Nordic Unmanned

Droner på hydrogen skal fordoble rekkevidden

Nordic Unmanned jobber for å ta droneteknologien noen steg videre.

- Jeg er med og designer dronene, og bygger cirka ti stykker i året, sier Thomas André Olsen.
- Jeg er med og designer dronene, og bygger cirka ti stykker i året, sier Thomas André Olsen. (Foto: Alf Bergin)

Nordic Unmanned jobber for å ta droneteknologien noen steg videre.

  • Industri

Nordic Unmanned er nærmeste nabo til det nye rådhuset i Sandnes der havna transformeres til moderne sentrumsbebyggelse. Et par hundre meter lenger nord langs kaikanten, ligger produksjonshallen. Hit har transformasjonen foreløpig ikke nådd. Til tross for enkel produksjonshall, er ikke arbeidet som produktlinjesjef Thomas André Olsen driver med mellom propellene til allværsdronen BG200, enkelt.

– Jeg ferdigstiller et kamera for avlesing av QR-kode, forklarer han og skrur videre.

Den lille produksjonshallen rommer plass til to-tre mann, samt en vegg dekket med droner. Utenom vedlikehold og reparasjon, bygges det her et titalls nye droner i året. Et tall som antakelig vil stige i takt med Nordic Unmanned sin omsetningsvekst.

Det jobbes kontinuerlig med forbedring og modifisering av dronene i katalogen. «Arbeidshesten» BG200 er den viktigste. Utvikling av nye, og forbedring av gamle droner, skjer i samarbeid mellom produksjonsenheten på Sandnes og Nordic Unmanneds forsknings- og utviklingsavdeling på Fornebu. De på Fornebu ble del av selskapet da Nordic Unmanned kjøpte droneselskapet Staaker i 2019.

Les også

Utviklet i San Diego

– De er arkitektene, mens jeg er håndverkeren som gjør det praktiske. Jeg er ingen oppfinner, men husker alle delene og vet hvordan de skal settes sammen til noe som virker, sier Olsen med et bredt smil.

Det lille kameraet på undersiden av dronen (under oransje bånd), brukes når dronen fikseres til en QR-kode på et bevegelig landingssted. Ved å hivkompensere for underlagets bevegelser, for eksempel i en båt på sjøen, lander dronen mykere. Foto: Alf Bergin

Den nevnte QR-kodeleseren er en ny komponent som bygges inn i dronene. Systemet for avlesing av QR-kodene er utviklet i San Diego i California, der Olsen i februar 2020 testet systemet med å lande en drone på en båt.

– Når dronen fikseres til QR-koden, gir det mer nøyaktig landing på bevegelige landingsplasser. Dynamisk posisjonering med hivkompensasjon beregner frekvensen på bølgehøyden. Det gir mykere landing slik at sensorene ikke skades, sier Olsen.

Eksterne komponenter, også norskproduserte, brukes til forbedring av dronene. En modifikasjon utviklet på huset, var å gi dronen ledda armer slik at den kan slås sammen.

– Før måtte dronene fraktes i store biler. Nå kan dronene sendes som spesialbagasje på flyet, sier Olsen.

Driveren for innovasjon, er jakten på en stadig lettere drone. Hvert sparte gram, betyr litt lenger flytid og litt lenger rekkevidde.

Håper på hydrogen

En måte å fordoble rekkevidden på, er å drive dronen med hydrogen og brenselceller i stedet for batteri.

– Vi har fått midlertidig flytillatelse for hydrogendrevne droner fra Luftfartstilsynet, sier forsknings- og utviklingsingeniør Jørgen Apeland.

Ifølge Kjell-Sture Johansen, flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynets seksjon for ubemannet luftfart, danner disse prøveflygingene grunnlaget for operativ og teknisk dokumentasjon for fartøyet.

– Luftfartstilsynet er svært positive til operatører som ønsker å ta i bruk ny grønn teknologi, og bidra til teknologisk utvikling, bekrefter Johansen.

Selv om Apeland hører inn under avdelingen på Fornebu, sitter han i Sandnes med sin nærings-Ph.D. i regi av Universitetet i Stavanger og Nordic Unmanned. Tema for doktorgradsoppgaven er «Bruk av hydrogen brenselcelle på multirotor drone». En utfordring med bruk av hydrogen, er nye risikomomenter.

– Vi testfløy en hydrogendrevet drone for første gang på Lea på Jæren i desember 2020, sier Jørgen Apeland (t.h.) med Thomas André Olsen som testpilot. Foto: Nordic Unmanned

– Det finnes standarder og praksis for sikker håndtering av tradisjonelle drivstoff. Det er ikke samme lange erfaring med å håndtere hydrogen, sier Apeland.

Redundans

Les også

Sikring kan skje med smart design, som for eksempel integrert ventilering, og ved at energisystemet har tilstrekkelig redundans med batteri som tar over dersom brenselcellen skulle feile.

– Hydrogen må ikke kunne samles i et lukket rom. Utslipp til friluft er ikke så farlig med de mengdene hydrogen vi bruker. Dronen må også ha en batterienergibuffer for å gjennomføre kontrollert nødlanding hvis noe skulle skje, sier han.

Dagens brenselcellesystemer er ikke helt modne, men ved hjelp av videre forskning mener Apeland at Nordic Unmanned vil ta i bruk nye og forbedrede hydrogenbrenselceller straks nødvendige innovasjoner er på plass.

– I dag får vi gass fra universitetet. I neste fase av prosjektet trenger vi egen tilgang til hydrogen. Dronen skal testflys 50-100 timer for å gi oss nødvendige erfaringer, sier han.

Daglig leder Knut Roar Wiig er en opptatt mann, men tar seg tid til en prat om firmaet han var med å grunnlegge, og der han fortsatt står som største enkeltaksjonær.

– Jeg forventer tresifret vekst også i år, sier han fornøyd.

Ifølge proff.no omsatte Nordic Unmanned for 11 millioner i 2017 og 2018. I 2019 skjøt veksten fart med en omsetning på 31 millioner.

– Vi omsatte for 71 millioner i 2020 og forventer å omsette for 195 millioner i 2021, sier Wiig.

Vekstoptimismen begrunnes med et økende dronemarked, og ambisjonen om å øke markedsandelen.

Skepsis til Kina

– Det er en fordel at mange er skeptiske til å bruke kinesiske droner. For eksempel krever Forsvaret at deres droner skal være NATO-sertifiserte, sier dronesjefen.

Thomas André Olsen testet ut QR-kodet landing på båt. QR-koding er ikke så viktig på land, men desto viktigere når dronen skal lande på en båt eller en bil. Nordic Unmanned bruker en navigasjonsmodul fra Planck Aerosystems ACE for autonom takeoff og landing på bevegelige landingssteder. Foto: Planck Aero

Veksten i omsetning skal følges med vekst i ansatte. Fra dagens knappe 50 på lønningslista, forventer Wiig at antallet ansatte passerer 100 innen neste årsskifte. Veksten skal skje på hovedkontoret på Sandnes, på forsknings- og utviklingsavdelingen på Fornebu og blant dronepiloter rundt om i Europa.

Nordic Unmanned vil ta hånd om hele økosystemet, fra utvikling, produksjon og til drift og flyvning av droner. Men de som kun ønsker å kjøpe droner, får også mulighet til det.

Rammeavtaler med offentlige kunder, som militære myndigheter rundt om i Europa, er basis for driften. EMSA, European Maritime Safety Agency, er også sentral.

– EMSA er EU sitt svar på Kystverket. De betaler oss, og så kan medlemslandene bruke våre tjenester til å overvåke havne- og havområder for blant annet utslipp av avgasser og forurensing, sier markedskoordinator Jon Christian Harestad.

– Men vi flyr også droner for kunder med mindre enkeltoppdrag, presiserer Harestad.

Denne saken ble først publisert i Teknisk Ukeblads papirutgave nummer 2/2021.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå