Nullutslipp hurtigbåter

DNV GL: Fylket undervurderer kostnadene for hurtigbåter med nullutslipp - allerede 100 millioner dyrere enn dagens båter

Mener deler av fylkeskommunens estimat er «lite robust og svært optimistisk». Rådmannen vil nå utsette anbudet.

Fem konsortier står bak disse fem konseptene for utslippsfrie hurtigbåter. Sogn og Fjordane fulgte opp med nullutslippskrav i nye anbud, som fylkesrådmannen i Hordaland/Vestland nå vil utsette.
Fem konsortier står bak disse fem konseptene for utslippsfrie hurtigbåter. Sogn og Fjordane fulgte opp med nullutslippskrav i nye anbud, som fylkesrådmannen i Hordaland/Vestland nå vil utsette. (Montasje: TU)

Mener deler av fylkeskommunens estimat er «lite robust og svært optimistisk». Rådmannen vil nå utsette anbudet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sogn og Fjordane betaler i dag 130 millioner kroner årlig for hurtigbåttjenester. Når fylket nå ønsker seg hurtigbåter uten utslipp i nye anbud åpner de for å betale 230 millioner i året fra 2022.

Det er trolig for lite, mener klasse- og rådgivningsselskapet DNV GL. På oppdrag fra den påtroppende fylkesrådmannen i det nye fylket Vestland har de laget en utredning som tar for seg anbudsforslaget.

I utredningen skriver DNV GL blant annet at fylkeskommunens estimat for batterielektrisk drift av hurtigbåtene, som ligger på 45 millioner årlig for de lengste rutene (rutepakke 1), er «lite robust og svært optimistisk».

Nye hurtigbåter på Vestlandet

Sogn og Fjordane (slås sammen med Hordaland til Vestland fylkeskommune 1. januar 2020) skal legge ut 18 hurtigbåtruter på anbud med planlagt oppstart i 2022.

De ser for seg tre rutepakker:

  • 1. Nullutslipp på fire hurtigbåter mellom Sogn, Bergen og Nordfjord.
  • 2. Nullutslipp på tre bilførende katamaraner og én passasjerkatamaran mellom Flora, Bremanger, Vågsøy, Høyanger og Vik.
  • 3. Mindre båter på fossilt drivstoff, men med lavere forbruk og utslipp: Lokalbåtruter i Gulen og Solund.

De mener også at anslaget for infrastruktur er alt for lavt. Fylket beregner 30 millioner kroner til batteribank, mens Rambøll som har gjort en egen vurdering estimerer 75 millioner kroner.

Fremdriften på hurtigbåtene vil enten basere seg på batteri eller hydrogen som energibærer.

Kostnadsanslaget for hydrogendrift på 70 millioner kroner året mener DNV GL er realistisk, og fraråder å legge til grunn at batterielektrisk kan gjennomføres billigere.

De påpeker at eventuell støtte fra staten eller andre ikke er tatt med i kostnadsberegningene. Samtidig er ikke kostnader for kaitilpasning tatt høyde for, og disse kan være betydelige, skriver DNV GL.

Tror ikke på Enova-støtte

Det endelige anbudet skal etter planen sendes ut i slutten av november i år. Det forsøker fylkesrådmannen å stoppe.

– På bakgrunn av DNV GL sin utredning mener vi det er for mange risikoelementer til å sende ut det endelige anbudet nå, sier Rune Haugsdal til TU.

Klasse- og rådgivningsselskapet konkluderer med at det vil være «svært utfordrende» for tilbydere å skulle prise usikkerhet og teknologirisiko innen mars 2020, som er fristen for å levere inn et tilbud. De mener også at å endre miljømodell nå åpenbart vil være et stort inngrep og høyst sannsynlig vil føre til forsinkelser sammenliknet med nåværende tidsplan. 

De har heller ikke særlig tro på at prosjektet får Enova-støtte slik det ser ut i dag.

– Hordaland var først ute med lavutslippsteknologi på ferger og vi har gjort oss en del erfaringer som gjør at vi ønsker å være svært nøye med anbudet. Usikkerhetsmomenter er dyrt, sier Haugsdal.

– Trenger mer tid, særlig for hydrogen

13. november møtes politikerne i fylkesutvalget og Haugsdals innstilling til dem er å dele opp anbudet i to. Det første anbudet vil da kun gå på konvensjonell teknologi og vare fra 2022 til 2024. Slik skal fylket kjøpe seg tid til å utforme et bedre anbud for hurtigbåtene med nullutslippsteknologi fra 2024.

Haugsdal ser for seg å åpne for en innfasing av nullutslipp frem til 2026.

I innstillingen skriver han at dette også vil være et virkemiddel for å redusere risiko for tilbyderne ved gi tid til regelverksutvikling, særlig for hydrogen, og til generell teknologimodning og konseptutvikling for nullutslippsteknologi på hurtigbåter.

Haugsdal påpeker at han ikke tror oppdelingen av anbud nødvendigvis vil føre til at innføringen av nullutslippsteknologi på båtene blir forsinket.

I Sogn og Fjordanes opprinnelige forslag til anbud ville de legge inn en bonus for dem som klarte å innføre utslippsreduksjoner tidligere enn 2024, og etter det TU kjenner til var det tydelige forventninger om å kunne innføre nullutslippsteknologi før 2024.

Les også

Skjønner hvis Hordaland følte seg straffet for elferger

Tankesmien Norsk Klimastiftelse er ikke fornøyd med det nye anbudsforslaget.

– Rapporten fra DNV GL sier ikke noe nytt. Det er klart det er risiko ved å innføre ny teknologi, og selvfølgelig blir risikoen mindre jo lenger man venter. Jeg skjønner at rådmannen sin oppgave er å få budsjettet til å gå i balanse, men jeg frykter at dette vil føre til en stadig lengre utsettelse av nullutslippsbåtene.

Det sier daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i klimastiftelsen.

Han har forståelse for at Hordaland fylke kanskje føler de ble straffet for å være først ute med el-ferger, da de måtte ta store deler av ekstrakostnadene selv. 

– Men nå har regjeringen lovet å se på ordningen på nytt i handlingsplanen for grønn skipsfart, så fremfor å sette kjepper i hjulene for det som kan bli en ny revolusjon bør vi stå sammen om å legge press på myndighetene, sier Michelsen.

– DNV GL foreslo ikke fergerevolusjonen heller

Ett av usikkerhetsmomentene DNV GL vektlegger er å skulle prise flytende hydrogen når en ikke har noe utbygd infrastruktur.

– Det kan godt hende den usikkerheten er like stor om noen år. Vi hadde aldri fått den raske innføringen av elferger uten å «gutse» litt. Fergeanbudet viste at når du overlater vurderingen om hva som er mulig til markedet, vil utviklingen gå raskere. Teknologien er der og klar til å brukes, sier Michelsen.

Selfa Arcitc-sjef Erik Ianssen er også bekymret for at prosjektet kan bli utsatt i lengre tid. Han er med å lede en av industrigruppene som har utviklet hurtigbåtkonseptene anbudet fra Sogn og Fjordane bygger på.

– Det var ikke DNV GL som foreslo fergerevolusjonen heller. Det er selvfølgelig mye enklere å være forsiktig, men hvis myndighetene faktisk mener at Norge skal kutte 50 prosent utslipp fra skipsfart innen 2030 må vi endre teknologien i alle sektorer - kjapt!

Les også

Kommentarer (49)

Kommentarer (49)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå