Mektig: Selv med 150 meters høyde og 126 meter rotordiameter blir møllene små mot omgivelsene på Langøya i Vesterålen.
Mektig: Selv med 150 meters høyde og 126 meter rotordiameter blir møllene små mot omgivelsene på Langøya i Vesterålen. (Foto: Torgeir Sørensen/TS Foto)

Fortum vindpark i Norge

Energikostnaden for norsk vind er lavest i Europa - finsk kraftkjempe satser i Norge

Ny giv for norsk vind.

Reduserte kostnader og gode vindressurser har gjort Norge attraktivt for investeringer i vindkraft.

Den finske kraftkjempen Fortum bygger sin fornybar-portefølje med oppkjøp av utbyggingsklare vindkraftprosjekter i Nord-Norge.

Fakta om Ånstadblåheia Vindpark

  • Ligger i Sortland i Vesterålen
  • 14 vindmøller type Vestas 3,5 MW
  • 126 meter rotordiameter
  • 50 MW samlet effekt
  • 140 GWh årlig produksjon
  • Full drift innen oktober

Ånstadblåheia vindpark på Sortland ble regulert og ferdig konsesjonsbehandlet for det lokale selskapet Vesterålskraft allerede i 2013, men investeringen var for stor til at det lokale selskapet realiserte planene selv.

Generatorene på den tiden leverte ikke effekt nok til at de var lønnsomme, men i løpet av de siste årene har det blitt mulig å hente ut hele 80 prosent mer kraft enn hva som var mulig da parken ble planlagt. Fortum kjøpte prosjektet i januar 2017, og satte utbyggingsprosessen i gang umiddelbart.

Prosjektleder: - Utviklingen har gått veldig fort, vi henter stadig ut mer effekt uten å øke dimensjonene på vindmøllene, sier Markus Rönnqvist i Fortum. Foto:  Erik Jenssen

– Vi bygger vindturbiner med de samme fysiske målene som de lokale eierne hadde tenkt, men turbinene vi bygger nå henter ut 3,6 MW, mot rundt 2 MW som det var mulig å hente ut tidligere, sier prosjektleder i Fortum, Markus Rönnqvist. Vindkraftverket vil ha en samlet installert effekt på inntil 50 MW og en årlig produksjon på 140 GWh.

De 14 vindturbinene på Ånstadblåheia i Sortland leveres av danske Vestas, og er med sine 126 meters rotordiameter å regne for en standard dimensjon for norske vindparker.

– Utviklingen har gått veldig fort, vi henter stadig ut mer effekt uten å øke dimensjonene på vindturbinene. Jeg ser ikke bort fra at vi på sikt kan øke effekten ytterligere gjennom oppgraderinger av software og andre forbedringer, sier Rönnqvist. 

Offensiv satsing

I tillegg til parken som monteres i høst, driver Fortum grunnarbeid for en ny park på Middagsfjellet i Sørfjord i Tysfjord kommune. Denne blir satt i drift i 2019.

For snart to år siden kjøpte Fortum også den allerede etablerte Nygårdsfjellet vindpark i fjellheimen mellom Narvik og svenskegrensa fra Nordkraft. Sistnevnte har en effekt på 32 MW, mens Ånstadblåheia får 50 MW og Sørfjord 97 MW.

Satsingen kommer i tillegg til 50 prosent eierskap til de svenske vindparkene Blaiken (247,5 MW) og Solberg (76 MW), samt 50 prosent i et anlegg i Ulyanovsk i Russland (35 MW).  

Fortum har et mål om å sitte med minst 1 GW vindkrafteffekt i Russland, samt 1 GW fra anlegg i Norden.

Kostnadsfallet

– Norge har svært gode vindressurser og dette kombinert med teknologiutvikling gjør at norske vindkraftprosjekter nå har den laveste energikostnaden basert på levetiden (LCOE) for nye kraftverk i Europa, sier direktør i energiavdelingen i NVE, Anne Vera Skrivarhaug, til Teknisk Ukeblad. 

Lang last: De 61,7 meter lange bladene fraktes inn med spesialtransport. Foto: Torgeir Sørensen/TS Foto

Siden 2012 har kostnadene for å bygge vindkraft i Norge sunket med cirka 30 prosent. En viktig grunn har vært utvikling av større vindturbiner og større rotor i forhold til generatorstørrelse. 

– Dette gjør at de oppnår flere fullasttimer, fordi de kan produsere mer når det ikke blåser for fullt. NVE forventer at kostnadene for vindkraft kommer til å synke videre, og at det for utbyggere vil fortsette å være attraktivt å bygge vindkraftprosjekter i Norge selv uten elsertifikater. NVEs kraftmarkedsanalyse fra 2017 viser at kraftprisene kan øke fremover, og dette vil i så fall bidra positivt til vindkraftens lønnsomhet, sier Skrivarhaug.

43 områder pekt ut

– NVE jobber med Nasjonal ramme for vindkraft i Norge og dere har laget et kart over de 43 mest attraktive områdene. Ligger det an til at det blir gitt konsesjon for utbygging av mye ny landbasert vindkraft i Norge også etter at sertifikatordningen avsluttes i 2020?

– I dette rammeoppdraget er det ikke indikert noe utbyggingsmål innenfor de områdene som er pekt ut som de ”mest egnede” for utbygging. De 43 områdene skal analyseres videre opp mot ulike interesser. Etater, fagmiljøer og ulike interessenter kan ofte være uenige om de faktiske virkningene av vindkraft, og det er vår oppgave å utarbeide en oppdatert kunnskapsstatus om alle relevante virkninger. Vi tror dette kan bidra positivt til både arbeidet med identifisering av de mest egnede områdene, konsesjonsbehandlingen og den offentlige debatten om vindkraft i Norge, sier Skrivarhaug.

Store dimensjoner: Man føler seg fort liten i møtet med de mektige dimensjonene. Foto:  Erik Jenssen

Kommunikasjonssjef i Fortum, Stian Mathisen, sier at selskapet vil vurdere nye prosjekter framover.

– Fortum tok i 2016 et strategisk valg om å vokse i fornybar energi. I India satser vi på solkraft, og i Norge og Sverige handler det først og fremst om vind. Vi er på jakt etter flere slike prosjekter i Norge, for anleggene vi bygger her er noen av de mest effektive i verden. Effekten er egentlig helt utrolig, det er en helt spesiell vind som kommer opp fra Atlanterhavet langs kysten, sier Mathisen

Kommentarer (34)

Kommentarer (34)