INDUSTRI

Enorm drivstofflekkasje fra Norwegian-vikar kan ha ødelagt rullebane

En Airbus 340 dumpet ved en feil store mengder flydrivstoff på en rullebane i Florida. Jetdrivstoff kan løse opp bindemidlene i asfalten, forklarer dansk ekspert.

En Airbus 340-300, som var wetleaset fra portugisiske Hi-Fly av Norwegian, spredte drivstoff over store deler av den lengste rullebanen ved Orlandos flyplass.
En Airbus 340-300, som var wetleaset fra portugisiske Hi-Fly av Norwegian, spredte drivstoff over store deler av den lengste rullebanen ved Orlandos flyplass. Foto: hifly.aero
Andreas Lindqvist, Ing.dk
30. juli 2019 - 13:08

Nøyaktig hvorfor det skjedde er fremdeles ikke klart, og flyselskapet Norwegian har vært ytterst fåmælt etter hendelsen.

Men følgene av at et erstatningsfly fra det portugisiske selskapet Hi-Fly under en sikkerhetslanding i Orlando, Florida på slutten av juni dumpet store mengder drivstoff ut over landingsbanen, er til gjengjeld ganske håndfaste. 

Store deler av bane 18R/36L – den lengste på Orlando International Airport – har nemlig et dekke av asfalt. Og den kan bli myk hvis jetdrivstoff absorberes ned i materialet. 

Derfor undersøkes banen nå flere ganger om dagen for strukturelle og permanente skader på det forøvrig ganske nylagte belegget, skriver Orlando Sentinel

Frykten er at drivstoffet, som lekket ut på både en taxebane og omkring 84 prosent av den lange rullebanen, har seget ned gjennom sprekker og sammenføyninger hvor det løser opp bindemiddelet i asfalten.

«Vi vet at deler av asfalten må byttes ut. Men det kommer til å ta litt tid å finne ut av dette», sier operasjonssjef Tom Draper ved flyplassen til Orlando Sentinel. 

Singapore Airlines er det første flyselskapet som tar i bruk superjumboen A380 fra Airbus. Her takser flyet før avgang på jomfruturen 25. oktober fra Changi Airport i Singapore til Sydney i Australia.
Les også

Singapore: : Krever grønnere drivstoff for alle avganger

Halvparten av flyplassen måtte stenges

Hi-Flys Airbus A340-300 tok av fra Orlando mot London om kvelden den 29. juni over en time forsinket, som erstatningsfly for Norwegians Boeing 787-fly, som inspiseres for tekniske problemer med Rolls Royce-motorene sine.

Men snaut 1000 kilometer nordøst for flyplassen besluttet pilotene å vende tilbake på grunn av ikke nærmere beskrevne hydrauliske problemer. 

Flyet hadde da tonnevis av drivstoff ombord til 7000 kilometers transatlantisk flygning, og var derfor for tungt til å lande. Derfor dumpet pilotene drivstoff på vei tilbake før sikkerhetslandingen. 

Landingen gikk glatt. På mer enn én måte, for av uvisse årsaker fortsatte flyet å dumpe drivstoff ut over flyplassområdet og ned langs banen. En passasjer klarte også å ta et bilde av dette.

Det er uklart om dette dreide seg om en pilotfeil eller et teknisk problem. Men passasjerene måtte bli i flyet i en time, mens 30 flyplassansatte kjempet med å få tatt opp den miljøskadelige og brannfarlige væsken.

Halvparten av flyplassen måtte stenges av, reservemannskap måtte kalles inn og både den aktuelle rullebanen og en bane som krysser den, måtte stenges fram til neste dag.

Sender regningen til flyselskapet 

På flyplassen har operasjonssjefen aldri sett noe lignende.

«Dette er ganske spesielt. Vi har snakket med andre, og ingen har noensinne sett noe som dette», sier han til Orlando Sentinel.

Han priser seg lykkelig over at det var kveld, og at det derfor var mindre aktivitet på flyplassen. Samt at den store flyplassen har en god beredskap for drivstoff-utslipp, som vanligvis pleier å begrense seg til et par liter eller fem.

Sammen med folk fra flyplassens drivstoffselskaper løste beredskapen den umiddelbare faren ved å suge opp deler av drivstoffet, og strø ut et pulver som suger opp resten av drivstoffet. En større mengde forurenset jord langs kanten av rullebanene har siden blitt gravd opp og fjernet.

I alt spredte Hi-Fly-flyet drivstoff over mer enn 50.000 kvadratmeter av flyplassen. Det er uklart om flyet også dumpet drivstoff over bolig- og forretningsområder nord for flyplassen.

Ifølge flyplassen vil den sende regningen for opprydningsarbeidet til Norwegian, som allerede har problemer på grunn av gigantisk gjeld, Boeing 737 Max-flåten sin som er satt på bakken, og motorproblemene med Boeing 787 Dreamliner-flyene. 

Inntil videre har Hi-Fly og Norwegian vært samarbeidsvillige, heter det fra flyplassen, ifølge Orlando Sentinel.

Seniorrådgiver Elin Ulstad Stokland i Enova får spørsmål fra både rederier, verft, designere og utstyrsleverandører om hydrogen- og ammoniakkstøtteeprogrammene.
Les også

Pengestøtte løser «høna-og-egget»-problem

Bindemiddel blir fortynnet av jetdrivstoff

Peter Miklos, som er produkt- og miljøsjef i Munck Asfalt i Danmark, forklarer at det er risikoen for at asfaltens bindemiddel løses opp som bekymrer når det søles jetdrivstoff på den.

– Det er velkjent at jetdrivstoff kan løse opp bitumen, som er bindemiddelet i asfalt. Bitumen er et råoljeprodukt, som er den tunge resten etter destillasjon av råolje, sier Peter Miklos.

Mellom fem og syv prosent av massen i asfalt er bitumen – resten er stein og grus.

– Bitumen kan blandes med jetdrivstoff og andre fraksjoner fra destillasjon av råolje. Dermed blir den tynnere, og mister styrken sin. Jo stivere et bindemiddel er, desto mer trafikk kan asfalten tåle, sier han.

Det er vanskelig for ham å vurdere hvor store skader rullebanen kan ha fått. Det må undersøkes med prøvetakninger og besiktning av om det har oppstått fysiske skader.

Det faktum at midten av banen er av betong (som kan ses på bildet fra en entreprenør her) medfører likevel at asfalten ikke trenger å tåle så stor belastning.

– Hvis konstruksjonen er slik at der hvor nesehjulet og landingsunderstellet under vingene lander er av betong, og at det bare er sidearealene under vingene som er av asfalt, er det langt fra like alvorlig. For dermed er det betongen som får den store belastningen, sier Peter Miklos. 

Norwegian sier til Orlando Sentinel at selskapet er med på å etterforske hva som skjedde, men henviser til Hi-Fly for kommentarer. Men dette selskapet tar ikke telefonen, og har heller ikke umiddelbart svart på en skriftlig henvendelse.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Bildet viser en havobservatoriumkabel som ble satt ut i 2020. Nå er det klart at den ytre delen av havobservatoriet får batteridrevne noder.
Les også

Kabelmysteriet: Havsensorsystemet vil ikke få samme kapasitet som før

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.