.jpg){kind=small}
Norske forskere leder et forskningprosjekt som skal trygge Europa mot mikrobølgevåpen og elektromagnetisk terrorisme.
– Slike våpen kan forårsake alt fra skurring på en telefonlinje til fysisk ødeleggelser. Det er avhengig hvor mye energi du klarer å få inn i målet, forteller Odd Harry Arnesen, forsker ved FFI og administrativ leder for prosjektet.
Prosjektet Hipow skal vise hvordan elektromagnetiske pulser kan påvirke sivil infrastruktur som bygninger, banker, kommunikasjonssystemer, datanettverk, datamaskiner og kraftstasjoner.
Målet med prosjektet er å utvikle et helhetlig regime for å beskytte sivil kritisk infrastruktur mot trusler fra elektromagnetisk stråling. Hipow står for Protection of Critical Infrastructures against High Power Microwave Threats.
Les også: Slik kriger Norge på nett
Mer sårbare
Prosjektet skal blant annet teste hvordan elektromagnetisk stråling slår ut på sivil digital elektronikk.
– Innenfor elektronikk har utviklingen gått i feil retning. Samfunnet er blitt mer sårbart og det er nødvendig å gjøre noe, sier Arnesen.
Det finnes militære standarder for å ta høyde for disse truslene, men i Europa finnes det ikke noe liknende for sivile systemer. Unntaket er Norge.
En arv fra den gamle krigen er at energiloven i Norge stiller krav om beskyttelse fra nukleær EMP (elektromagnetisk puls). I tillegg krever den siste reviderte sikkerhetsloven at kritisk infrastruktur sikres mot elektromagnetiske trusler, også menneskeskapte.
– Vi er det eneste landet i Europa som har disse bestemmelsene, så vidt oss bekjent, sier FFI-forskeren.
Sivilt utstyr er i dag laget etter sivile EMC-standarder, og i disse er det typisk et krav om feilfri funksjon i et EM-miljø opp til 1 V/m.
– På grunn av all den sårbare elektronikken, vil for eksempel konsekvensene av et atomangrep i dag være verre enn 60-tallet, forteller Arnesen.
Les også: Dette ubemannede flyet har større vingespenn enn en 737
Skal utvikle sensor
Forskerne i prosjektet skal utføre eksperimenter og tester på komponenter og systemer som utgjør deler av kritisk infrastruktur. Prosjektet skal også utvikle en sensor som kan oppdage stråling, ifølge Ingeniøren.
I tillegg til å gi økt beskyttelse mot menneskeskapte elektromagnetiske våpen, kan prosjektet også bidra til å gjøre systemer mer robuste mot naturlige elektromagnetiske trusler som lynnedslag og geomagnetiske stormer.
Forskningsprosjektet skal også vise dagens svakheter til politikere og beslutningstakere, ifølge prosjektbeskrivelsen.
Hipow skal også utarbeide en håndbok med retningslinjer for beste praksis, som kan brukes på kritisk infrastruktur for å minimere skader ved angrep med mikrobølgevåpen.
Les også: Se hvordan flygere blendes av lasere
Elektromagnetisk terrorisme
"Den potensielle truselen fra HPM-våpen og andre radiofrekvensenheter, har nådd et alarmerende nivå. Ødeleggende angrep fra lite kostbare og lavteknologiske innretninger kan forventes hvor som helst og når som helst", ifølge prosjektets nettside.
– Det er relativt enkelt å lage en strålekilde som fungerer som våpen, men det er vanskelig å lage noe som fungerer godt. Fenomenet har vært kjent lenge, og det har vært forsket mye på dette i militære kretser, forteller FFI-forskeren.
Han presiserer at slike strålevåpen virker mot materiell og ikke mot mennesker.
Prosjektet startet i sommer og skal vare frem til sommeren 2015. Hipow har i alt 14 partnere fra 10 land og et totalt budsjett på 38 millioner kroner.
Les også:
Slik knuste nordmennene Stuxnet
