Da Nicolai Astrup i 2019 ble utnevnt til landets første digitaliseringsminister, ble valget om å sette opp posten hyllet av en samlet IT-bransje, og vi så mot fremtiden med store forventninger.
Nå er posten som digitaliseringsminister lagt ned, og den har av flere politikere blitt omtalt som en tullepost. Vi undres over hvordan kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har tenkt å videreføre jobben med moderniseringen og digitaliseringen av norske bedrifter; selv om posten er historie, er ikke behovet for digitalisering blitt mindre, snarere tvert imot!
Dette gjelder særlig for de små og mellomstore bedriftene, som kanskje ikke har interne ressurser til å jobbe målrettet uten hjelp og, kanskje enda viktigere, insentiver. Norge har ikke råd til at de mindre bedriftene blir stående når digitaliseringstoget straks forlater perrongen.
Byggebansjen i bakleksa?
Et godt eksempel på hvor behovet for digitalisering er stort, hvor enorme mengder data ligger ubrukt, er i Norges største fastlandsnæring, bygg- og anleggsbransjen. 55.000 bedrifter og 260.000 ansatte er knyttet til bygg og anlegg. Bransjen er av mange omtalt som hengende i bakleksa når det kommer til digitalisering, og det ropes stadig varsko fra bransjestemmer og eksterne.
På konferansen «Digitalisering av byggenæringen 2021» i september uttalte tidligere digitaliseringsminister Nicolai Astrup at man trenger radikal innovasjon for at hjulene skal begynne å dreie seg i denne bransjen. Radikal innovasjon kan bety så mangt, men for de små og mellomstore bedriftene er det ikke sikkert radikal innovasjon vil føre til en enklere hverdag.
Skyldes kronglete reguleringer
Med de enorme mengder data som er tilgjengelig, finnes det «irriterende» enkle løsninger for mer effektiv og bærekraftig drift hos aktører i denne bransjen i dag, uavhengig av størrelse. Må staten på banen og sette opp plan og mål som også kan få med de små og mellomstore bedriftene i digitaliseringen og det grønne skiftet? Dersom regjeringen skal nå sitt mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030, må man legge til rette for at disse også kan bli med.
Det finnes i dag digitale løsninger som kan løfte denne delen av bransjen, men kronglete formulerte reguleringer og krav, samt mangel på insentiver, gjør at de henger etter.
Heller bevisstgjøring enn krav
Tilrettelegger man for at de mindre og mellomstore bedriftene skal lykkes digitalt, vil man ta et syvmilssteg i retning bærekraftig utvikling. Dersom det bare settes bastante krav, for eksempel at maskinparken må elektrifiseres innen 2030, kan det potensielt knekke ryggen på de små og mellomstore aktørene.
Regjeringen vil være avhengig av at disse aktøren blir med for å nå sitt mål om 55 prosent reduksjon av utslipp frem mot 2030. Derfor er kanskje den «radikale innovasjonen» som trengs, en bevisstgjøring av aktørene i form av forståelige krav fra det offentlige.
Alle må få plass
Samtidig må leverandørene av digitale løsninger se at man ikke snakker ut i intet. Spesielt når posten som digitaliseringsminister nå er forsvunnet ut i eteren. Norge ligger godt an til å bli ledende på digitale tjenester i flere bransjer, spesielt i bygg- og anleggsbransjen, og vi er nødt til å legge til rette for at miljøene som utvikler nye digitale løsninger, lykkes. Slik kan alle de små og mellomstore bedriftene få en plass på digitaliseringstoget.
Som et av Europas største telematikkselskap, men med hovedkontor i Larvik, vet vi at distriktene vil og kan spille en viktig rolle for digitaliseringen. Hvordan vil kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram ta for seg det viktige arbeidet med å gi et digitalt løft til Norges små og mellomstore bedrifter for å sikre at de tar del i det grønne skiftet?
.jpg)
Nye skybaserte systemer er en nøkkel for å digitalisere byggebransjen
