Enorm interesse for å bygge verdens første skipstunnel

Blant selskapene som vil bygge verdens første skipstunnel er et selskap som var med på å bygge den nye Suezkanalen i 2015. Også China Railway Group har meldt sin interesse for Stad skipstunnel.

Enorm interesse for å bygge verdens første skipstunnel
Illustrasjonen viser hvordan skipstunnelen vil se ut innvendig. På hver side er det en 3,5 meter bred fendret ledekonstruksjon. Dette er mest for at ikke bruvingene på båtene skal ta borti tunnelveggene, men feltet kan i tillegg brukes ved eventuell evakuering, og har dermed status som rømningsvei. Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta/Plomp

Den nye prosjektlederen Terje Skjeppestad i Stad skipstunnel opplever interesse fra store entreprenørkonsern i Kina, Spania, Italia og Sveits. Han tror totalentreprisen fort kan gå til utlandet.

Da Kystverket arrangerte leverandørkonferanse i høst, var 170 deltagere innom den digitale seansen. Ifølge Skjeppestad var det alt fra store internasjonale konsern, til norske aktører og mulige lokale underleverandører. Han sier 19 av deltagerne er entreprenører som kan være aktuelle for den omfattende totalentreprisen i forbindelse med byggingen av verdens første skipstunnel. Tunnelen blir 1,7 kilometer lang, og gjør at båttrafikk slipper å passere det fryktede Stadhavet, kanskje norskekystens mest utsatte havstrekning.

– Interessen er enorm fra hele verden. Det virker som dette er et prosjekt store entreprenører ønsker å ha på CV-en. En av dem har vært med å bygge Suezkanalen. Alle de store norske aktørene var med på entreprenørkonferansen. Det kan være at prosjektet blir så stort at det er vanskelig å håndtere for en norsk aktør alene. Samtidig er det vanskelig for et internasjonalt selskap å rykke inn med alt av mannskap til et ukjent område. Det kan fort være at det oppstår en gruppering som samarbeider, tror Skjeppestad.

Ny prosjektleder

Skjeppestad fra Hokksund er ansatt i en prosjektstilling i Kystverket for å styre Stad skipstunnel gjennom utbyggingsfasen. Han er utdannet maskiningeniør, og har bred erfaring som prosjektleder for store prosjekter. Han kommer fra en stilling som prosjektleder innen olje og gass i Siemens Energy. Før det var han prosjektleder i Bane NOR Infrastrukturprosjekter. Skjeppestad hadde sin første arbeidsdag 3. august. Teknisk Ukeblad var med da han var på det kommende anleggsområdet for første gang i slutten av september.

Formålet med besøket var å se på ulike muligheter for masseplassering. Stad kommune og det lokale næringsutviklingsselskapet Stad Vekst var blant dem som var med på synfaringen.

Skipstunnelen blir lagt ut som en totalentreprise der en entreprenør står ansvarlig for hele utbyggingen. Kontrakten gjelder alt fra forberedende arbeid, til tunneldriving, tekniske innretninger og navigasjonssystemer. Jobben kompliseres selvsagt av at mye av arbeidet skal skje under vann. Høyde mellom bunn og tak blir 50 meter, bredde mellom veggene 36 meter. Seilingshøyde blir 33 meter. Volumet av fast fjell som skal tas ut er cirka 3 millioner kubikkmeter, tilsvarende cirka 8 millioner tonn sprengt fjell. Estimert byggetid er cirka 5 år, planen er at tunnelen skal være ferdig i 2026. Dette ifølge Kystverket.

Konstruksjonen av skipstunnelen består av deler og elementer som er kjent i bransjen. Utfordringen er at det er få, om noen, sammenlignbare prosjekter der alle elementene er samlet.

Illustrasjonen viser inngangen til Stad skipstunnel i Moldefjorden. Vi ser veien er lagt over tunnelinngangen, og det er lagt opp til en løsning med publikumsplasser i strandsonen.
Illustrasjonen viser inngangen til Stad skipstunnel i Moldefjorden. Vi ser veien er lagt over tunnelinngangen, og det er lagt opp til en løsning med publikumsplasser i strandsonen. Illustrasjon: Kystverket

Byggestart i 2023

Vi har gått gjennom listen over aktører som var med på leverandørkonferansen. Av norske entreprenørselskaper kjent for tunnelbygging finner vi Veidekke, Hæhre, Implenia og Kruse Smith. Skjeppestad opplyser at også Skanska var med.

Av internasjonale aktører finner vi Marti (Sveits), Acciona (Spania), Astaldi (Italia), Obrascón Huarte Lain (Spania), Basler & Hofmann (Sveits), China Railway International Group (Kina), Impresa Pizzarotti & C. Spa (Italia), Aldesa Construcciones (Spania) og Boskalis (Sverige).

Acciona er eksempelvis et konsern med hovedadministrasjon i Madrid med 38.000 ansatte i 40 land, ifølge eget nettstedet.

Skjeppestad sier norske myndigheter ikke har lagt noen føringer for at totalentreprisen skal tilfalle et norsk selskap. Estimert kostnadsramme er cirka 3,4 milliarder kroner eksklusiv merverdiavgift. Planlagt videre fremdrift for prosjektet er å legge ut anbudskonkurransen første halvår 2022 med kontraktstildeling mot slutten av året eller begynnelsen av 2023. Planlagt byggestart er rundt sommeren 2023. Etter årevis med planer, ulike konsekvensutredninger og politisk kamp, vedtok Stortinget i mai i år at prosjektet skal gjennomføres.

Les også

Pallerigg

Det er lagt opp til konkurranse med forhandling med et begrenset antall prekvalifiserte. Av kvalifikasjonskrav vurderer man om entreprenøren er tilpasset prosjektets kompleksitet, omfang og bærekraftsfilosofi. Dette kan eksempelvis gjelde dokumenterbare erfaringer, referanseprosjekter, resultater på bærekraft og miljø, og økonomisk soliditet. På konferansen svarte Kystverket bekreftende på spørsmålet om at det blir en «Design and Build»-kontrakt. Det vil si at totalentreprenøren også er involvert i prosjektutviklingen.

Slik det ser ut skal tunnelen drives med konvensjonell sprengning med tunnelborerigg og pallerigg. Det vil i praksis si at du først sprenger ut en avsats over havnivå der boreriggen står og jobber fra. Først vil det etableres forskjæringer, eller tunnelmunninger, på hver side av fjellet. Tunneldrivingen vil bli gjort etter samme prinsipp som for bygging av fjellhaller.

På leverandørkonferansen ble det informert om at Stad skipstunnel skal realiseres med en grønn profil. I det ligger å sikre at prosjektet benytter hele tiltakshierarkiet for å ivareta og bidra positivt til naturen. Målet er at tunnelen skal bidra til at null- og lavutslippsløsninger utvikles og tas i bruk.

Fiskebåtreder Rune Hovden blir boende 100 meter fra skipstunnelåpningen i Kjøde. Han er avventende positiv til utbyggingen.

– Håpet er at prosjektet kan føre til lokal utvikling, at det kan gi oss noen muligheter. Det er nok litt ulike oppfatninger om selve hullet gjennom fjellet, men kan det føre til positiv utvikling i Kjøde, er det bra for bygda og oss som bor her, sier Hovden. Han er medeier i fiskebåten Hovden Senior med base på kaia i Kjøde.

Hovden forteller at det den siste tida har oppstått en del usikkerhet i lokalmiljøet i forbindelse med nye presentasjoner av planene.

– Det er kommet opp nye skisser med veiløsninger og slike ting som har ført til uro og at folk er blitt usikre. Det er viktig at prosjektledelsen informerer oss slik at vi kan komme i dialog og sikre gode lokale løsninger.

Sjarkfisker Svein Osmundvåg håper tunnelmasser fra Stad skipstunnel kan brukes til å utvikle denne kaien i Lestovika. Tunnelinnslaget i Moldefjorden mot sør er planlagt ved den røde sjøbua til venstre for Osmundsvågs hode.
Sjarkfisker Svein Osmundvåg håper tunnelmasser fra Stad skipstunnel kan brukes til å utvikle denne kaien i Lestovika. Tunnelinnslaget i Moldefjorden mot sør er planlagt ved den røde sjøbua til venstre for Osmundsvågs hode. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Blir nærmeste nabo

Hovden benyttet sjansen til å diskutere plasseringen av sitt eget kaianlegg med den nye prosjektlederen for Stad skipstunnel da han var på området for første gang. Ifølge Hovden selv har det kostet syv millioner kroner å utvikle kaia. Han frykter den skal komme for nær tunnelinnslaget og at de skal få problemer med å snu båten i havnebassenget om ikke kaia flyttes innover i pollen. Hovden gav klart uttrykk for at han forventer at Kystverket tar kostnaden med å tilpasse kaia slik at løsningene ikke blir forringet.

Fire bolighus i Kjøde er regulert bort i forbindelse med bygging av skipstunnelen. Rune Hovden bor selv cirka 100 meter fra der tunnelåpningen er planlagt. Han har ingen andre planer enn å bli boende.

– Det er hjemmet mitt.

Tidligere er det kommet frem at i alle fall en av de berørte huseierne opplevde lettelse da en beslutning endelig ble tatt, og eiendommen kunne innløses. Planene om en skipstunnel har versert i flere tiår, og det har vært vanskelig for de berørte å vite hvor mye ressurser de skulle legge i eiendommene sine hvis de en dag skulle rives.

På andre siden av fjellet som tunnelen skal gå gjennom, i Moldefjorden, møter vi sjarkfiskeren Svein Osmundsvåg. Han sitter på kaia og tar en røyk når delegasjonen fra Kystverket og kommunen kommer på synfaring for å se på mulige steder å plassere tunnelmasse. I dag er ikke kaia mye å skryte av. Men nå håper Svein at masser fra tunnelbyggingen kan brukes til å utvikle en ny kai for fiskere her i Lestovika.

– Vi har snakket om ny kai her i 20 år, nå er det på tide. Selv er jeg 70 år, så det er ikke så nøye for min del. Men vi har mange ungdommer her som har tatt utdanning i fiskerifag, og som vil satse i næringen. Det er viktig at vi legger til rette for dem.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 9/2021.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.