På disse fire områdene er mennesker overlegne roboter

En tredel av norske arbeidsplasser vil i stor grad automatiseres de neste 20 årene, ifølge rapport.

Roboter, maskiner og kunstig intelligens. På mange områder har datamaskinene tatt over flere arbeidsoppgaver tidligere utført av mennesker. Trillekofferten (øverst til venstre) fra 4Subsea kan erstatte to ingeniører. Roboten fra Robotic Drilling Instruments (øverst til høyre) kan erstatte alle operasjoner på boredekket. Undervannsroboten Blueye (nede til venstre) finner søppel i havet,  mens den autonome Uber-bilen(neste til høyre) kan snart erstatte den menneskelige sjåføren.
Roboter, maskiner og kunstig intelligens. På mange områder har datamaskinene tatt over flere arbeidsoppgaver tidligere utført av mennesker. Trillekofferten (øverst til venstre) fra 4Subsea kan erstatte to ingeniører. Roboten fra Robotic Drilling Instruments (øverst til høyre) kan erstatte alle operasjoner på boredekket. Undervannsroboten Blueye (nede til venstre) finner søppel i havet, mens den autonome Uber-bilen(neste til høyre) kan snart erstatte den menneskelige sjåføren. (Bilde: 4Subsea/Ina Steen Andersen/Marius Valle/Uber)

En tredel av norske arbeidsplasser vil i stor grad automatiseres de neste 20 årene, ifølge rapport.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

En tredel av jobbene i Norge vil automatiseres i løpet av de neste 20 årene, ifølge rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway».

– Ingen er trygge. Innholdet i så å si alle jobber vil bli berørt, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, til Teknisk Ukeblad.

– Det er ikke nødvendigvis hele jobben som forsvinner, men deler av arbeidsoppgavene, sier Christine Korme, direktør for digitalisering og fornying i Abelia.

For det er ikke alt robotene er like gode på. I denne artikkelen forteller ekspertene deg hvordan du overlever et arbeidsmarked preget av roboter.  

Første fordel: Tilpasningsdyktighet

Det handler om å være god på områdene robotene er svake på.

En av robotenes største styrker er at de kan være dødelig effektive på sine spesialoppgaver. Men det kan også være en stor svakhet: Robotenes tilpasningsdyktighet kan ikke sammenliknes med menneskenes.

– Robotene er mindre adaptive enn mennesker. Vi har alle sammen evnen til å bygge opp en kompleks verdensmodell i hodet, og ta avgjørelser ut ifra det. Robotene følger gitte regler programmert inn av mennesker, sier Morten Breivik.

Breivik er instituttleder ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk, og jobber med å utvikle robotene som i større og større grad gjør seg gjeldende på norske arbeidsplasser.  

– Vi kan håndtere uventede situasjoner og hendelser på en helt annen måte enn robotene, sier Breivik.

Morten Breivik, leder ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU, fremhever flere fordeler menneskene har i konkurranse med robotene.
Morten Breivik, leder ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU, fremhever flere fordeler menneskene har i konkurranse med robotene. Foto: Mathias Klingenberg/E24

Andre fordel: Ustrukturert arbeid

Tor W. Andreassen, professor i innovasjon og leder av Center for Service Innovation ved Norges Handelshøyskole (NHH), har blant annet medvirket i Sintef-rapporten «Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv». Han forteller at alle oppgaver som lett kan struktureres, står i fare for å bli automatisert.

– Jo fortere oppgavene kan defineres av en algoritme i et dataprogram, jo fortere blir de automatisert, sier Andreassen.

– En del repetitive oppgaver vil forsvinne. Da kan vi bruke arbeidstiden til ting som er mer nyttig og gøy, sier Korme i Abelia.

Tennøe i Teknologirådet forteller til gjengjeld at mennesket har store fordeler ved ustrukturert arbeid.

– I DARPAs Robotics Challenge måtte robotene bevege seg i et landskap skapt for mennesket. Det fungerte ikke så godt, for det krever en fingerferdighet som ikke er enkel for roboter. Men når vi bygger nytt og tilpasser det til roboter, vil robotene kunne fungere godt, sier han.

Jim Tørresen, professor i forskningsgruppe for robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo (UiO), er enig.

– Foreløpig bruker man roboter hovedsakelig i skjermede omgivelser i industriproduksjon, sier Tørresen.

Tredje fordel: Kreativitet

Både det å kunne arbeid ustrukturert og å være tilpasningsdyktige henger sammen en tredje fordel mennesker har: kreativitet.

– Mennesket kan tolke det som skjer fra mange kilder, og på mange ulike måter. Der datamaskinen gjerne trenger en oppskrift eller klare spesifikasjoner, kan vi finne helt nye måter å gjøre ting på, sier Tennøe.

Han mener at utfordringene verden står ovenfor gjør den menneskelige kreativiteten helt nødvendig.

– Vi har store utfordringer med klimaomstilling, matproduksjon, energiproduksjon og eldrebølge. Så lenge vi har disse utfordringene, vil vi ha behov for menneskets evne til å løse ting på nye måter, sier Tennøe.

Flere av ekspertene fremhever at man jobber med å utvikle maskinlæring, og at det er et diskusjonstema hvorvidt robotene kan bli kreative.

– I hvilken grad kan kunstig intelligens-systemer være kreative? Det er et spørsmål om vi får maskiner til å komme opp med alternative løsninger som vi mennesker liker eller ønsker oss, sier Tørresen ved UiO.

Fjerde fordel: Empati

Det finnes allerede flere mobile helseløsninger som gjør at du ikke nødvendigvis må dra til legen for å undersøke deg selv. Denne trenden vil fortsette, tror ekspertene.

– Som pasient kan jeg i dag gjøre ting jeg trengte medisinsk personell til tidligere. Dermed tar pasientene over noe av arbeidet til sykepleierne, mens sykepleierne igjen tar over noe av arbeidsoppgavene til legene. Slik fortsetter det, sier Tennøe i Teknologirådet.   

Menneskets evne til empati og omsorg kan imidlertid ikke erstattes av maskiner, tror ekspertene.

– Teknologien kan ikke konkurrere mot menneskene på omsorg. Arbeid innen helse, omsorg og som lærer er trygt, sier Andreassen ved NHH.

– Vi ønsker sosial kontakt med hverandre. Myndighetene må finne en passende balanse mellom effektivisering og å beholde omsorgsperspektivet, sier Tørresen ved UiO.

If you can’t beat them, …

Det er likevel ikke mulig å komme bort fra at robotene ofte er mer effektive enn mennesker på spesialiserte oppgaver. Dette kan du utnytte ved å bli venn med robotene snarere enn å se på dem som en konkurrent.

– Mennesket skal arbeide med teknologien, ikke mot den, sier Andreassen.

– Robotene, eller datamaskinene, kan håndtere enormt store datamengder og tygge på dem slik at vi mennesker kan få et godt informasjonsgrunnlag for beslutninger, sier Breivik.

Ifølge en 2016-rapport fra Verdens økonomiske forum (WEC) tok for seg robotiseringen og automatiseringen i 15 land. Konklusjonen var at man i løpet av de neste fem årene ville kutte 7,1 millioner jobber, men skape to millioner nye.

– I dag snakker vi mye om jobbene som blir borte, men mindre om de som skapes. Robotisering og kunstig intelligens vil skape jobber vi i dag ikke vet hva går ut på, sier Korme i Abelia.

Hun trekker frem overgangen fra hestetransport til bil som et eksempel.

– Da visste man at en del hestekusker ville miste jobben. Men man klarte ikke forestille seg økosystemet bilen ville føre med seg, med blant annet bensinstasjoner, rasteplasser og veikroer, forteller Korme.

– Mindre rapportskriving for ingeniørene

For ingeniørenes del kan automatiseringen bety mindre rapportskriving og større muligheter til å være kreative, tror Breivik ved NTNU.

– Ingeniørene slipper å bruke halve uka på å skrive rapporter – det skjer automatisk. Datamaskiner kan kjøre bussene og bygge husene, mens vi må utforme hva slags samfunn vi skal ha, sier Breivik.

Breivik ved NTNU mener vi står ovenfor en omfattende omlegging av samfunnet de neste hundre årene, tvunget frem av robotene.

– I dag må vi jobbe for å opprettholde produktiviteten samfunnet trenger. I fremtiden kan robotene ta over produktiviteten slik at de dekker de to nederste nivåene i Maslows behovspyramide, de fysiologiske behovene og trygghetsbehovet, sier han.

Borgerlønn og arbeidsfri om hundre år?

Denne utviklingen vil gjøre at menneskene kan konsentrere seg om helt andre ting, tror Breivik.

– Penger er bare en bokføringsmetode for å holde orden på hvor mye arbeid man skylder hverandre. Dersom vi innfører borgerlønn eller noe lignende, kan mennesket konsentrere seg om de høyere nivåene i behovspyramiden, og få muligheten til å jobbe med å realisere sitt fulle mellommenneskelige potensial.

Flere av de andre ekspertenes ser for seg en tilsvarende utvikling. Korme i Abelia tror likevel ikke helt på en slik fremtid.

– Jeg velger å se på robotisering og automatisering som en mulighet for ny verdiskapning. At noe blir borte, er ikke for meg det samme som at noe nytt ikke kommer til, sier hun.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå