PROSJEKTER

Ekspertutvalg: E18-raset ved Larvik skyldtes mangelfull bergsikring

Legger fram seks tiltak for å hindre at det skjer igjen.

Det har vært begrenset kapasitet på E18 forbi rasstedet ved Larvik, men Vegvesenet håper veien kan åpnes for normal trafikk fra 3. april.
Det har vært begrenset kapasitet på E18 forbi rasstedet ved Larvik, men Vegvesenet håper veien kan åpnes for normal trafikk fra 3. april. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix
28. feb. 2020 - 12:35

Mangelfull bergsikring, arbeid som kan ha vært feil utført og fravær av stabilitetsanalyse er hovedpunktene i konklusjonen til ekspertutvalget som har kartlagt årsaker til raset på E18 ved Bommestad i Larvik 13. desember i fjor. Hovedkonklusjonen er at bergsikringen har vært for dårlig.

Utvalget har kommet til at bergsikringen som ble anvist etter utsprengning var mangelfull. I tillegg kan entreprenøren ha utført arbeidet med feil og mangler i forhold til anvisningen.

Statens vegvesen hadde ansvaret for utbyggingen, men sikringsarbeidene ble kvalitetssikret av tredjepart. Prosjektet ble gjennomført med Skanska Norge som hovedentreprenør og Mesta som underentreprenør på fjellsikringsarbeidene.

Utvalget mener at konsulenten burde påpekt at det manglet en stabilitetsanalyse, og også burde vurdert grundigere om den anviste bergsikringen ville være tilstrekkelig.

Raset var på om lag 1100 kubikkmeter. Det skjedde ved en kileutglidning langs markerte sprekkeplan.

Strømkabler på Alnabru.
Les også

14 strømselskaper må betale 100.000 kroner i uka hvis de bryter loven igjen

Mangelfull sikring

– Det er en kombinasjon av uheldige omstendigheter som førte til utglidning av steinblokka, sier utvalgets leder, professor i ingeniørgeologi ved NTNU, Bjørn Nilsen.

Undersøkelsen viser at syv bolter var satt inn slik at de trolig ikke har hatt noen sikringseffekt. I et så vanskelig tilfelle som en 30 meter høy fjellskjæring burde det vært utført en egen stabilitetsanalyse, noe Vegvesenets håndbøker anbefaler. 

Åtte bolter ble satt inn for å hindre at kilen kunne gli ut. Trolig har bare en av disse hatt sikringseffekt. Årsaken til at utrasingen skjedde 5-6 år etter at skjæringen ble utsprengt, og ikke umiddelbart, er mest sannsynlig gradvis svekkelse over tid av styrken til mineraler i utglidningsflaten.

Boltene ble satt inn i forbindelse med utbyggingen av firefelts E18 mellom Bommestad og Sky ved Larvik.

Siri Gauthun Kielland, direktør i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
Les også

Vil ha fortgang i boligbyggingen: – Opp til bransjen å få satt spaden i jorden

– Viktig læring

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland mener rapporten fra ekspertgruppen som ble satt ned få dager etter E18-raset, vil få betydning for Vegvesenets veibygging.

– Det er for det første en viktig læring at vi har undervurdert sikringsarbeidet i fjellskjæringa. Risikoen med høye fjellskjæringer var identifisert i byggeplanene. Dette ble hensyntatt i kontraktene når det gjaldt tunnelene, men ikke for de høye fjellskjæringene. For det andre: Som stor statlig byggherre er det vårt ansvar at rollefordelingen mellom byggherre, utførende entreprenør og tredjepartskontroll fungerer etter hensikten. Vi må også ta fatt i anbefalingen om at regelverk og tekniske rapporter er mer tilgjengelig for de utførende og konsulenter. En slik utglidning har stort ulykkepotensiale, og vi er svært glad for at ingen personer ble rammet av hendelsen, sier vegdirektøren i en melding fra Statens vegvesen.

Ekspertgruppen legger i sin rapport fram seks forslag til forbedringer og tiltak som skal redusere sannsynligheten for lignende hendelser i framtida.

  • For å øke oppmerksomheten rundt potensielt farlige bergskjæringer bør alle bergskjæringer høyere enn 10 meter gis en prosjekt-ID, og følges gjennom planlegging og bygging med krav til kartlegging, risikovurdering, utformings- og sikringstiltak, beskrivelser, fagkyndig oppfølging og dokumentasjon.
  • Man bør vurdere å ta krav til risikovurdering for høye skjæringer inn i håndbok N200 etter samme mal som krav til risikovurdering for tunneller med lengde over 500 meter i håndbok N500.
  • Det bør settes i gang arbeid for å samle relevante krav og veiledninger for høye bergskjæringer i et sett av retningslinjer og veiledninger. Funksjonskrav for bergskjæringer på høyt trafikkert/høyhastighets veg bør ha en svært lav toleranse for svikt og ras.

  • Gode anvisninger i tidligere Håndbok 274 har falt ut i dagens håndbokserie. Dette bør rettes opp, eller kompenseres for i regelverket.

  • Man bør gjennomgå prosesskoden for å få inn normerte krav også til lange og kraftigere bolter/stag for bruk i stabilitetssikring, der man blant annet setter krav til tøyningsevne og samvirke. Dreneringshull bør også legges inn som egen post.

  • Vurdering av stabilitet og sikring i høye bergskjæringer bør tas inn i det periodiske veivedlikeholdet.

Les også

Vegvesenet lyser ut disse nye veikontraktene i år: – Relativt labert nå

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.