RETTSSAK

E39 Bjørset-Skei: Implenia tapte rettssak mot Ottar Dvergsdal

Konsernet må ut med 5,2 millioner kroner etter rettssak om natursteinmuringen på europaveien.

Steinmur langs E39 Bjørset-Skei.
Steinmur langs E39 Bjørset-Skei. Foto: Knut Strøm
15. juni 2022 - 05:57

Veier24 skrev i februar 2019 om at firmaet Ottar Dvergsdal trakk seg fra veiprosjektet på E39 mellom Bjørset og Skei i Sunnfjord. Hovedentreprenør var Implenia, og underentreprenør Dvergsdal hadde kontrakt om blant annet å bygge 9500 m2 natursteinsmurer langs veien. Kontraktsummen var på litt over 22 millioner kroner, og var basert på «anslåtte mengder», som det het.

Det ble for så vidt varslet allerede da at saken kunne få rettslige etterspill, og 13. juni kom det en dom fra Sogn og Fjordane tingrett.

Den dreide seg i utgangspunktet om et søksmål fra Implenia Norge mot Ottar Dvergsdal om erstatning, dagmulkt og vederlag. Samt et motsøksmål fra Dvergsdal mot Implenia.

Stridens epler er hovedsakelig framdrift, produksjon og kvalitet på natursteinsmurene, om det var riktig av Implenia å intervenere og heve kontrakt, samt dagmulkter.  

I stevning for retten i mars 2021 krevde Implenia erstatning på 8,56 millioner kroner av Dvergsdal. Under selve rettssaken krevde Implenia i rund sum drøye fire millioner kroner fra Dvergsdal, samt dekning av sakskostnader. 218.000 kroner av de fire millionene dreide seg om kjøp av et slurrytelt.

Dvergsdal var på sin side enig i å betale de 218.000 kronene for teltet, men reiste ellers motkrav om at Implenia skulle betale vederlag og erstatning på til sammen drøye 7,8 millioner kroner.

Oppsummering av dommen:

  • Dvergsdal dømmes til betale de uomtvistede 218.000 kronene for teltet til Implenia og blir ellers frifunnet.
  • Implenia dømmes til å betale 4.952.433 kroner inkl. mva. i vederlag til Ottar Dvergsdal.
  • Implenia dømmes til å betale 248.184 kroner i erstatning til Ottar Dvergsdal.

Var det riktig med dagmulkt?

Implenia krevde dagmulkt siden de mente Dvergsdal var vesentlig forsinket med sin leveranse. I november 2018 var bare 5950 m2 av totalt 9500 m2 natursteinmur produsert.

Implenias leveringsfrist til Vegvesenet var i utgangspunktet 20. juni 2019, men den ble forlenget til 22. august, og det var på grunn av uventede utfordringer som byggherren bar risikoen for.

Rettens flertall finner det sannsynliggjort at Dvergsdal kom senere i gang med murarbeidene enn det som var forutsatt på avtaletidspunktet. Men i hvert fall deler av forsinkelsene skyldes at Implenia kom senere i gang med sine byggearbeider.

Rettens flertall finner at Implenia ikke har krav på dagmulkt. Mindretallet - en av de to fagkyndige meddommerne - mener at konsernet har krav på dagmulkt fra Dvergsdal.

Kunne Implenia intervenere?

Implenia satte i verk intervensjon 2. januar 2019 etter varsel 18. desember 2018. Selskapet krevde erstatning for nødvendige merkostnader fordi en annen underentreprenør ble leid inn for å ferdigstille murarbeidene.

Implenia engasjerte Jordalen Maskin til å fullføre kontraktarbeidene etter at Dvergsdal stanset arbeidet og dro fra anlegget 11. februar 2019.

En enstemmig rett er kommet til at Implenia sin intervensjon ikke var rettmessig. Implenia har ikke sannsynliggjort at selskapet ble eller ville blitt vesentlig hindret på grunn av forsinkelsene til Dvergsdal.

Riktignok var det grunnleggende vilkåret for intervensjon på plass i denne saken, mener retten, som finner det sannsynlig at Dvergsdal ikke satte inn de nødvendige ressursene som partene var enige om høsten 2018. For øvrig bestilte Vegvesenet vesentlig større mengder murer i forhold til de anslåtte mengdene i kontrakten.

Men hvor stor betydning fikk det for hovedentreprenøren?

Retten mener at hovedentreprenøren må påvise hvilke arbeidsoperasjoner som blir påvirket av underentreprenørens forsinkelse, og de negative følgene det gir. Intervensjon er et alvorlig tiltak, som kan påføre underentreprenøren et betydelig kostnadsansvar.

Ifølge retten har Implenia i liten grad konkretisert slike følger for annet arbeid i prosjektet. Og: Retten har også i liten grad fått opplyst på hvordan andre aktiviteter i prosjektet var avhengige av ferdigstilling av murene som skulle bygges i 2019. Riktignok ville Implenia trenge tid til ferdigstilling etter at murene var bygd, men her var det snakk om nærmere fire måneder, og det skulle vel være nok? Det burde ellers ikke være særlig krevende for Implenia å påvise konkrete hindringer, mener tingretten.

Så spørs det også om det er rimelig at Implenia skal kunne belaste Dvergsdal for merkostnadene. Retten legger vekt på at Implenia avslo alle forslag fra Dvergsdal om forsering med sikte på å bli ferdig i februar 2019, og holdt fast ved en delfrist som ikke var i samsvar med forutsetningene mellom partene i 2017.

Retten har «vanskeleg for å sjå kvifor Implenia vurderte det som avgjerande å halde fast ved fristen 31.12.2018, når Implenia sjølv hadde fått forlenga frist frå SVV, og den opphavelege framdriftsplanen vart sett til side hausten 2017.»

Etter en samlet vurdering kommer retten til at Implenia ikke hadde rett til å intervenere. Selskapet får ikke medhold i kravet om erstatning for merkostnader som følge av intervensjonen.

Kunne kontrakten heves?

Implenias subsidiære krav var erstatning på grunn av at Implenia måtte heve kontrakten. En hovedentreprenør kan kreve erstatning fra en underentreprenør ved tap som følge av heving etter underentreprenørens kontraktsbrudd. Implenia holdt tilbake penger, et beløp på rundt 15 prosent av kontraktssummen på vel 27,7 millioner kroner inkl. mva.

Dvergsdal var ikke løst fra kontrakten, og skulle jobbe parallelt med Jordalen Maskin. Retten legger til grunn følgende: Hvis det er så at underentreprenøren uten lovlig grunn stanser arbeidet og fjerner maskiner og mannskap fra anlegget, så vil det kunne regnes som vesentlig mislighold.

Men rettens flertall har allerede kommet til at Implenia ikke hadde krav på verken dagmulkt eller erstatning for intervensjonskostnader. Dvergsdal hadde ikke brutt kontrakten, og vilkårene for å holde tilbake betaling var dermed ikke oppfylt. Derfor handler det om betalingsmislighold fra Implenias side, og spørsmålet er om det var vesentlig.

En enstemmig rett mener at det var vesentlig. Dvergsdal hadde rett til å stanse arbeidene. Implenia hadde ikke rett til å heve kontrakten, og får ikke medhold i erstatningskravet.

Hva med Dvergsdals motkrav?

Dvergsdal krevde vederlag på rundt 6,2 millioner kroner for arbeid som var utført, men ikke betalt. Men her mente Implenia at de hadde krav på dekning av utgifter til utbedringer og nye murer noen steder. Dette temaet har både under og etter prosjektet vært gjenstand for svært mye debatt og endog munnbruk, hvor både byggherre, hovedentreprenør og underentreprenør virker å ha stått hardt på hver sin mening om hva som er en korrekt steinmur, og hva som skal regnes som mangler og avvik.

Men sto det noe om det i kontrakten? Ikke ifølge retten, som blant annet nevner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at Implenias og Vegvesenets forståelse av kvalitetskravene kunne utledes av kontraktsgrunnlaget.

Tingretten mener likevel det er sannsynlig at murene hadde mangler som var nødvendige å utbedre. Etter rettens samlede vurdering har Implenia sannsynliggjort en del kvalitetsavvik, og det bør være grunnlag for en erstatning til utbedringskostnader på 1.250.000 kroner inkl. mva. Retten sier at beløpet er usikkert og svært skjønnsmessig, men slik ble det. Dvergsdals vederlagskrav blir tilsvarende redusert, til 4.952.433 kroner inkl. mva.

Dvergsdal krevde også penger i erstatning. På grunn av Implenias kontraktsbrudd tapte firmaet fortjeneste for de murarealene som de ikke fikk gjøre ferdig. Firmaet presenterte et oppsett hvor de selv bygde 6204 m2, og at Jordalen Maskin etter intervensjonen bygde 6782 m2. Retten legger det til grunn. Dvergsdal ville her ha vel 1,2 millioner kroner basert på enhetsprisen i kontrakten, 1800 kroner pr m2, samt ti prosent fortjeneste.

Men så er det det, da, at hadde firmaet fått gjøre ferdig oppdraget, så hadde det havnet i en situasjon hvor Implenia faktisk hadde kunnet ha et rettmessig krav på dagmulkt i to måneder. Det hadde blitt en drøy million kroner. Så retten satte erstatningssummen etter skjønn til rundt 244.000 kroner. I tillegg kom noen mindre kronesummer for diverse mindre krav.

Holder vi slurryteltet utenom, så ble Dvergsdal dermed tilkjent 5,2 millioner kroner. I tillegg kommer forsinkelsesrenter for deler av beløpet. 

Delte sakskostnader

Dvergsdal har dermed vunnet hovedsaken fullstendig, men fikk bare delvis medhold i motkravet. Implenia tapte hovedsaken, men fikk delvis medhold i motkravet. Vanligvis skulle det da vært slik at Dvergsdal får sine sakskostnader dekket av motparten. Slik ble det ikke her. Og hvorfor det?

Retten viser til at kvalitetsavvik ved natursteinmurene har vært et sentralt og tidkrevende tema, både under saksforberedelsene og under hovedforhandlingene (saken gikk for retten 7.-14. mars i år). Akkurat på dette punktet har Implenia fått delvis medhold, og Dvergsdal er pålagt erstatningsansvar med 1,25 millioner kroner. Retten nevner også at spørsmålet om gjeldende delfrist for murarbeidene har vært et tyngdepunkt i saken. Rettens flertall kom til at fristen var 28. februar 2019, en dato som er midt mellom partene sine standpunkt. Og: verken flertallet eller mindretallet i retten har funnet støtte for det framdriftskravet Dvergsdal har hevdet overfor Implenia siden våren 2018.

Dermed konkluderer retten med at Dvergsdal på sentrale punkter ikke har vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige. Partene dømmes til å dekke sine egne sakskostnader.

Avgjørelsen kan ankes, og ankefrist er en måned.

Les også

Gikk glipp av oppdrag til 249 millioner på grunn av feilprising

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.