ENERGI

Norge trekker seg fra avtale som beskytter oljeinvesteringer

EU mener det internasjonale Energycharteret er i strid med klimamålene og vil trekke seg fra avtalen. Nå følger også Norge etter.

Energiminister Terje Aasland trekker Norge fra Energicharteret som skulle beskytte olje og gassinvesteringer.
Energiminister Terje Aasland trekker Norge fra Energicharteret som skulle beskytte olje og gassinvesteringer. Foto: Ole Berg-Rusten
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
26. apr. 2024 - 17:00

Energycharteret (Energy Charter Treaty) er et ektefødt barn av 1990-årene. Dette er en avtale som skulle sikre internasjonale investeringer i energisektoren, i hovedsak olje og gass. På det meste hadde 72 land undertegnet avtalen. Men en rekke land har i det siste trukket seg. Ideen bak charteret var å innlemme de tidligere sovjetrepublikkene i energimarkedet i Europa. Dette ble senere utvidet til andre deler av verden.

EU går foran

Europaparlamentet sluttet seg denne uken til Kommisjonens forslag om at EU trekker seg fra charteret. Det ble vedtatt med overveldende flertall. Grunnen er at EU mener charteret er i strid med unionens klimapolitikk og fremmer satsing på fossil energi.  

En rekke EU-land har på egen hånd trukket seg fra charteret. Vedtaket gjelder EU som institusjon.

Norge kommer nå etter, og trekker seg fra charteret, ifølge en brevveksling mellom Energidepartementet og UD, som Energi og Klima har fått innsyn i.

Allerede i 2035 vil tilbudet på gass overstige etterspørselen i EU, konkluderer en ny rapport som flere miljøorganisasjoner står bak.
Les også

Miljøorganisasjoner: EU trenger ikke mer norsk gass

Fremmer fossil energi

Energicharteret har lenge vært omstridt. Ettersom klimautfordringene kom høyere på den politiske dagsorden ble charteret sett på som et regelverk som sikret olje- og gassindustrien. 

Forsøk på å reformere charteret har vist seg ikke å føre frem.

Charteret gjør det mulig for energiinvestorer å saksøke land og kreve erstatning for internasjonale voldgiftsdomstoler, dersom politiske tiltak eller lover har en negativ effekt på deres fortjeneste. Dette gjelder også om tiltakene tjener vertslandenes legitime mål om å beskytte miljøet og klimaet. 

Ikke ratifisert

Det var i 1995 at Norge signerte det Energycharteret (Energy Charter Treaty), men det ble aldri ratifisert. Grunnen var at charteret hadde regler for tvisteløsninger mellom land som UDs eksperter mente var i strid med Grunnloven. Men Norge har hele tiden gitt økonomisk bidrag til driften av sekretariatet. I og med at charteret ikke er ratifisert, er det heller ikke nødvendig med å stortingsbehandle at Norge trekker sin signatur. Det gjøres med et brev.

Begrunnelsen fra Energidepartementet for å trekke Norge fra charteret, er nettopp at Norge ikke har ratifisert det. Det betyr at Stortinget ikke har innarbeidet charterets regler i norsk lov. Norge kommer heller ikke til å ratifisere charteret, slår Energidepartementet fast. Dette sammen med at stadig flere land trekker seg, gjør at Norge mener dette ikke er et relevant forum lenger. Det er begrunnelsen UD gir for at Norge trekker seg.

Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.

 

Næringsminister Jan Christian Vestre under et besøk i Brussel. Nå vurderer han EUs lov om nullutslippsindustri og EØS.
Les også

Ingen timeplan for å innlemme EUs lov om nullutslipp i EØS

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.