Futurium i Berlin

Dette museet har blitt en turistmagnet hvor alle kan se inn i fremtiden

Et museum for ting som skjer om 100 eller 1000 år? Berlins nye attraksjon er allerede blitt byens nye turistmagnet.

Bygningen er med hensikt konstruert slik at himmelen skal speile seg i fasaden (Foto: Asbjørn Svarstad)
Hun kjenner igjen andre objekter og bearbeider dem, beveger seg selvstendig – og kan også finne seg til rette i fremmede omgivelser. AILA står for «artificial intelligence lightweight android» og meningen er at roboten skal kunne utføre samme arbeidsoppgaver som levende mennesker. (Foto: Asbjørn Svarstad)
Varmen som produseres i paneler på bygningens tak, blir ledet ned i beholdere med parafin og vann, og oppbevares der til den skal brukes. Systemet kan beundres gjennom hull i veggene. (Foto: Asbjørn Svarstad)
Hele taket er dekket med solcellepaneler for produksjon av strøm og varme. Publikum har fri adgang til en spasertur med Berlin-utsikt. (Foto: Asbjørn Svarstad)
Her kan gjestene få svar på spørsmål omkring hvordan deres egen hverdag kommer til å se ut om 10, 20 eller 30 år. (Foto: Asbjørn Svarstad)
Selv om en eksplosjon skjer mange lysår unna, stiller publikum seg spørsmål om dette også kan skje i nærheten av vår egen planet når de stilles overfor utfordrende problemstillinger. (Foto: Asbjørn Svarstad)
Med dette utstyret er det mulig å bygge opp et hus – lag for lag. (Foto: Asbjørn Svarstad)

Et museum for ting som skjer om 100 eller 1000 år? Berlins nye attraksjon er allerede blitt byens nye turistmagnet.

  • Teknologi

Det supermoderne bygget som de siste fire årene har reist seg et par hundre meter fra Hauptbahnhof og Reichstag, funkler i svart glass. Nederst i høyre hjørne på den delen som henger 18 meter ut over inngangen, står det «Futurium» – framtidshuset.

Futurium

  • Huset ved Alexanderufer ble bygget på fire år. Fasaden består av 8000 kassettelementer av støpte keramikkglass med metallreflektorer som avspeiler himmelen. Panoramavinduene mot henholdsvis nord og sør er 8 x 28 meter og 11 x 28 meter store.
  • Utstillingene er fordelt over 3200 kvadratmeter. De 600 kvadratmeterne i kjelleren brukes til stadig skiftende utstillinger, mens resten er mer eller mindre permanent.
  • Taket på Futurium er dekket med solceller som produserer strøm og varme. For å kunne hente ut maksimal energigevinst, ble et nyutviklet hybridenergi-lager valgt. Gjennom makroforkapsling forenes parafin med vann, som oppbevares i fem tanker på hver 50.000 liter frem til det blir behov for å bruke energien til oppvarming eller avkjøling av bygget. Systemet kan betraktes gjennom hull i veggene.

Det er forbundsregjeringen og digre stiftelser med tilknytning til tyske industrimagnater som har finansiert Futurium. Totalt kostet bygget 59 millioner euro. Det årlige driftsbudsjettet ligger på drøye 20 millioner euro, og dekkes av det offentlige.

Dette skal være stedet for «presentasjon og dialog om vitenskap, forskning og utvikling», som det heter i pressemappa.

På spørsmål fra en utenlandsk journalist om hvordan framtida egentlig kommer til å se ut, lager Futurium-sjefen et ansikt som muligens skal forestille et høflig smil – eller kanskje også noe helt annet:

– Det er med framtida som med fotball – alle mener å vite noe om den – og alle er overbeviste om at de har rett. Selvsagt vil vi være lutter øre for alle. Men etter hvert kom det så mange innspill at vi – under mottoet «mot til å velge» – måtte skjerme oss mot alle som gjerne vil bidra med egne ideer.

Huset skal være et møtested for vitenskap og politisk kultur.

– Vi vil bringe sammen folk med helt ulik bakgrunn og meninger for å diskutere med hverandre, forteller direktør Stefan Brandt.

Imitasjonsroboter

I utstillingen blir unge og eldre besøkende fascinert av roboter som ser ut som mennesker og imiterer bevegelsene deres – eller 3D-teknikk som kan «trykke ut» hele bygninger. Et imponerende lysshow viser eksplosjoner på stjernehimmelen. Kjøleskapet fra 2030 blir grundig studert og mange står noen minutter i kø for å få oppleve innsiden av morgendagens valgkabin, der computeren bruker en irisskanner til å identifisere vedkommende som vil avgi sin stemme. Datamaskinen vet også nok om vedkommende til at den kan foreslå hvilket parti som passer best til ham eller henne.

Her blir alle utfordret til å gjøre seg tanker om hvordan deres eget liv kommer til å se ut om to-tre årtier – hvordan de arbeider, bor, konsumerer, i det hele tatt hvordan de lever. En datamaskin sjekker gjerne hvordan det står til med den enkeltes forbruksvaner og potensielle CO2-utslipp.

Klimakamp

Det presenteres også konsepter for fremtidige storbyer – som forsyner seg selv med energi og jordbruksprodukter – og forestillinger om hvordan folks arbeidsplass kommer til å se ut.

Det handler om fundamentale problemstillinger for alles framtid, om samspillet mellom mennesker, vitenskap og natur.

– Mange synes å mene at de personlig ikke kan ha noen innflytelse på utviklingen. Akkurat nå som klimakrisen plutselig er blitt et sentralt tema for mange, passer det godt at vi kan demonstrere hvordan det nettopp er mulig å gjøre noe på egen hånd. En endring av livsførsel og forbruk er kanskje ikke all verden – men slik innsats er faktisk også viktige bidrag i kampen for å skåne naturen og klimaet, påpeker Stefan Brandt. Han ergrer seg over at klimavandel i mange år har vært et åpenlyst problem som forskerne ikke har tatt tak i.

– Selv ikke nå, hvor vi med egne øyne kan se hvor alvorlige konsekvenser som holder på å oppstå, har ikke vitenskap, politikk og næringsliv satt seg ned for å legge konkrete planer for å betrakte utviklingen som et felles problem. Vi kommer ingen vei hvis ikke alle gode krefter går sammen om å gjøre det riktige.

– Det er viktig å huske at for 1000 år siden – eller bare 100 år siden – hadde ikke det enkelte mennesket noe det skulle ha sagt om sin egen framtid. Dagens ungdom må også få med seg dette perspektivet i et fremtidsmuseum, sier Stefan Brandt og fortsetter:

– Et veldig populært begrep blant politikere er ordet «innovasjon». Innovasjon kan selvsagt være bra, men innovasjonen er i seg selv verken god eller dårlig. Du kan aldri vite om en oppfinnelse – la oss si kunstig intelligens – vil stabilisere samfunnet eller føre oss i avgrunnen. Det gjelder altså å styre den tekniske utviklingen vekk fra en retning som vi frihetselskende mennesker ikke ønsker oss. Også dette perspektivet forsøker vi å få klart frem, forklarer Brandt.

Skywalk

På Futuriums tak er det laget veier, slik at publikum både kan beundre det enorme solcelleanlegget – som skal levere store deler av behovet for strøm og varme – og samtidig betrakte Berlins skyline. Varmen som produseres på taket, blir ledet ned i det hybride energimagasinet, hvor den i en komplisert prosess blir oppbevart i en blanding av parafin og vann – noe som gjør holdbarhetstiden åtte ganger lenger enn det som er vanlig med dagens utstyr.

Alt regnvann blir samlet opp og tatt vare på til varmeperioder, når det trengs for å avkjøle fasaden.

På hver av stasjonene i de tre etasjene med totalt 3200 kvadratmeter utstillinger og store «tenkerom», blir skoleklasser og andre besøkende stilt overfor konkrete problemstillinger som de senere kan arbeide videre med. De skanner inn koden på ei brikke fra et punkt på veggen. Etterpå får hver enkelt besøkende utlevert en egen QR-kode som fører til ei nettside hvor museet har plassert materialet som er samlet opp.

Forbundskansler Angela Merkel sto selv for åpningen 5. september.

Siden har dørene vært åpne og inngangen gratis. I løpet av de første tre ukene har Futurium hatt over 50.000 besøkende.

Nesten daglig får direktøren spørsmål om hva som vil skje i fremtiden. Og hver gang har Stefan Brandt det samme svaret:

– Dette skal aldri bli et prognoseinstitutt. Vi kan faktisk ikke se inn i framtida – bare gi en ide om hvordan den kan komme til å se ut. Vi tror på at den bare kan formes gjennom internasjonalt samarbeid. Slike teknologisentre har også dukket opp i andre land, som Danmark og Brasil – og det kommer sikkert flere. Den som ignorerer sin egen framtid, vil bli straffet av livet – nesten ordrett som Mikhail Gorbatsjov uttrykte det rett før Murens fall, sier Stefan Brandt.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå