Hva er nanoplast?
Nanoplast er ordet vi bruker for å beskrive partikler av plast som er under en mikrometer. I noen tilfeller er plastpartikler spesielt laget i det størrelsesområdet til forbrukerprodukter.
Vi tror imidlertid at mesteparten av nanoplasten i miljøet kommer fra nedbrytning og fragmentering av større plastpartikler. Denne prosessen er veldig langsom under naturlige miljøforhold, men bruken av forbrukerprodukter i plast kan være en viktigere kilde.
Hvordan skal man klare å finne nanoplast i havet?
Dette er det vanskelige spørsmålet! Akkurat nå mangler vi metoder for prøvetaking, prøvebehandling og analytiske verktøy som trengs for å identifisere og kvantifisere nanoplast i miljømatriser. Selv dem som anses som enkle i karakter, som sjøvann.
Metoder som pyrolyse koblet til gasskromatografi med massespektrometri kan bestemme den totale mengden av nanoplast på vektbasis i en prøve, men kan ikke si noe om antall partikler.
Omvendt kan andre teknikker telle antall partikler av nanostørrelse i en prøve, men kan ikke fortelle hvilke som er plast eller andre materialer.
Hvordan havner nanoplast i havet?
Nåværende mangel på analytiske verktøy betyr at vi ikke vet noe helt sikkert, men vi kan se på større plastpartikler, for eksempel mikroplast, som en guide.
Fra slike data kan vi forvente at nanoplasten blir transportert til havet på flere måter, inkludert luft, elver, renseanlegg og landbasert avrenning. Den vil også dannes på stedet av nedbrytning og fragmentering av større plastgjenstander som allerede befinner seg i havet.
Hvor finnes det mest nanoplast i havet?
Selv om begrensningene vi har med tanke på tilgjengelige egnede analysemetoder betyr at vi i praksis så å si ikke har noen miljøkonsentrasjonsdata for nanoplast, kan vi igjen skjele til mikroplast for indikasjoner på hva vi kan forvente.
Mikroplast ser i hovedsak ut til å ende opp i marine sedimenter, på havbunnen. Der er konsentrasjonen flere størrelsesordener høyere enn det man tilsvarende måler i overflatevann, vannsøylen eller biologisk materiale. Det vil derfor være mest sannsynlig at de største konsentrasjonene av nanoplast vil være i sedimenter.
Hva bør forskningen fokusere på framover?
Forskning på nanoplast bør fokusere på å generere data og kunnskap som er nødvendig for å gjennomføre en meningsfull helserisikovurdering for miljø og mennesker. Nåværende mangel på metoder for prøvetaking, prøvebehandling og analytiske verktøy betyr at det er vanskelig å estimere eksponeringsnivå og dette er et sentralt fokusområde for forskning.
Videre er de eksisterende dataene for nanoplast begrenset. Dataene er i tillegg basert på perfekte sfæriske referansematerialer som neppe representerer de uregelmessig formede partiklene som finnes i naturlige omgivelser.
De inneholder potensielt også et bredt spekter av tilsetningsstoffer og produksjonskjemikalier. Derfor bør også produksjon og effektvurdering av mer miljømessig relevante testmaterialer for nanoplast prioriteres.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin.
Utvikler smarte undervannsdroner: De vil avsløre havets hemmeligheter
