Elbil batterier

Elbil-boom kan sette fart på miljøkatastrofer og barnearbeid

Millioner av elektriske biler vil skape et stort behov for kobolt, litium og nikkel. Dette vil forverre de allerede store konsekvensene av utvinningen av stoffene.

Opptil 30 prosent av Kongos kobolt utvinnes uformelt, inkludert av barnearbeidere.
Opptil 30 prosent av Kongos kobolt utvinnes uformelt, inkludert av barnearbeidere. (Foto: Amnesty)

Millioner av elektriske biler vil skape et stort behov for kobolt, litium og nikkel. Dette vil forverre de allerede store konsekvensene av utvinningen av stoffene.

  • Elbil
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I Danmark vil regjeringen vil ha 600.000 elbiler på veiene innen 2030, og med lave avgifter har danskene påtatt seg oppgaven i stor grad.

Hybrid- og elbiler utgjør nå 13,2 prosent av salget - mer enn det dobbelte av det danske energibyråets anslag for 2020. Trenden er den samme i hele Europa, der "grønne biler" har falt kraftig i pris.

Men mens kjøpere får en mer klimavennlig bil, må du sannsynligvis være politiker for å kalle den grønn.

Elbilrevolusjonen krever mye råvarer som kobolt, litium og nikkel, hvis utvinning har ført til stor ødeleggelse av naturen og menneskelig lidelse i Afrika, Sør-Amerika og Asia.

– Forskning viser generelt at elbiler kan være ansvarlige for en større innvirkning på menneskers helse og økosystemer enn biler med forbrenningsmotor, skrev den amerikanske kongressens uavhengige forsknings- og analysekontor i en rapport i sommer (Congressional Research Service).

Den effekten vil forsterkes når produksjonen nå mangedobles og batteriene blir større, frykter eksperter. En av dem er australske Eleanore Lebre, som forsker på krisepotensialet til råvarer ved Queensland University.

Grønn omstilling - svart utvinning

Hun viste tidligere i år i tidsskriftet Nature at store deler av mineralene som inngår i de grønne overgangsteknologiene, må hentes i områder med dårlig styring og høy miljørisiko.

– Etterspørselen vil forsterke dagens konsekvenser av utvinning: Flere gruver, større områder brukt av gruveindustrien, mer press på befolkningen og større risiko for skade på samfunnet og forurensning av miljøet i utvinningsområdene, sier hun til Ingeniøren.

Forfatterne bak helt ny forskning på elbilers store ressurstrykk ser også problemer fremover, sier de til Ingeniøren. Beregningene deres viser at bilindustrien i 2030 vil bruke blant annet 37 ganger mer kobolt, 18 ganger mer litium og 5 ganger mer nikkel enn den gjorde i 2015. Flere steder vil det oppstå flaskehalser.

– Når du ser knapphet og ustabile priser, er typiske reaksjoner å investere langsiktig og erstatte knappe materialer med andre, sier hovedforfatter Benjamin Jones, sjefskonsulent i råvareanalyseselskapet CRU.

Les også

– Men på kort sikt gjør du det du kan for å få produktet. Dette kan bety å senke miljøstandardene. Det er ofte en uønsket bivirkning når gruveplanleggingen må fremskyndes for å holde tritt med etterspørselen, eller det må sikres materialer fra alternative kilder, sier han.

Medforfatter Robert Elliott, økonom ved University of Birmingham, er enig:

– Det er helt klart behov for større investeringer for å møte etterspørselen. Og selv om vi har vært ganske optimistiske i studien vår, har jeg en mistanke om at vi kan ha undervurdert hastigheten på elbil-overtakelsen, sier han.

Den store etterspørselen etter elbiler vil føre til en boom for gruveindustrien i Kongo, som forsyner mesteparten av den viktige batteriingrediensen kobolt. En tredjedel er produsert av såkalte «artisanal miners», som prøver å tjene til livets opphold under farlige og skadelige arbeidsforhold. Blant dem er 40.000 barn.

Det vil også føre til økt litiumekstraksjon, hvor mer enn halvparten finnes i Chile, Argentina og Bolivia. Produksjonen krever minst en halv million liter vann pr. tonn ferdig litiumkarbonat. Det tørker ut et av verdens allerede tørreste områder.

Når det gjelder nikkel, som utgjør opptil 30 kilo av batteriet i en Tesla, ser man konsekvensene i for eksempel Indonesia og Filippinene. Her har malmen lav verdi, og utvinningen er energikrevende og miljøskadelig.

Men innskuddene er vanskelig å komme seg rundt når bilfabrikker øker tempoet. Eksisterende gruver med høy konsentrasjon opererer ved nær full kapasitet, og det er ikke mange andre modne alternativer på vei.

Ingen garanti for grønne biler

Hos menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty, som opprinnelig fokuserte på barnearbeid i koboltutvinning, er seniorrådgiver Sanne Borges irritert over at forbrukere ikke kan garanteres en bærekraftig grønn bil.

– Som forbruker kan du dessverre ikke være sikker på at elbilen du kjøper er laget under rette forhold. Hos Amnesty er vi bekymret for at presset på etterspørselen etter disse råvarene kan forverre situasjonen ytterligere. Derfor, når du kjøper bilen din, bør du kreve at selger og produsent viser nødvendig forsiktighet, sier hun.

Lisbeth Dahllöf, som står bak flere rapporter om litiumionbatterier fra det delvis statlige svenske miljøinstituttet IVL, påpeker at flere av de store bilprodusentene er under press for å øke sporbarheten i deres forsyningskjede.

Det diskuteres hvor godt det lykkes. Men flere av dem hevder at de gjør sitt ytterste for å unngå bruk av barnearbeid.

– Men det er ganske nytt, og disse landene er ikke så flinke til å rapportere miljøskader. Dette er problematiske land, og det vil være et stort press på råvarer de neste årene. På kort sikt vil det være et stort problem, sier Lisbeth Dahllöf.

– Det er et moralsk dilemma. Behovet for å gjøre noe med drivhuseffekten sett opp mot konsekvensene av utvinning av råvarer for omstillingen setter oss i en konflikt akkurat nå, sier hun.

Lisbeth Dahllöf påpeker også at det ikke er noen naturlov som tilsier at konsekvensene av våre teknologiske behov må flyttes til fattige land. Noen mineraler finnes bare enkelte steder. Men andre kan vi hente ut der vi selv bor og under forhold vi kan stå inne for, sier hun.

Les også

En situasjon uten presedens

Per Kalvig, sjefskonsulent ved National Geological Survey of Denmark and Greenland (Geus), er enig med svensken.

– Når global oppvarming i stor grad skyldes Vesten, er det paradoksalt at innbyggerne i Sør-Amerika, Asia og Afrika må ta ansvaret for å redusere den, mens Europa bare utvinner ut noen få prosent av metallforbruket selv.

– Det er en berøringsangst for gruvedrift i Europa. Vi vil ikke ha det. Det skal foregå alle nadre steder enn hos oss. Dermed overlater vi scenen til andre land, inkludert de med dårlig styresett, sier han.

Per Kalvig understreker at han som geolog vet mye mer om ressursforsyning og gruvedrift enn om konsekvensene for befolkningen og miljøet. Men han er overbevist om at den langsiktige utfordringen må overvinnes ved å sikre ordentlige forhold for kongolesiske smågruvearbeidere - ikke ved å ta levebrødet fra dem.

For øvrig er han slett ikke sikker på at materialene til den grønne overgangen er så knappe. Biprodukter og kjente, men ulønnsomme forekomster, kan komme i spill når prisene stiger. Og etterspørsel vil føre til at selskaper modner nye gruver.

Når råvarer koster mer, vil teknologisk utvikling også få høyere fart, både i forsøk på å erstatte problematiske råvarer og for å sikre bedre bruk av materialer.

– Alt trenger ikke å være i samme pott, og det er også ansvarlig gruvedrift, økende miljøbevissthet og internasjonale regler. Kapitalistene kan ikke bare løpe av gårde. Men økningen i behovet for disse materialene har hittil skjedd ganske jevnt - situasjonen har ingen reell presedens. Dette gjør det vanskelig for gruveindustrien å komme med et motsvar. Selvfølgelig øker risikoen for miljøproblemer med høy etterspørsel. Men det er ikke sikkert at dette vil skje, sier geologen.

I de siste analysene anslås det at det globale salget av elbiler i 2030 vil overstige 30 millioner elbiler årlig mot 2,5 millioner i 2019.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå