Oljeselskapene kan gjennom digitalisering få ny kunnskap om ressursene på norsk sokkel. Vi befinner oss i Oljedirektoratets kjernelager. Her ligger kjerneprøver fra ca. 1700 lete- og produksjonsbrønner. I trekasser som tilsammen utgjør en lengde på 150 km. Disse fysiske prøvene av bergarter tar stadig større plass så lageret er blitt bygget ut flere ganger. I tillegg lagrer OD borekaks fra 2100 brønner.
– Oljeselskapene er pålagt å ta vare på prøver fra alle lete- og produksjonsbrønner, sier prosjektleder Elin Aabø Lorentzen i Oljedirektoratet (OD) til Teknisk Ukeblad.
Kjernelageret som nå har skiftet navn til Geobank, voktes strengt i ODs underetasje. Her ligger prøver fra praktisk talt alle letebrønner og et utvalg produksjonsbrønner.
– Det er mange flere av dem, over 5000 brønner. Vi har ikke plass til å lagre prøver fra alle disse, sier Aabø Lorentzen.
Lagres i Stavanger
Det aller meste av prøver både fra lete- og produksjonsbrønner på norsk sokkel lagres i Stavanger hos Stratum Reservoir, som selskapet heter etter at Weatherfords laboratorium ble kjøpt av CSL Capital Management og Carlyle i mai i år. De fleste oljeselskaper på sokkelen har levert sine prøver til laboratoriet i Stavanger hvor de er blitt lagret og fotografert helt siden 1970-tallet.
Oljedirektoratet har nå leid inn Stavangerselskapet Bitmap for å skanne negativene slik at prøvene blir tilgjengelig i databasen Diskos. Dette gjøres i samarbeid med Stratum Reservoir som forvalter både fysiske prøver og fotografier.
– Kjernene som bores på sokkelen, tas opp i rør og kappes i en meter lengder før de forsegles og sendes til oss på laboratoriet. Her deler vi de opp i A-,B-, C- og D-kutt. Bare D-kuttet sendes til OD, forteller Ola Skjæveland som er daglig leder for Stratums laboratorium i Stavanger.
Dersom det er snakk om en letebrønn utgjør kuttet en fjerdedel av volumet i brønnen og halvparten dersom det er en produksjonsbrønn.
Får ny kunnskap
Elin Aabø Lorentzen som er prosjektleder i Diskos, det nasjonale datalageret for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel, sier at regelverket krever dokumentasjon fra alle lete- og produksjonsbrønner.
– Vi har hatt veldig få digitale kjerneprøver i Diskos. Fra årtusenskiftet har vi hatt digitale rapporteringsrutiner, men det meste før den tid har vært papirbasert dokumentasjon. For to år siden ble det vedtatt å digitalisere alle negativer som oljeselskapene har lagret hos Stratum. En slik digital tilgang har vært ønsket av oljeselskapene ettersom bildene inneholder mye informasjon, sier Lorentzen.
Daglig leder Dag Myrestrand i Bitmap forteller at de håndterer negativer i mange ulike størrelser og fabrikater, fra det kjente 24x36mm og helt opp i 4x5 tommers storformat. Filmene skannes i en så høy oppløsning at all fotografisk informasjon kommer med.
– Det betyr at vi opererer med oppløsning opp til 100 megapixel. I etterkant utføres også fagmessig fargekorreksjon. Opprinnelig ble kjerneprøvene fotografert med både vanlig hvitt lys og UV-lys. Med UV-lys vil hydrokarbonene fluorisere og lyse opp i ulike fargenyanser – alt etter type hydrokarboner, sier Myrestrand.
Ifølge Lorentzen viser oljeselskapene stor interesse for å se de høyoppløselige bildene.
– De sitter allerede på masse data om et reservoar og kan koble disse med nye analyseverktøy som bildegjenkjenning og maskinlæring. På den måten kan de for eksempel vurdere om det er mer å hente i reservoarer som er forlatt.
I år skal det bores flere letebrønner i Barentshavet
Verdifulle bilder
Selv om 97-98 prosent av alle kjerneprøver fra letebrønnene ligger i kasser hos Oljedirektoratet, kan kvaliteten på disse fysiske prøvene over tid forringes ved at de sprekker opp. Bildene er derfor svært verdifulle fordi de gir mer nyansert informasjon.
Myrestrand sier at det over tid skjer en degenerering også av fargeskiktene i filmene og at det derfor var viktig å skanne dem nå.
– De har vært fint oppbevart, men vi foretar en støvrens for å være på den sikre siden, sier han.
Tilsammen skal Bitmap skanne ca. 30.000 negativer. Hittil er ca. 7000 filer lastet inn i Diskos. Myrestrand regner med at de blir ferdige til nyttår.
Borekaks neste
Ola Skjæveland i Stratum Reservoir sier at negativene vil bli tatt vare på også for ettertiden fordi de har en historisk verdi, selv om de ikke lenger har en kommersiell verdi. Arkivering hos Nasjonalbiblioteket kan være en mulighet.
– Det pågår en rekke prosesser for å digitalisere data som tidligere har vært gjemt eller lagret, og oljeselskapene har oppdaget at de kan effektivisere sin virksomhet gjennom digitalisering. Det neste store prosjektet for vår del er nå analyser og fotografier av alle borekaks-prøver. Dette vil gi et svært nyansert og verdifullt bilde av norsk sokkel, sier Skjæveland.
Oljedirektoratet har nå fått opprettet en egen prosjektstilling finansiert av Diskos for å digitalisere mest mulig av dokumentasjonen som finnes fra brønnene på norsk sokkel.
Dette pulveret kan bli milliardindustri
