MARITIM

Ekstra avgift kom som en «bombe»: Vil koste Kongsberg 60 millioner

Ingeniørtunge bedrifter rammes ekstra hardt av regjeringens forslag til ekstra arbeidsgiveravgift på lønning er over 750.000 kroner. Blant dem er Kongsberg og DNV. Ingeniørforeningen frykter utflagging.

Konsernsjef Geir Håøy og konserndirektør finans, Gyrid Skalleberg Ingerø, under kvartalspresentasjonen for Kongsberg Group i Oslo 30. oktober.
Konsernsjef Geir Håøy og konserndirektør finans, Gyrid Skalleberg Ingerø, under kvartalspresentasjonen for Kongsberg Group i Oslo 30. oktober. Foto: Tore Stensold
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Forslaget om en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent på høye lønninger kom som lyn fra klar himmel. Regjeringen hadde verken sendt et forslag ut på høring eller sondert med arbeidsgivere eller arbeidstakerorganisasjoner på forhånd.

Fem prosent økt arbeidsgiveravgift for lønn over 750.000 kroner skal gi staten 7,7 milliarder kroner i ekstrainntekt for 2023.

Ekstraavgiften rammer høyteknologibedrifter med mange ingeniører, sivilingeniører, doktorer og spesialister ekstra hardt. Hele 59 prosent av Tekna-medlemmene tjener over 750.00, mens Nito har 33 prosent av sine medlemmer i høyinntektsgruppen.

«Bombe»

DNVs konsernsjef sier til TU at forutsigbarhet er viktig. Forslaget om økt arbeidsgiveravgift kom som en «bombe».

– Det var en skikkelig overraskelse som treffer ingeniørtunge bedrifter hvor mange tjener over 750.000 kroner, sier Eriksen til TU.

DNV har i overkant av 2.000 ansatte i Norge. Totalt har klasse- og rådgivningsselskapet nesten 12.500 på lønningslisten, hvorav 88 prosent har høyere utdannelse.

Les også

Konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen sier at de får en betydelig kostnadsøkning.

– Dette vil virke konkurransesvekkende for eksportrelatert norsk industri. Foreløpig anslag viser en kostnadsøkning på om lag 60 millioner kroner for oss, sier Håøy til TU.

Taper konkurransekraft

Kongsberg-sjefen er bekymret for bedrifter med internasjonal konkurranse.

– Generelt, for globalt rettede selskaper, vil en betydelig kostnadsøkning som dette i et allerede veldig stramt arbeidsmarked kunne legge ytterligere press på at norsk industri i større grad må se på alternativer utenfor landets grenser, sier Håøy.

Konsernsjef Remi Eriksen og finansdirektør Kjetil M. Ebbesberg i DNV er ikke glade for ekstra arbeidsgiveravgift. Foto: Tore Stensvold

Han får full støtte fra de to ingeniørorganisasjonen Nito og Tekna, som til sammen har nesten 200.000 medlemmer.

Ingeniørorganisasjonen Nito har litt i overkant av 100.000 medlemmer. 33 prosent av de yrkesaktive medlemmene, det vil si unntatt studenter, arbeidsledige og pensjonister, har lønninger over 750.000 kroner. De fleste av dem med høy lønn, 42 prosent, er ansatt i private bedrifter. Mange av dem er konkurranseutsatt.

Nito-president Trond Markussen er svært lite fornøyd og frykter konsekvensene for både ansatte og bedrifter.

Kompetanse og alder

– Vi reager kraftig på forslaget – det mener vi kan ha uheldige effekter som man ikke har tenkt igjennom på forhånd, sier Markussen.

Han peker på to uheldige forhold:

  • Bedrifter som med dagens usikret tider må gå til bemanningsreduksjoner, kan si opp de med høyest lønn først.
  • Kunnskapsbedrifter, ikke minst innen IKT, som er avhengig av høyt utdannede og dermed høytlønte, kan flagge ut deler av virksomheten.

– Det første forholdet kan gjøre det vanskelig for eldre arbeidstakere, mens utflagging kan gi tap av arbeidsplasser og høyteknologibedrifter, sier Markussen til TU.

Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett for 2023 at situasjonen med høy temperatur i arbeidsmarkedet og overskudd av ledige stillinger tilsier at det er et godt tidspunkt å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på.

Trond Markussen, president i Nito.  Han frykter at kunnskapsbedrifter som er avhengig av høyt utdannede og dermed høylønte, kan flagge ut deler av virksomheten.
Trond Markussen, president i Nito. Han frykter at kunnskapsbedrifter som er avhengig av høyt utdannede og dermed høytlønte, kan flagge ut deler av virksomheten. Foto: Nito

Rammer mange næringer

Tekna-president Lars Olav Grøvik mener regjeringen feilberegner. Han påpeker at mange bedrifter innen IT, teknologi og energi konkurrerer allerede i et internasjonalt marked.

En ekstra avgift på norske kunnskapsarbeidere vil få alvorlige konsekvenser og svekke norsk konkurransekraft, mener han.

De høyt utdannede jobber gjerne i finans, teknologi og energinæringen, og er allerede i hard konkurranse med høyt utdannede i andre land. Tekna frykter at det med dette vil bli enda vanskeligere for norsk næringsliv å ansette etterspurt, kompetent arbeidskraft.

Av Teknas 98.000 medlemmer tjener hele 59 prosent over 750.000 kroner i året.

Arbeidsplasser kan forsvinne til utlandet, frykter Tekna-president Lars Olav Grøvik.
Arbeidsplasser kan forsvinne til utlandet, frykter Tekna-president Lars Olav Grøvik. Foto: Sverre Chr. Jarild

Utflytting

– Den økte arbeidsgiveravgiften rammer våre medlemmer og andre høyt utdannede direkte. Våre medlemmer er allerede konkurranseutsatte. Mange av deres arbeidsplasser kan lett flyttes til utlandet, sier Grøvik.

Han er særlig bekymret for dem som jobber med forskning og utvikling. FoU-avdelinger i teknologivirksomheter er et eksempel på arbeidsplasser som lett kan flyttes til utlandet, mener han.

– Disse avdelingene er fulle av Tekna-medlemmer. Dersom FoU-avdelinger flyttes til utlandet, kan den nye produksjonslinjen også flyttes til utlandet. Det er risiko for uheldig utvikling, sier Grøvik.

Han mener at det offentlig sektor også rammes.

–  Innleide konsulenttjenester vil bli dyrere. Vi frykter de økte kostnadene vil gjøre det enda vanskeligere for offentlig sektor å innhente IT-kompetanse. Vi vet at det allerede er en utfordring for offentlig sektor å konkurrere på lønn, og at de ofte sliter med å få tilslag på sine anbud, sier Grøvik til TU.

Nå setter han sin lit til at Stortinget avviser forslaget fra regjeringen.

Les også

Midlertidig permanent?

Trond Markussen tror at avgiften kommer til å påføre bedriftene masse ekstraarbeid og kostnader ut over selve avgiften.

– Det kan også bidra til at vi får et lønnssteg som stopper på 749.000 koner, sier Markussen.

Han er redd den midlertidige arbeidsgiveravgiften ikke fjernes og dermed blir permanent.

Vi opplever det mer som en fiskal skatt. Her ser regjeringen etter hvor man kan hente penger. Det er en viss fare for at dette går over i «permasorium» og etter hvert permanent, sier Markussen.

Han er derfor klar i tilbakemeldingen til regjeringen:

– Dette ønsker vi oss ikke, og skulle det likevel vedtas for 2023, så må det fjernes i 2024.

På tvers av den norske modellen

Sjeføkonom i Finansforbundet, Sven Eide, skriver i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv at den økte arbeidsgiveravgiften rammer en femdel av arbeidsstokken. Han skriver at det kan gå ut over den norske modellen hvor det er relativt liten forskjell på lavt- og høytlønnede. Det kan få uheldige følger.

«Den koordinerte lønnsdannelsen i Norge har gjennom årene sørget for en sammenpresset lønnsstruktur, der høyt kvalifisert arbeidskraft er relativt billig, mens lavlønnsyrker er lønnet relativt godt. Den sammenpressede lønnsstrukturen har fungert som en motor for produktivitetsvekst i den norske modellen: Lavproduktive virksomheter legges raskere ned og høyproduktive virksomheter etableres lettere. Dette sporet ser regjeringen nå ut til å forlate,» skriver han.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.