Dette pilotanlegget tester CO2-fangst fra avfallsforbrenning

Stor interesse for prosjektet ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.

Dette pilotanlegget tester CO2-fangst fra avfallsforbrenning
CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås i Fortum Oslo Varme viser frem pilotanlegget ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Foto: Ina Steen Andersen

En miniatyrutgave av det planlagte fullskala CO2-fangstanlegget på Klemetsrud er nå under oppstart.

Pilotanlegget skal rense 930 kilo røykgass i timen fra energigjenvinningsanlegget frem mot sommeren, for å teste den spesifikke aminteknologien med røykgassen fra avfallsforbrenningen. Det innebærer å fange 2,5 tonn CO2 i døgnet.

– Miniatyren inneholder akkurat de samme komponentene for renseprosessen som fullskalaanlegget vil ha. Hensikten er å lære mest mulig om prosessen og få detaljert kunnskap om hvordan aminløsningen reagerer med vår spesifikke røykgass, forklarer Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør i Fortum Oslo Varme, til Teknisk Ukeblad. 

Inneholder mange ulike komponenter

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Foto: Ina Steen Andersen

På plassen foran det gigantiske energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, er det kommet opp en container, med piper flere meter opp i luften og rør som kler sidene. Inni er CO2-fangstteknologien til Shell, som er hovedleverandør til fangstprosjektet Til Fortum Oslo Varme. 

Da Teknisk Ukeblad var på besøk, var småskalaanlegget i prosessen med å starte opp, ved å teste ut de ulike komponentene og kjøre gjennom røykgass, først uten å rense den for CO2, før den senere i uken gikk i gang med den fulle prosessen. 

– Før vi dimensjonerer opp og bygger et fullskalaanlegg, må vi vite alt vi kan, alt som er verdt å vite, om hvordan teknologien og den spesifikke aminløsningen fungerer med akkurat vår røykgass, sier Bjerkås. 

For selv om det i og for seg ikke er noe spesielt ved røykgassen på Klemetsrud, så har alle røykgasser ulike karakteristikker. 

– Shell, som er vår teknologileverandør, har levert ett fullskalaanlegg som er i drift i dag, men det er på et kullkraftverk. Vår røykgass vil være renere, men den vil også inneholde noen andre komponenter. Og det er viktig for oss da å vite mest mulig om hvordan disse komponentene oppfører seg, også med tanke på utslipp, slik at vi vet nøyaktig hvordan vi skal designe fullskalaanlegget for å være hundre prosent sikre på at vi overholder alle utslippstillatelser, og har full kontroll på utslippene fra prosessen. påpeker hun. 

inneholder akkurat de samme komponentene for renseprosessen som fullskalaanlegget vil ha. Foto: Ina Steen Andersen

Ettersom røykgassen kommer fra avfallsforbrenning så vil den inneholde svært mange ulike komponenter, som også vil variere etter hva slags avfall som kommer inn. 

– Så selv om dette er relativt stabilt, så er det en trygghet i å vite at vi har testet det i en tilstrekkelig lang periode på vår røykgass, slik at vi er kjent med alle reaksjoner og alle utfall.

Fangstprosessen

Selve prosessen med å fange CO2-en går i korte trekk ut på at røykgassen kommer renset for andre stoffer fra det eksisterende energigjenvinningsanlegget. Røykgassen går da inn i fangstanlegget, hvor den møter en slags ammoniakkløsning i væskeform. 

– Dette er noe ulike leverandører har patent på, så det er snakk om en helt spesifikk komposisjon på denne aminløsningen, påpeker Bjerkås. 

Slik ser innmaten i pilotanlegget ut. Over de neste månedene skal det rense 930 kilo røykgass i timen. Totalt utgjør det 2,5 tonn CO2 i døgnet. Foto: Ina Steen Andersen

Når aminløsningen møter røykgassen, vil CO2-molekylene i røykgassen binde seg til aminene, slik at væskeløsningen tar med seg CO2-en. Røykgassen gjennomgår et siste rensetrinn og sendes så ut gjennom pipa.

Aminløsningen, som da er rik på CO2, sendes inn i en såkalt stripper, hvor den varmes opp. Når den blir varm, så slipper den CO2-en igjen.

Så kan aminløsningen brukes i loop, og går tilbake til en ny runde i absorberen, hvor den møter ny røykgass. CO2-en, som da er skilt ut, transporteres videre til permanent lagring.

Måler utslippene

I tillegg til å se på hvordan aminene og røykgassen oppfører seg sammen, skal piloten ta for seg en problemstilling knyttet til at aminløsningen gjenbrukes; degraderingen, altså nedbrytingsprosessen, av aminene.

– Det gjelder å holde den nedbrytingsprosessen lavest mulig, fordi det øker operasjonskostnadene å fylle på nye aminer, forklarer CCS-direkrøren.

Men det viktigste punktet er måling av utslippene. 

– Det er alfa og omega å ha full kontroll på at vi rigger opp anlegget på best mulig måte, og at vi vet at vi ikke har overutslipp fra prosessen.

Det vil bli gjort målinger på en rekke punkter i løpet av testperioden, i ulike stadier av prosessen, for å dokumentere om pilotanlegget og teknologien fungerer som det skal. Det vil bli gjort av en uavhengig tredjepartsaktør.

Så mange svar som mulig

Piloten er en del av teknologikvalifiseringsprosessen i forprosjektet til Fortum Oslo Varme, som er en del av det såkalte fullskalaprosjektet for CO2-fangst og lagring. I utgangspunktet skal pilotanlegget rense CO2 fra røykgass frem til sommeren, men Fortum Oslo Varme planlegger å drifte det i noen måneder lenger, for å samle så mye informasjon som mulig. 

– Da gjelder det spesielt den delen som handler om degradering. Vi må få så mange svar som mulig på hva det er som fører til at aminet degraderes, slik at vi kan finjustere prosessen og designet på anlegget for en optimalisert prosess, sier Bjerkås. 

Fristen for å levere rapporten fra forprosjektet er i august, og en investeringsbeslutning skal tas i 2020 eller i 2021.  

– Det vi vet, er at den trolig kommer høsten 2020, og vi forholder oss til det. Vi tenker at det er viktig at prosessen ikke forskyves mer nå, understreker Bjerkås. 

Åpner for EU-midler

CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås og EUs ambassadør til Norge, Thierry Béchet. Foto: Ina Steen Andersen

Det er ikke bare i Norge denne prosessen følges tett. I februar var også EUs delegasjon til Norge, med over 20 av EU-landenes ambassadører og øvrige diplomater, på besøk ved Klemetsrudanlegget. Her fikk de en orientering om norsk energipolitikk og om arbeidet med fullskala CO2-håndtering fra en rekke aktører. 

– Dette var et svært interessant besøk. CCS-piloten er nå på plass, og det er flott å se prosjektet gå fremover. Det er oppløftende, og jeg er overbevist om at dette er et prosjekt som vil materialiseres i stor skala, sier EUs ambassadør til Norge, Thierry Béchet, til Teknisk Ukeblad. 

Han understreker at CCS er ett av flere nødvendige tiltak for å kunne nå de felles målene om en klimanøytral økonomi. 

– Vi håper vi skal kunne bidra til fullskalaprosjektet på et mer praktisk vis også. Vi jobber med å klargjøre EUs innovasjonsfond, hvor CCS-prosjekter vil være kvalifisert til å søke om midler. Dette åpner for mange muligheter, så jeg vil oppmuntre de norske aktørene til å fortsette modningen av CCS-prosjektet, og levere et prosjektforslag av høy kvalitet, poengterer Béchet. 

CO2-lagring: – En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden

– Ønsker å se at noen nå tør å satse

Bjerkås satt igjen med et inntrykk av at ambassadørene var interessert i å høre om driften på Klemetsrud, både avfallsforbrenningsprosessen i seg selv og om CCS-prosjektet – om lageret vil være trygt, og om kostnadene ved å fange CO2-en.

– De virket genuint interesserte i prosjektet, så jeg er sikker på at dersom regjeringen og Stortinget nå tør å satse, og viser vilje til å gjøre dette, så kommer det til å stå prosjekter i kø for å knytte seg til det, poengterer hun.  

– Men jeg tror EU ønsker å se at noen nå tør å satse, og har tro nok på dette til å etablere verdikjeden for å fange CO2, kunne tilby en lagringsløsning og vise at det fungerer. 

Olje- og energiminster Kjell-Børge Freiberg står på sin side fast på at en investeringsbeslutning vil skje i 2020 eller 2021.