn hydrogen, vil det vinduet vare lenger enn ti år. Derfor kan vi satse, sier Tveit.

– Kan blått hydrogen bli konkurransedyktig?

– Vi ser at det trenger myndighetsstøtte for å realiseres. Produksjon i stor skala vil få ned kostnadene, men vi vet ikke hvor mye. Kundene kan være villig til å betale litt mer for ren energi, så sammen med støtte fra myndighetene kan det bli en bærekraftig modell.

Har havvind, men jobber ikke med grønt hydrogen

– Det kan etter hvert komme hydrogen fra billig havvind. Blir det mulig å konkurrere med?

– Det blir en utfordring å dekke etterspørselen både for grønt og blått hydrogen i mange år framover. Derfor ser ikke vi noen konflikt mellom gassreformering og grønt hydrogen fra for eksempel våre egne havvindprosjekter, sier Tveit.

– Tenker dere selv å begynne med grønt hydrogen?

– I nær fremtid snakker vi om blått, selv om vi også jobber med havvind. Hvis Saltend-prosjektet i Storbritannia realiseres, kan man se for seg at strøm fra havvind fra Doggerbank inn til anlegget. Vi ser på å lage blått hydrogen med gass som tas i land der, men i den grad det blir overskudd av kraft fra havvind, kan vi også se på å lage noe hydrogen fra vindkraft.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå