I en ny rapport om støtteordninger for energi i EU, kommer det frem at energikrisen økte subsidiene av fossil energi fra 56 milliarder euro i 2021 til 123 milliarder euro i 2022. Det var i første rekke raffinerte oljeprodukter som ble subsidiert mest i medlemslandene med 56 milliarder euro, subsidier av gass ble tredoblet fra 2021 til 46 milliarder i 2022. Resten av subsidiene gikk til kull og andre typer fossil energi.
I rapporten skriver EU-kommisjonen at dette skyldes de høye energiprisene i 2022 som var et resultat av Russlands angrep på Ukraina.
Skyhøye gasspriser drev opp prisen på strøm og førte til et stort antall energifattige i EU.
Totalt økte alle typer av energisubsidier i EU fra 177 milliarder euro i 2015 til 216 milliarder i 2021. Estimatet for 2022 er 390 milliarder euro. Med dagens eurokurs på 11,78, utgjør dette 4594 milliarder kroner i 2022.
I rapporten er subsidier definert som tiltak fra myndighetene som omfatter direkte støtte til virksomheter, ulike typer skatte- eller avgiftslettelser, utdeling av varer eller gratis tjenester eller direkte inntektsstøtte eller tiltak for å dempe priser i sluttbrukermarkedet.
Gi Enova nytt mandat og få fart på energisparing hos boligeiere
Ekstraordinære tiltak kostet
I de 27 EU-landene ble det i 2022 iverksatt minst 230 ulike ekstraordinære støttetiltak for å hjelpe husstander og næringsliv gjennom energikrisen. Disse kostet alene 195 milliarder euro. Husholdningene fikk 58 milliarder euro, fulgt av næringsliv og industri med 45 milliarder, veitransport 23 milliarder og støtte som omfattet flere sektorer var 69 milliarder.
Midlene som brukes til å dempe energikrisens virkninger, ble i overveiende grad belastet medlemslandenes budsjetter. Dette omfatter direkte støtte og kutt i avgifter/skatter. Ifølge Kommisjonens rapport trappes disse ned, fordi energiprisene nå er lavere. Hele 80 prosent av tiltakene vil være avviklet innen utgangen av 2025, dersom det ikke skjer noe dramatisk i energimarkedet.
Gassprisen på børsen TTP i Nederland er nå 50 euro/MWh. Toppnivået i 2022 var over 300 euro. Men fortsatt vil energiprisene være høyere «enn normalt» i flere år.
Lekkasje: Norge må avklare sitt energiforhold til EU
Skadelige for miljø og klima
Ifølge Kommisjonen er 98 prosent av subsidiene som omfatter fossil energi, skadelig for miljøet. Men Kommisjonen mener at den økte bruken av subsidier er situasjonsbetinget og ser ikke at dette rører ved den langsiktige trenden: Fossil energi skal fases ut, ikke minst i kraftsektoren og i oppvarming av bygg.
For første gang siden 2015 sank subsidiene av fornybar energi i 2021. I fjor ble det utbetalt 87 milliarder euro i subsidier til fornybar energi, mens tallet for 2021 var 86 milliarder. I 2020 var det til sammenligning 88 milliarder. Hovedgrunnen til dette var at gassprisene presset opp strømprisene, slik at kraftprodusenter av fornybar tjente gode penger og ikke behøvde subsidier, konkluderer Kommisjonen i sin rapport.
Mer til energieffektivisering
EU har samlet seg om økte krav til energieffektivisering som et av svarene på energikrisen. I 2022 ble det brukt 30 milliarder euro til subsidier, opp med 8 milliarder fra 2021.
Støtte til energieffektivisering ble utvidet i EU med en rekke tiltak som blant annet skattelette, billigere lån og direkte støtte. I tillegg kom det flere pålegg om mer effektiv bruk av energi.
Det mest brukte tiltaket var direkte støtteordninger som står for 50 prosent av alle subsidiene til energieffektivisering i 2022.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Acer vil splitte Tyskland – kan gi billigere strøm i Sør-Norge
