Ryktene har svirret om tekniske problemer med batterifergen Ampere i sommer. Ampere ligger nå ved Halsnøy verft. Men ikke på grunn av ladeproblemer.
- Det har teknisk ikke vært noe galt med batterier eller lading på Ampere i sommer, sier teknisk direktør Sigvald Breivik i Norled.
Verftsoppholdet nå forklarer han slik:
- Vi har vasket skrog og polert propeller hvert halvår. Likevel opplevde vi nå at aluminiumsskroget var så begrodd at energibruken gikk dramatisk opp. Vi så oss derfor nødt til å ta fergen i dokk og legge på et nytt, silikonbasert bunnstoff, sier Breivik til TU.
Norled har ikke prøvd denne type bunnstoff tidligere, men vet at ander rederier har hatt gode erfaringer.
- Les om ladeproblemet her: Batterifergen har måttet stå over avganger. Nå er løsningen klar
Flere avganger
– Et rent og glatt skrog skal ikke undervurderes. Det så vi på den stadig økende energibruken. Det blir veldig tydelig på en el-ferge, sier Breivik.
Han avviser at fergen har hatt driftsproblemer og flere kansellerte avganger på grunn av ladeproblemer.
– Tvert i mot. Etter at vi ved påsketider utvidet batterikapasiteten til 1,1 MWh og fikk oppgradert ladeeffekten, har vi brukt Ampere i A-ruta når A-fergen var på planlagt verkstedsopphold. Det vil si at vi har økt fra 34 til 48 turer i døgnet, sier Breivik.
5 prosent mer batterikapasitet
Effektene som kan leveres fra land er økt og det er installert 8 nye batterimoduler fordelt på de to batterirommene, ett i hvert skrog.
Ampere ble levert med en batteripakke på 1MWh. På grunn av for lite tilgjengelig spenning ved hver kai, står det batteripakker også på land som lades opp jevnt og trutt. Ved hvert anløp «dumpes» kraft over på ferga.
- Infrastruktur til batteriferger: – Mister du konsesjonen etter 10 år, har du sponset neste fergeoperatør og den etter der
Kort liggetid
Hver overfart tar cirka 20 minutter. Da er det 10 minutter til kai hvor lading er mulig. Av- og påkobling tar cirka ett minutt til sammen.
.jpg)
– Det er sammensatte årsaker, som at fergen har ventet på buss, arbeider på kaianleggene eller av andre årsaker blitt forsinket. Da kan det bli litt snaut med tid til å lade slik at vi har stått over en tur-retur når det har vært mulig av hensyn til bussruter, forklarer Breivik.
Til motmæle
Daglig leder i NCE Maritime Clean Tech, Hege Økland, så seg lei på alle negative kommentarer til batterifergen Ampere som dukket opp i kommentarfelt på nett. I en kronikk på Sysla.no skriver hun at de tekniske utforfordringene som alle nye teknologisprang innebærer, er løst.
«Problema ein opplevde i fjor vart i stor grad løyst i februar ved å setja inn meir batterikapasitet og auke ladeeffekten frå land – og det er eit mindretal av innstillingane i 2017 som skuldast batterisystema. I perioden mai-juli har også Ampere fleire dagar gått i A-ruta, som i praksis betyr at ferja utfører opptil 12 fleire avgangar dagleg enn dei kontraktsfesta 34. Eit sterkt bevis på at teknologien fungerer!», skriver hun.
- Les mer om Ampere: Denne fergen er revolusjonerende. Men passasjerene merker det knapt
Verdens første
Ampere er verdens første helelektriske bil- og passasjerferge. Den ble satt i drift vinteren 2015 etter at Statens vegvesen i 2012 utlyste en utviklingskontrakt som endte opp med Ampere.
Fergen krysser Sognefjorden på strekningen Lavik og Oppedal på E39. Med helelektrisk drift, har Ampere redusert CO2-utslipp tilsvarende 1500 tonn årlig og NOx med 40 tonn sammenliknet med en ny dieselferje.
.jpg)
Vegvesenet har vært pionerer ved å gå bresjen for krav til nullutslippsteknologi ved nye fergekontrakter, der det er teknisk og praktisk mulig.
50 batteriferger om tre år
I januar 2018 blir to nye el-ferger satt inn på Anda-Lote-sambandet. Innen 2020 vil rundt 50 ferger ha installert batteripakker og være null- eller lavutslippsferger.
Økland skriver derfor at Norge har skapt ny teknologi som styrker norske bedrifter og skaper arbeidsplasser.
«Det som i 2012 var ein visjonær tanke, er i dag ein realitet. Batteri til skip er blitt ei ny næring, og Noreg med Vestlandet i front er på mange måtar blitt ein spydspiss for elektrifiseringa av skipsfarten. Det seier seg sjølv at dette gir stor verdiar for norsk industri i form av eksporterbar teknologi, som er med på å sikre både noverande og framtidige arbeidsplassar».
