Tyske forskere har identifisert tre markører i blodet som ser ut til å kunne gi en varsling om senere utvikling av Alzheimers sykdom.
Dette er tre Mikro-RNA-molekyler, som er ikke-kodende RNA, som altså ikke i seg selv fører til produksjon av proteiner, men som likevel spiller en vesentlig rolle i å regulere og dermed påvirke produksjonen av proteiner i kroppen.
Mikro-RNA kan gjøre baseparring med MRNA og dermed hemme uttrykket til MRNA, og forskerne har altså funnet tre av disse molekylene som ser ut til å påvirke vårt genuttrykk når det gjelder vår mentale yteevne.
Måler lenge før demens viser seg
Poenget er at disse markørene kan måles i blodet, lenge før de faktiske symptomene på Alzheimers kommer til uttrykk, og dette er akkurat den slags «sladrehanker» som vitenskapen trenger hvis det for alvor skal settes inn tidlige tiltak mot sykdommen, som har dårlige utsikter når symptomene først dukker opp.
– Vi trenger tester som kan reagere før demensen viser seg, og pålitelig estimere risikoen for senere sykdom. Med andre ord tester som gir et tidlig varsel. Vi er sikre på at studien vår vil bane vei for slike tester, sier professor André Fischer i en uttalelse.
Han har ledet studien ved DZNE, det tyske senteret for neurodegenerative sykdommer i Göttingen.
Studien, som forskerne har publisert i tidsskriftet EMBO Molecular Medicine, er basert på studier på både mennesker (friske så vel som syke), mus og cellekulturer.
Her oppdaget de at forhøyede nivåer av de tre molekylene dukket opp hos allerede demente mennesker, men også hos friske mennesker som senere utviklet demens – enten det dreide seg om sykdom eller alder.
Sterkt forhøyede tall pekte på alvoret
Pasienter med allerede milde symptomer på demens, men med et sterkt forhøyet antall av disse markørene, viste seg i 90 prosent av tilfellene å utvikle Alzheimers i løpet av to år.
– Vi anslår at disse biomarkørene markerer en utvikling hos mennesker som er to til fem år fram i tid, sier Fischer.
Inntil videre er testmetoden for biomarkørene for vanskelig å håndtere på de enkelte klinikkene, og neste skritt blir dermed å utvikle en enkel test, som kanskje bare krever et stikk i fingeren når man likevel er hos legen for helsekontroll.
Og så håper forskerne også at oppdagelsen kan bidra til legemidler som kan motvirke utvikling av demens, nå som man kjenner noen mulige steder å slå ned på.
– Vi kunne se hos musene at evnen til å lære ble forbedret da disse Mikro-RNA-ene ble blokkert. Vi så dette både hos mus med aldersrelatert mentalt underskudd og hos mus med hjerneskader som de man ser ved Alzheimers, sier Fischer videre i meddelelsen.
Store perspektiver
Kristian Steen Frederiksen, overlege ved Nasjonalt kunnskapssenter for demens på Rigshospitalet i Danmark, understreker at perspektivene for blodbaserte markører er store, ettersom de vil kunne brukes på mindre spesialiserte klinikker og kanskje til og med for screening hos fastlegen.
– Det er en styrke at det er snakk om målinger i blodet, som er mer skånsomt og billigere enn undersøkelse av spinalvæsken, som er normen nå for andre markører. Studien er veldig grundig utført og resultatene viser at Mikro-RNA både har en mulig diagnostisk og prognostisk verdi. Vi mangler i høy grad bedre markører og spesielt prognostiske, sier han.
Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.
En rekke norske selskaper slipper å følge nye bærekraftregler
