ECDIS – Electronic Chart Display and Information System

Digitalisering på havet: Bølgene blir mindre og utslippene lavere

Med nye verktøy og analyser sparer Odfjell store mengder drivstoff og seiler i roligere farvann med lavere bølgehøyde. Men også i en digital verden trengs mennesker.

Kartbord: NavStation er et digitalt kart om bord i et skip. Det står litt tilbake på brua som erstatning for papirkart. Den brukes til planlegging der kapteinen kan legge flere lag med digital navigasjonsinformasjon på toppen av ENC (electronic navigation chart).
Kartbord: NavStation er et digitalt kart om bord i et skip. Det står litt tilbake på brua som erstatning for papirkart. Den brukes til planlegging der kapteinen kan legge flere lag med digital navigasjonsinformasjon på toppen av ENC (electronic navigation chart). (Foto: Bjørn Hagen Aakre, Navtor)

Med nye verktøy og analyser sparer Odfjell store mengder drivstoff og seiler i roligere farvann med lavere bølgehøyde. Men også i en digital verden trengs mennesker.

Odfjell er verdens nest største kjemikalieskipsrederi med en flåte på rundt 90 skip og 1630 sjøfolk. På alle skipene er det datamaskiner og på skipsbroene et stort antall skjermer.

En av skjermene går under betegnelsen ECDIS – Electronic Chart Display and Information System. Den viser digitaliserte sjøkart, og på nyere skip kombinert med radar- og AIS-informasjon som viser annen skipstrafikk og annen relevant informasjon.

Planlegging av en reise ut fra bestemmelsessted, ønsket ankomsttid, vær eller andre forhold kan gjøres i spesialprogramvare på en datamaskin.

Det er stor sannsynlighet for at det er norske leverandører til det meste av både synlig og usynlige hjelpemidler. På Odfjells skip er kartene levert av en av pionérene på digitale kart, Navtor i Egersund. StormGeo i Bergen har levert verktøyet for planlegging av værrute.

Odfjell har selv utviklet det de kaller «business intelligence». Det er et digitalt verktøy som samler inn data som brukes til å analysere skipenes drift slik at det hele tiden kan gjøres forbedringer av energieffektivitet.

– Vi var tidlig ute og har stor teknisk avdeling. Vi begynte dette arbeidet i 2009 og da fantes det ikke ferdig verktøy, sier teknisk direktør Erik Hjorteland.

Navtor og StormGeo begynte fra hver sin kant: Navtor fra kart og navigasjon, mens StormGeo begynte med vær og ruteplanlegging. Noen strategiske oppkjøp har supplert dem til å bli komplette leverandører av pakkeløsninger.

Værruting med alternativer: Den tykkeste streken er anbefalt og i tabellen under kan man lese av blant annet beregnet ankomst (ETA), drivstofforbruk (FOC) og turtall på motoren (RPM) for å holde hastigheten på 6,1 knop.
Værruting med alternativer: Den tykkeste streken er anbefalt og i tabellen under kan man lese av blant annet beregnet ankomst (ETA), drivstofforbruk (FOC) og turtall på motoren (RPM) for å holde hastigheten på 6,1 knop. Illustrasjon: Navtor

Datakamp

I 2009 begynte Odfjell med værrutingen og samarbeid med StormGeo.

Jeg har tusenvis av eksempler på gevinsten ved værruting. Det fungerer, sier Hjorteland.

Eksemplene måtte han samle for å kunne overbevise skeptikerne. Det var ikke få kapteiner som mente at de kunne planlegge en seilas langt bedre enn StormGeo. Det har tatt tid, men i dag er det gjengs oppfatning av gevinsten.

Nå planlegger vi rutene ut fra vær, bølger, vind og strøm. Vi kan dokumentere at det virker. Vi kutter CO2-utslipp med 6.000 tonn per år, og har effektivisert seilingstiden tilsvarende 20 millioner dollar siden vi begynte, sier Hjortland.

Mennesket må med

Værrutingen skjer likevel ikke helt uten et «human touch».

StormGeo kan følge med på hvert enkelt skip og kjenner dets spesifikasjoner. Selskapet har team av oseanografer, meteorologer og erfarne kapteiner som gjør analyser, skreddersyr en rapport ut fra værforhold og skipets egenskaper og profil. Kapteinen får optimaliserte ruteforslag om de tryggeste og mest effektive seilingsrutene. I siste instans er det likevel kapteinen som avgjør.

– Det har litt annen vekt når det kommer en menneskelig vurdering med god argumentasjon i bildet, sier Hjorteland.

Før Odfjell startet værrutingen rapporterte kapteiner at de seilte i gjennomsnittlig bølgehøyde på 3,5 meter. Nå er de nede i 1,5 meter. Ser man AIS-sporene på et kart, ser man at skipet ikke alltid følger en rett linje eller i teorien raskeste vei.

I fireårs-perioden 2016 til 2020 ble 4560 alternative ruter anbefalt av StormGeo og fulgt av kapteinene. Odfjell har regnet ut at det har spart dem for 343 seilingsdøgn og 9.318 tonn drivstoff samt 28.886 tonn mindre CO2 til atmosfæren.

FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, opererer med minst tre prosent besparelser i drivstofforbruk, uten å ta med tidsgevinst. For noen fartøy, for eksempel containerskip, øker gevinsten til 10 prosent.

Pioneren

I Egersund har Tor Svanes jobbet med å digitalisere og selge sjøkart til verdens skipsfartsflåte i en mannsalder. Norge og Sjøkartverket ledet arbeidet med utvikling av elektroniske sjøkart på 1980-tallet. Det begynte med digitalisering og vektorisering av papirkart, men er blitt mer fingradert og nøyaktig med bruk av satellitter og havbunnskartlegging med multistråle ekkolodd fra Simrad.

Havbunnskartleggingen begynte rundt Svalbard med forskningsskipet Lance. Det ble også demonstrasjonsfartøy for elektroniske kartsystem på slutten av 80-tallet.

Tor Svanes jobbet i Robertson i Egersund og så hvilke muligheter som lå i elektroniske kartsystemer. Robertson og Kværner laget tidlig på 90-tallet skjermer for digitale kart, før kartene ble gode nok til å vises.

Det problemet så Tor Svanes løsningen på og startet i 1993 selskapet C-Map. Med kartunderlag fra Sjøkartverket, fikk C-Map laget kart og software som skipene kunne benytte. Kartene ble brent på CD-er på Rjukan og sendt rundt til kundene for manuell installasjon. Ved hver oppdatering, ble nye kart sendt ut fysisk. C-Map ble solgt til danske Jeppesen i 2007.

Elektronisk kart med all mulig informasjon vises på kartskjerm for mannskapet på brua. Dette er fra kjemikalietankeren Bow Orion. Til planlegging brukes et ECDIS kartbord som står bak og kan brukes uten å forstyrre dem som styrer fartøyet.
Elektronisk kart med all mulig informasjon vises på kartskjerm for mannskapet på brua. Dette er fra kjemikalietankeren Bow Orion. Til planlegging brukes et ECDIS kartbord som står bak og kan brukes uten å forstyrre dem som styrer fartøyet. Foto: Vanessa Helmer/Odfjell

Omstart

I 2011 startet Tor Svanes i selskapet Navtor med Smedvig i ryggen. I stedet for fysiske oppdateringer, ble inspirasjonen hentet fra mobiltelefonmarkedet. Du får beskjed om at det ligger oppdatering av software klar til installasjon. Trådløst og sømløst får du oppdaterte kart rett inn i kart-PC-en fra Navtor. I løpet av kort tid var Navtor verdensledende på distribusjon og salg av elektroniske kart og navigasjonsinformasjon (ENC).

I 2014 kom Svanes og hans team i Navtor fram med det som er kjent som moderne ECDIS kartbord. I dag er det 35 godkjente systemer som kan bruke ENC – elektroniske kart.

Via ECDIS kartbord får navigatøren fram både elektroniske kart med egen posisjon og dybdeforhold, AIS-informasjon fra trafikk og installasjoner rundt seg, radar-informasjon og alle regulatoriske data som påvirker navigasjon og drift av skipene.

Beregner hastighet

 Med et ruteplanleggingsverktøy kan kapteiner og navigatører også legge inn neste reise med ønsket ankomsttid. Systemet beregner og foreslår rutevalg og hastighet. Kombinert med værdata, kan alternative ruter legges opp for å unngå røff sjø, stormer og orkaner som vil påvirke både tidsbruk, sikkerhet og drivstofforbruk.

 Navtor har samlet alle tjenester og programvare i det de kaller e-Navigation Suite.

Svanes tror det blir nesten umulig for skip å klare seg uten digitale verktøy til hjelp både for navigasjon, etterlevelse av regelverk og rapportering til myndigheter.

Det blir mer og mer komplekst. En kaptein må både planlegge seilas, forholde seg til kundens krav, ankomsttid for lasten, sikkerhet, drivstofforbruk, lokale seilingsforhold, utslippskrav til luft og vann og etter hvert rapportering til IMO og EU om energibruk og klimagassutslipp, sier Svanes.

Med datamaskin om bord og kommunikasjon, koblet på en sikker måte som skal hindre hacking via egen Nav-Box, kan nye kart og nye miljøkrav lastes ned og oppdateres. Likevel er det mellom 80-85 prosent av skipene som ikke er koblet til nett og er avhengige av USB-stick for oppdateringer. Navtor har egen USB-leser som skal hindre nedlasting av skadevare.

Odfjell har siden 2009 brukt værruting. Kapteiner var til å begynne med skeptiske, men ble overbevist av harde fakta og dokumentasjon.
Odfjell har siden 2009 brukt værruting. Kapteiner var til å begynne med skeptiske, men ble overbevist av harde fakta og dokumentasjon. Foto: Gunnar Eide/Odfjell

Startet med TV2

Stormgeo har sitt utspring i Bergen og værtjenester for TV2 og medier på 90-tallet. I 2004 kjøpte de Applied Weather Technology som allerede hadde jobbet med værruting og utviklet det de kaller Bon Voyage System. Det Stormgeo manglet på maritime kart, har de skaffet seg gjennom kjøp av Nautisk Forlag.

I Hamburg sitter Dennis Thielsen og leder Stormgeos avdeling for «Planning and Navigation». Han sammenlikner ruteplanlegging og værruting med kartsystemet i en bil, men tillagt langt mer intelligens. Systemet tar i tillegg hensyn til at været endrer seg underveis og hvordan skipet har oppført seg tidligere.

Vi kan programmere ut fra skipets eget DNA og kapteinen kan legge inn egne grenseverdier og gjøre tilpasninger, sier Thielsen.

Dekarbonisering av skipsfarten legger et stort press på rederiene. Det smitter over på alle leverandørene. Både Stormgeo og Navtor merker et sug i markedet etter produkter og tjenester som kan bidra i den retningen.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 5/2021.

Les også

Sirklene viser «waypoints» som er plottet inn på den planlagte ruten.
Sirklene viser «waypoints» som er plottet inn på den planlagte ruten. (Foto: Bjørn Aakre, Navtor)
Gründer: Administrerende direktør Tor Svanes i Navtor. Han har jobbet med digitale kart i en mannsalder og grunnla C-Map i 1993 og siden Navtor i 2011.
Gründer: Administrerende direktør Tor Svanes i Navtor. Han har jobbet med digitale kart i en mannsalder og grunnla C-Map i 1993 og siden Navtor i 2011. (Foto: Bjørn Aakre, Navtor)
Den raskeste turen er ikke alltid den korteste, men ved p unngå de største bølgene og hardeste vinden, kan last og mannskap komme tryggere fram og drivstofforbruk reduseres. ILLUSTRASJONSFOTO: StormGeo
Den raskeste turen er ikke alltid den korteste, men ved p unngå de største bølgene og hardeste vinden, kan last og mannskap komme tryggere fram og drivstofforbruk reduseres. ILLUSTRASJONSFOTO: StormGeo (Illustrasjonsfoto: StormGeo)
Digital «Passage Plan» som kapteinen viser fram ved Havnestatskontroll som dokumentasjon. Alt av nødvendig informasjon kan hentes automatisk og digitalt og brukes til kalkulasjoner, planlegging og etterlevelse av regler.
Digital «Passage Plan» som kapteinen viser fram ved Havnestatskontroll som dokumentasjon. Alt av nødvendig informasjon kan hentes automatisk og digitalt og brukes til kalkulasjoner, planlegging og etterlevelse av regler. (Illustrasjon: Navtor)
Direktør for «Planning and Navigation», Dennis Thielsen i StormGeo.
Direktør for «Planning and Navigation», Dennis Thielsen i StormGeo. (Foto: Peter Vogel, StormGeo)
Værinformasjon med vindretninger, styrke og trykk er lagt oppå det digitale kartet med planlagt reiserute. Analytikere fra StormGeo kan ta kontakt med skipets kaptein og foreslå en alternativ rute for å unngå de verste forholdene.
Værinformasjon med vindretninger, styrke og trykk er lagt oppå det digitale kartet med planlagt reiserute. Analytikere fra StormGeo kan ta kontakt med skipets kaptein og foreslå en alternativ rute for å unngå de verste forholdene. (Illustrasjonsfoto: StormGeo)
Værruting med alternativer: Den tykkeste streken er anbefalt og i tabellen under kan man lese av blant annet beregnet ankomst (ETA), drivstofforbruk (FOC) og turtall på motoren (RPM) for å holde hastigheten på 6,1 knop.
Værruting med alternativer: Den tykkeste streken er anbefalt og i tabellen under kan man lese av blant annet beregnet ankomst (ETA), drivstofforbruk (FOC) og turtall på motoren (RPM) for å holde hastigheten på 6,1 knop. (Illustrasjon: Navtor)
Kartbord: NavStation er et digitalt kart om bord i et skip. Det står litt tilbake på brua som erstatning for papirkart. Den brukes til planlegging der kapteinen kan legge flere lag med digital navigasjonsinformasjon på toppen av ENC (electronic navigation chart).
Kartbord: NavStation er et digitalt kart om bord i et skip. Det står litt tilbake på brua som erstatning for papirkart. Den brukes til planlegging der kapteinen kan legge flere lag med digital navigasjonsinformasjon på toppen av ENC (electronic navigation chart). (Foto: Bjørn Hagen Aakre, Navtor)
Elektronisk kart med all mulig informasjon vises på kartskjerm for mannskapet på brua. Dette er fra kjemikalietankeren Bow Orion. Til planlegging brukes et ECDIS kartbord som står bak og kan brukes uten å forstyrre dem som styrer fartøyet.
Elektronisk kart med all mulig informasjon vises på kartskjerm for mannskapet på brua. Dette er fra kjemikalietankeren Bow Orion. Til planlegging brukes et ECDIS kartbord som står bak og kan brukes uten å forstyrre dem som styrer fartøyet. (Foto: Vanessa Helmer/Odfjell)
Odfjell har siden 2009 brukt værruting. Kapteiner var til å begynne med skeptiske, men ble overbevist av harde fakta og dokumentasjon.
Odfjell har siden 2009 brukt værruting. Kapteiner var til å begynne med skeptiske, men ble overbevist av harde fakta og dokumentasjon. (Foto: Gunnar Eide/Odfjell)
Digitalt kart med tilleggsinformasjon til den valgte ruten. Det kan være  midlertidige objekter som man bør være obs på, og som ikke er vist i kartet. Tidligere måtte dette plottes manuelt.
Digitalt kart med tilleggsinformasjon til den valgte ruten. Det kan være midlertidige objekter som man bør være obs på, og som ikke er vist i kartet. Tidligere måtte dette plottes manuelt. (Illustrasjon: Navtor)
Den tykke streken viser anbefalt rute ut i fra kriteriene som er gitt, for eksempel maks bølgehøyde, turtall og forbruk. Den oransje er den man har planlagt først. Tilsynelatende liten forskjell, men tabellen viser mer detaljert hvorfor det lan lønne seg å justere ruta.
Den tykke streken viser anbefalt rute ut i fra kriteriene som er gitt, for eksempel maks bølgehøyde, turtall og forbruk. Den oransje er den man har planlagt først. Tilsynelatende liten forskjell, men tabellen viser mer detaljert hvorfor det lan lønne seg å justere ruta. (Illustrasjon: Navtor)

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå