Regjeringen og opposisjonspartiene, med unntak av Fremskrittspartiet, ble rundt klokken 14.30 torsdag ettermiddag enige om fremtidens klimapolitikk.
Mer kollektivtransport, satsing på klimafond for industrien og forbud mot oljefyring er blant punktene (se mer i faktaboks).
Partene hadde da gjenopptatt samtalene etter å ha gått fra hverandre rett over midnatt natt til torsdag.
SV-leder Audun Lysbakken vektlegger i sin umiddelbare kommentar at det er enighet om å trappe opp investeringstakten i klimafondet, sikre flere elektriske biler i Norge, gi mer til kollektivtrafikken og innføre forbud mot oljefyring i Norge fra 2020.
Han og miljøminister Bård Vegar Solhjell tar på SVs vegne en ikke ubetydelig del av æren for at et stort politisk flertall er blitt enig om hvilken klimapolitikk Norge skal ha i fremtiden.
Les også:
Solhjell kan ikke love klimalov
Nito vil ha et klimateknologiråd
SV tar æren
– Forhandlingene med opposisjonen har gitt noen positive endringer, men hovedbildet er at det er klimameldingen SV forhandlet fram i regjeringen som har fått bred tilslutning, sier Solhjell.
Lysbakken sier miljøpolitikken har et klart SV-stempel.
Det er Venstre-leder Trine Skei Grande neppe enig i. Men også hun er glad for det er bred konsensus om klimapolitikken – noe som hadde vært vanskelig uten Venstres bidrag i forhandlingene, ifølge partilederen.
– Vi har dratt regjeringen i dramatisk mer miljøvennlig retning, selv om vi selvsagt gjerne skulle ha fått til mer, sier hun til NTB.
Hun fastslår at Norge nå er forspent med en klimapolitikk som er mye bedre enn hva den forrige klimameldingen la opp til og framhever spesielt satstingen på kollektivtransport, tog og energitiltak for bygg.
– Men vi ser at de fire opposisjonspartiene klarte å bli enige seg imellom om mer ambisiøse krav enn det regjeringen gikk med på, og vi ser derfor fram til å forsterke klimapolitikken ytterligere etter valget neste år, sier Grande til NTB.
Les også:
Teknologifondet mangler opptrappingsplan
Industrien trenger et klimafond
– Nærmere lavutslipp
Høyres Jan Tore Sanner er glad for enigheten om å øke størrelsen på teknologifondet for omstilling i industrien og en romslig belønningsordning til kommuner som satser på kollektivtransport.
– Med dette klimaforliket har vi oppnådd meget gode resultater. Men samtidig viser resultatet at det var helt unødvendig for regjeringen å holde Frp på utsiden av forhandlingene, sier han.
Klimaforliket bringer Norge et steg nærmere lavutslippssamfunnet, mener leder Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti.
Utgangspunktet for forhandlingene, regjeringens klimamelding, var god på mål og visjoner, men manglet troverdige virkemidler og tiltak, mener Hareide.
– Jeg er spesielt glad for at vi fikk på plass en betydelig sterkere satsing på kollektivtrafikk enn det regjeringen hadde lagt opp til. Forliket er en stor seier for KrF fordi det sikrer stabilitet og forutsigbarhet på sentrale punkter i mange år, uavhengig av hvilke partier som sitter med makten, sier han.
Les også: Klimameldingen gir minimale kutt for oljenæringen
– Politisk spill
Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener partiet har blitt utelatt kun som en del av et politisk spill.
– Flere av punktene i forliket er det Frp som spilte inn i utgangspunktet, sier Solvik-Olsen.
Frp ble ikke invitert av de rødgrønne partiene til å bli med i nye møter om klimaforliket etter at forhandlingene brøt sammen fredag.
Hovedgrunnen til at forhandlingene ble delt opp etter bruddet, tror Frp er et forsøk på å splitte opposisjonen.
– Opposisjonen klarte å samle seg om en politikk, og hvis regjeringspartiene ikke hadde splittet oss, hadde de mistet et av sine angrepspunkter, sier han.
Glade for samarbeid
Miljøorganisasjonene er glade for at den brede politiske deltakelsen i klimaforliket. Men enigheten gir ikke nok rom for utslippskutt, ifølge miljøstiftelsen Zero.
– Det blir flere tøffe runder i kommende statsbudsjett og transportplaner. Vi gleder oss til å jobbe for en enda bedre klimapolitikk, sier Kari Elisabeth Kaski i Zero.
Leder Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender mener forliket er for tynt, og sikter blant annet til belønningsordningen for kollektivsatsing i kommunene:
– De har verken tallfestet belønningsordningen eller framskaffet penger og virkemidler. Det er dessuten svært skuffende at forliket ikke berører oljesektoren, som er den største utslippskilden, sier han. Hermstad er aller mest fornøyd med at partiene er enige om å utrede en klimalov, forhåpentlig etter modell fra Storbritannia.
Les også: Her er miljøtoppenes krav til klimameldingen
For miljøstiftelsen Bellona har det viktigste vært at partiene på Stortinget snakket sammen og ble enige om en ny klimapolitikk.
– Vi er veldig glade for at de er blitt enige, og at de har fått forutsigbare rammevilkår for næringslivet, som vi har vært opptatt av. Dette er vår tids største utfordring, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Men det er fortsatt mye som gjenstår, ifølge Hauge:
– Det ville være feil å tro at vi nå er nesten kommet i mål: Startskuddet er bare så vidt gått, og første etappe er i gang.
Les også:
