Energi Norge er også skeptiske til energiøyer i Nordsjøen

– Synes å være tilpasset danske behov og har uklar nytte for kraftsystemet, mener kraftbransjens organisasjon.

Energi Norge er også skeptiske til energiøyer i Nordsjøen
Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, mener Norge burde deltatt på danskenes toppmøte om havvind og energiøyer. Foto: North Sea Wind Power Hub / Energi Norge
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Torsdag sa Statkrafts konsernsjef at Norge er ikke tjent med energiøyer i Nordsjøen, slik Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland og EU har gått sammen om å planlegge.

Norge var ikke invitert da disse partene møttes i Danmark i mai. Der vedtok de Esbjerg-erklæringen, hvor målet er å få til bilaterale avtaler om utenlandsforbindelser fra energiøyer i Nordsjøen til de respektive landene.

Danmark har allerede vedtatt å bygge en kunstig øy i Nordsjøen som skal bli knutepunkt for opptil 10 GW havvind.

– Tilpasset danske behov

– Energiøyer blir som tollstasjoner som tar mye av inntektene, sier Statkrafts konsernsjef til TU.

Han begrunnet dette med at energiøyer vil bli et eget prisområde, basert på snittet av prisen i landene som er tilknyttet. Dermed vil det være større prisforskjell – og dermed større inntekter – ved å knytte seg direkte til et annet land.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge, hvor også Statkraft er blant medlemmene, deler dette synet:

– Vi er også skeptiske til energiøyer som synes å være særlig tilpasset danske behov og hvor nytten for kraftsystemet er uklar når det vi trenger er direkte overføringer, sier direktør Knut Kroepelien.

Les også

Direkte overføringer betyr i dette tilfellet kabler direkte fra havvindparken til ett eller flere land. Sistnevnte er det som omtales som hybridkabler, som bransjen helst ønsker seg.  

Støre: Skal tenke på norske interesser

Dette var også statsminister Jonas Gahr Støres svar da han ble konfrontert med at Norge hadde valgt å stå utenfor det europeiske samarbeidet:

– Dette er et initiativ veldig tilpasset danske interesser, som er helt greit. Men vi skal tenke på hva som best tjener norske interesser. Nå skal vi komme i gang med utlysning i Sørlige Nordsjø og tildeling neste år, sa statsministeren til DN på tirsdag.

Han sa også at det ikke er noe problem for norsk havvindnæring at Norge ikke deltok på møtet, og at Danmark uansett ønsker å samarbeide med land som Norge.

– Norge burde deltatt på møte

Energi Norge mener derimot at Norge burde deltatt i det danske initiativet:

– Løsningen blir ikke å sitte på gjerdet, men å gå aktivt inn i diskusjonene. Det beste for Norge er å delta proaktivt i de diskusjonene som nå skyter fart på toppnivå i landene rundt Nordsjøen og i Brussel. Vi trenger en prosjektorganisering som styres fra Statsministerens kontor og Olje- og energidepartementet, sier Kroepelien.

Hybride kabler kan balansere havvinden med kraft fra land

Knut Kroepelien, Energi Norge

Det er Statnett som har rollen med å delta i europeiske fora for utvikling av et felles havnett. De mener at et Nordsjønett hvor både land og havvindparker er tilkoblet, ikke er til å unngå.

– Det er klart for alle at vi kommer til å ende opp i et masket nett i Nordsjøen. På veien dit vil vi ha radialer, hybridkabler, energiøyer og huber, men vi ender i et masket nett. Det er vi sikre på, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Henrik Glette.

Energi Norge er enig, men fokuserer på et system av hybridkabler:

– Det må skje en gradvis utvikling mot et masket Nordsjønett hvor hybride kabler kan balansere havvinden med kraft fra land, sier direktør Knut Kroepelien.

Les også