Teknisk Ukeblad prøver Forsvarets nye VR-behandling hos psykolog Christer Lunde Gjerstad (t.v) og psykiater Erik Myrvang Salvador.

VR-BEHANDLING AV PTSD OG ANGST

«På det som tidligere var et tannlegekontor er lukta av munnskyllevann erstattet av stanken av krig»

Drar soldatene tilbake til krigen med VR-teknologi for å behandle traumer.

På det som tidligere var et tannlegekontor er lukta av munnskyllevann erstattet av stanken av krig.

Her er Forsvarets sanitet i ferd med å ta i bruk «virtual reality» (VR), kunstig eller virtuell virkelighet på norsk, til psykologisk behandling.

Mange har sikkert prøvd VR-briller til tøys og tull. I dette tilfellet er det en digital verden som er både alvorlig og brutal. Her skal pasientene besøke en virtuell verden med krigsscenarioer som er skreddersydd for å behandle angstlidelser, fobier og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

For oss uten verken krigstraumer eller angst er dette like fullt en ganske uhyggelig VR-opplevelse. Når man føler vibrasjonen av granater som slår ned, hører knatringa av automatvåpen, observerer menneskelig lidelse og samtidig kjenner lukta av krutt og massegrav, tar det ikke mange minutter før en del av hjernen glemmer at man står trygt på et kontor ved Akershus festning.

(Se eksempel på teknologien i bruk i videoen øverst)

Det er ikke forsket mye på dette, men det finnes flere amerikanske studier som indikerer at VR-behandling er minst like effektivt eller bedre enn tradisjonell behandling av dem som sliter med PTSD og angstlidelser, forteller de to som står bak prosjektet: Orlogskaptein Erik Myrvang Salvador og kaptein Christer Lunde Gjerstad, som er henholdsvis psykiater og psykolog ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS).

Eksponeringsterapi

VR-behandling er en alternativ form for eksponeringsterapi.

Tradisjonell behandling krever at pasienten tenker seg tilbake til situasjonen. Her slipper vedkommende å bruke fantasi og tankekraft til å gjenskape minner i eget hode, dette rekonstrueres i stedet med datakraft. Slik har det potensial til å være mer effektivt.

Det aktuelle VR-programmet har i dag 14 ulike scenarioer lagt til Afghanistan og Irak. Eksempelvis byer, landsbyer, kolonnekjøring og framskutte baser der omgivelser, vær og hendelsesforløp kan manipuleres fortløpende. Inkludert intense hendelser som veibomber, beskytning, ulykker, helikopterevakuering, sivile skader og død. Målet er å gjenskape en realistisk versjon av traumatiske minner. Programmet har amerikanske kjøretøy og uniformer.

Denne luktmaskinen er med på å gjenskape traumatiske scenarioer. Foto: Eirik Helland Urke

– Det er såpass likt at det ikke er nødvendig med norsk tilpasning. Det er uansett slik at norske soldater i Afghanistan ofte ble tiltalt og sett på som amerikanere, forteller Salvador som selv har tjenestegjort som lege der.

Utstyret består i tillegg til VR-utstyret av en kopi av Forsvarets automatgevær HK416 (såkalt «blue gun»), ei vibrasjonsplate med høyttalere under og hodetelefoner med støykansellering. Et av de sentrale elementene er ei kostbar luktmaskin som for eksempel simulerer lukta av diesel, krutt, gummi, søppel og svette.

– Lukt er den sterkeste triggeren for veldig mange. Den har en direkte forbindelse med urhjernen og fryktsenteret, forteller Gjerstad.

Avlæring av fryktrespons

Ifølge Salvador og Gjerstad vil pasienten gjennom gjentatt og gradvis eksponering for de traumatiske minnene oppleve at ubehag knyttet til disse avtar relativt raskt. Dette vil som regel resultere i påfølgende bedring av stressplager og angst. Det handler om å trene opp hjernen til å tåle de vonde minnene og ikke være redd dem lenger.

– Dersom man tillater seg å gå inn i det man frykter, vil fryktresponsen avta etter hvert. Og dette uten at man gjør noe særlig annet enn å la seg selv bli overveldet av ubehaget og står i situasjonen. Det verste som skjer er at fryktreaksjonen avtar av seg selv. Hemmeligheten er å bli i det lenge nok til at man merker at dette skjer, sier Salvador.

Christer Lunde Gjerstad (t.v) og Erik Myrvang Salvador jobber ved IMPS som er et supplement til den sivile spesialisthelsetjenesten og driver blant annet behandling av veteraner og soldater som fortsatt tjenestegjør.  Foto: Eirik Helland Urke

Han forklarer at man som en grunnregel kan tenke at jo mer potent denne reaksjonen blir, jo raskere vil den brenne ut på egenhånd og avta. Nettopp her kan VR-teknologien være effektiv:

– Den fungerer på den måten at man gjenskaper situasjoner som ligner på de belastende minnene, samtidig som det potenserer disse gjennom å aktivere en rekke sanser på en gang: syn, hørsel, berøring og lukt. Dette tenkes da å gi en mye sterkere respons, som igjen bidrar til at man raskere når et topppunkt for frykt og aktivering, sier psykiateren.

 

Den friske soldat

Over hundre tusen norske kvinner og menn har deltatt i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. I nyere tid er det gjennomført to store undersøkelser av hvordan det står til med den psykiske helsa hos norsk personell som har tjenestegjort i Afghanistan i 2001-2011 og i Libanon i perioden 1978-1998.

Både Unifil-undersøkelsen og Afghanistan-undersøkelsen viser at det finnes veteraner som potensielt kan ha nytte av det nye behandlingsverktøyet.

Av de spurte som har vært i Libanon svarte rundt 11 prosent at de opplevde generelle stressplager i moderat eller alvorlig grad. Cirka 16 prosent oppfyller helt eller delvis kriterier for PTSD og cirka 14 prosent har delvis eller helt oppfylte kriterier for en angstlidelse.

Psykolog Christer Lunde Gjerstad setter opp forskjellige scenarioer i Bravemind-programmet i en demonstrasjon for Teknisk Ukeblad. Foto: Eirik Helland Urke

Tilsvarende tall for Afghanistan-undersøkelsen var cirka 9 prosent med generelle stressplager i moderat eller alvorlig grad, cirka 8 prosent som delvis eller helt oppfylte kriterier for PTSD og cirka 8 prosent som delvis eller helt oppfylte kriterier for angstlidelse.

– Oppsummert indikerer undersøkelsen at den psykiske helsa blant dem som har vært i Libanon og Afghanistan er på samme nivå eller litt bedre enn befolkninga generelt. Samtidig må man ta i betraktning det som kalles «healthy soldier effect», altså at de som reiser ut er en preselektert gruppe som i utgangspunktet er friskere enn gjennomsnittet. Når de ender opp på samme nivå som resten, skyldes dette at de er blitt utsatt for mer stress, forklarer Salvador.

Bravemind

Ut fra dette er det grunn til å tro at det finnes en gruppe veteraner fra både Libanon og Afghanistan, så vel som veteraner fra andre land eller oppdrag, som potensielt kan ha nytte av det nye VR-behandlingsprogrammet.

Det heter «Bravemind» og er utviklet av forskere ved University of Southern California (USC). Det er i dag i bruk ved over 50 amerikanske behandlingsinstanser. Etter mange år med konstant krigføring har USA opp mot 500.000 veteraner fra Afghanistan og Irak med mulig PTSD-diagnose.

Med støtte fra Forsvarets veterantjeneste (FVT) ble forskningsgruppen i Los Angeles besøkt i fjor sommer. Det var vellykket: Resultatet er at de deler programvaren med både Norge og Danmark som nå starter et tilsvarende pilotprosjekt parallelt.

Bravemind har så langt vist til lovende resultater ved PTSD-behandling i USA. Ifølge Forsvaret regnes dette som å være det mest teknologisk avanserte og velutviklede behandlingsprogrammet.

Gjerstad og Salvador er ganske nøkterne, men håper selvsagt å kunne oppnå noe av det samme. Dette skal systematisk evalueres i tida framover samtidig som at behandlingsformen skal bygges opp.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)