.jpg){kind=small}
– Utviklingen det siste året har økt Norges geopolitiske betydning i russiske øyne, sier assisterende direktør Lars Nordrum i Etterretningstjenesten under fremleggingen av årets trusselvurdering.
Nato-søknadene til Sverige og Finland knytter Norge tettere til Østersjø-regionen, men det spiller også inn at europeiske land vil være avhengig av norske energileveranser i mange år.
– Norsk gass har blitt et sikkerhetspolitisk anliggende for Europa, sier Nordrum.
E-tjenesten mener krigen i Ukraina har forsterket Russlands behov for å befeste sine sikkerhetsinteresser i Arktis.
– Dette skyldes erkjennelsen av at Arktis neppe kan holdes utenfor konfrontasjonen med USA og Nato. Med det kan spenningen i nord øke, sier Nordrum.
I tiden fremover vil det bli stadig mer krevende å forutse russiske beslutninger angående Norge og norske nærområder, ifølge Nordrum.
– I Moskva sees Norge på som en del av et vestlig aggressivt kollektiv – og i mindre grad som en nabo. Dessuten nedskaleres russisk diplomatisk innsats i Vesten. Det kan påvirke hvor godt Russland forstår norske politiske standpunkt, sier han.
– Parallelt vil den russiske etterretningstrusselen mot Norge øke, både i søken etter innsikt i norske beslutningsprosesser og i jakten på teknologi.
Sabotasje er aktuelt
Også PST advarer om at Russland viser økt interesse for norsk energiinfrastruktur. I år mener PST at Russland vil forsøke å innhente informasjon om de fleste forhold ved norsk olje-, gass- og kraftsektor.
PST-sjef Beate Gangås beskrev under fremleggelsen at Russland også kan være villig til å ta større risiko.
– Hvor langt Russland er villig til å gå er usikkert. Høstens angrep mot Nord Stream-gassledningene i Østersjøen viser imidlertid at vi lever i en tid der sabotasje er et aktuelt virkemiddel. Vi må ta høyde for at sabotasje kan skje også i Norge, sa hun
PST vurderer imidlertid slik virkemiddelbruk i Norge som lite sannsynlig.
PST: Advarer om mer industrispionasje rettet mot Norge
