Uten en total omlegging til fornybar og utslippsfri teknologi i godstransporten, vil vi fortsette på stø kurs i feil retning. Det vil gjøre det vanskelig å nå Norges klimamål.
Godstransportens relative andel av utslippene fra transportsektoren øker, ettersom utslippene i persontransporten reduseres. Samtidig øker godstransporten i omfang. Alt tyder på at den utviklingen vil fortsette. Transportøkonomisk Institutt har beregnet en økning i godstransportarbeidet på 32 prosent frem til 2040 for landet som helhet. For den viktige handelsportalen Oslo-regionen vil den samme økningen komme innen 2030. Og i all hovedsak kommer den i form av lastebiltransporter.
Handling uteblir
I fjor la regjeringen ved Ola Elvestuen og Jon Georg Dale frem en lenge etterspurt handlingsplan for infrastruktur for fornybare drivstoff i transportsektoren. Planen fikk raskt en merkelapp som «situasjonsbeskrivelse», mer enn mål, aktiviteter og forpliktelser. Handlingen har uteblitt. Selv om overføringene til Nullutslippsfondet i Enova har fulgt de allerede vedtatte ambisjonene i Granavolden, ser det ikke ut til at opplevelsen av «sense of urgency» har truffet våre beslutningstakere på dette området.
Men det er handling som trengs for å få resultater.
Vi ser nå en rask utvikling i produksjonen av utslippsfrie kjøretøy. Nylig har aktører som Asko, Posten og DB Schenker i Norge anskaffet elektriske lastebiler som settes i drift. Flere kjøretøy må spesialbygges til ulike transportoppdrag, men til varetransport og distribusjon kommer det nå utslippsfrie kjøretøy i serieproduksjon. Bare de neste to årene vil modellutvalget øke betraktelig. De fremste bilprodusentene ser at deres framtidige konkurranseevne handler om å bli best på å levere fornybart og utslippsfritt.
Trenger teknologiske alternativer
Det som skal til nå, er virkemidler som sørger for at det lønner seg å velge utslippsfritt og fornybart blant transportørene. Det trengs flere teknologiske alternativer i landtransporten. Både biogass, flytende biodrivstoff med høy klimanytte, elektrisitet og hydrogen er nødvendig for måloppnåelse.
Biogass er en lavthengende frukt som det bør høstes mer av nå, og som trengs i miksen for å nå klimamål innen 2030. Norge har forutsetninger for å utvikle større verdikjeder for produksjon og bruk av biogass. Biogasslastebiler blir allerede masseprodusert. Utfordringen er at den totale virkemiddelpakken ikke er god nok for å stimulere til investeringer og bruk. ZERO har i sitt innspill til regjeringens handlingsplan for biogass spilt inn en rekke konkrete tiltak for å styrke dette, blant annet behovet for krav i offentlige anskaffelser, fritak eller sterkt redusert sats i bomringer, enklere støtteordninger og tallfesting av støtte til etablering av et minimums nettverk for fyllestasjoner som sikrer forutsigbar drift.
Norge får unntak fra EUs nye ståltoll
Utslippsfrie vareleveranser på vei
Nylig avduket DB Schenker i Norge landets første serieproduserte lastebil, et avgjørende tilskudd i deres Oslo City Hub, som sikrer utslippsfrie vareleveranser i bykjernen i løpet av 2020. Statsminister Erna Solberg avduket kjøretøyet og roste i sin tale fremtidsrettede aktører som satser. Men verken Solberg, regjeringen eller Stortinget når sine mål uten at utslippsfrie vareleveranser blir normen i hele landet.
Staten må gå foran med støtteordninger, infrastrukturutvikling, regler og krav i anskaffelser
Den største risikoen som finnes på dette området i dag, er å ikke foreta seg noe og tro at godstransportmarkedet fikser det selv. Staten må gå foran med en kraftfull miks av stødige strategier, støtteordninger, infrastrukturutvikling, regler og krav i offentlige anskaffelser. Da vil markedet også levere de utslippsfrie løsningene.
Våre forventninger til målrettede støttemidler i statsbudsjettet, konkret politikk i Klimameldingen og ny Nasjonal Transportplan og ikke minst oppfølging av allerede fremlagte planer er høye. Det skulle bare mangle. Det er vår fremtid det handler om.
Så utsatt er arbeidsplassen din for stormflo
