ÅPNER LAGRENE: IEA-direktør Nobuo Tanaka kunngjorde i går at medlemslandene gjør tilgjengelig 2 millioner fat per dag i 30 dager. Dette skal smøre verdensøkonomien. Men tiltaket hjelper bare midlertidig, mener flere analytikere. (Bilde: skjermdump fra IEA)

– Dette er ingen løsning

  • Olje og gass

Det er for lite olje på verdensmarkedet, og det hjelper lite at Det internasjonale Energibyrået (IEA) åpner nødlagrene sine for å sikre verden nok olje.

Det sier flere analytikere til Teknisk Ukeblad.

– Dette er ingen løsning, sier Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets. – Det skal være kriselagre, og det er for så vidt ikke krise nå. De kan ikke fortsette å basere seg på dette, for da mister kriselagrene sin funksjon. Vi bruker rett og slett for mye olje.

Strategic Petroleum Reserve logo
– Dette er ingen løsning, sier Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets. – Det skal være kriselagre, og det er for så vidt ikke krise nå. De kan ikke fortsette å basere seg på dette, for da mister kriselagrene sin funksjon. Vi bruker rett og slett for mye olje. ÅPNER LAGERET: USA åpner sin strategiske oljereserve for å sikre markedet tilgang på olje. USAs bidrag utgjør halvparten av oljen IEA gjør tilgjengelig i denne omgang. USAs regjering

Prisen steg igjen

Det er slett ikke sikkert at den synkende oljeprisen som skjedde etter IEAs beslutning torsdag er varig. Fredag steg oljeprisen noe igjen, etter å ha falt nesten fem prosent dagen før. Mange investorer frykter at IEA bruker opp sine kriseløsninger før det er en virkelig krise.

– Folk er bekymret over at hvis vi bruker den siste kulen, og hva skjer da hvis markedet blir strammere utover året, sier Anthony Nunan i Mitsubishi-konsernet i Tokyo til Bloomberg. – Dette kommer til å sende prisen oppover på lang sikt. Vi snur nå fordi du får en umiddelbar reaksjon, og så kjøler gemyttene seg.

– Jo mer av reservene du bruker nå, jo mindre buffer har du for et fremtidig oljesjokk, sier Ben Westmore i National Australia Bank til nyhetsbyrået.

Sikrer seg til valget

– Dette er en lite bærekraftig måte å tilfredsstille konsumet av olje på, sier rådgiver Helge Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Teknisk Ukeblad. – Man utsetter regningens time med noen måneder eller år.

Lurås har studert oljemarkedet inngående i forbindelse med en Støtter peak oil-rapport han skriver med penger fra Utenriksdepartementet.

Han sammenligner det IEAs medlemmer nå gjør med responsen på finanskrisen hvor man brukte mye penger på stimulanser.

– Det er om å gjøre å komme seg gjennom den neste valgsyklusen. For USAs del må Obama holde det gående til slutten av 2012 og unngå et nytt sjokk i oljemarkedet. Dette er en høyst uvanlig handling, og den kommer i en situasjon hvor det er lite som tyder på at avbruddene i Libya er av midlertidig karakter. Det kan gå årevis før produksjonen er oppe igjen selv om Gaddafi går av, sier Lurås.

– Det er om å gjøre å komme seg gjennom den neste valgsyklusen. For USAs del må Obama holde det gående til slutten av 2012 og unngå et nytt sjokk i oljemarkedet. Dette er en høyst uvanlig handling, og den kommer i en situasjon hvor det er lite som tyder på at avbruddene i Libya er av midlertidig karakter. Det kan gå årevis før produksjonen er oppe igjen selv om Gaddafi går av, sier Lurås. UTSETTER REGNINGEN: - Dette er en lite bærekraftig måte å tilfredsstille konsumet av olje på, sier rådgiver Helge Lurås ved Nupi.

Må effektivisere

Etterspørselen i verden er nå på rundt 89 millioner fat per dag, alt etter hvem man tror på. Produksjonen er lavere enn etterspørselen, trolig bare 88 millioner fat per dag.

Mangelen på søt, libysk olje er særlig kritisk, fordi denne holder høyere kvalitet enn oljen fra mange andre land. Libysk olje har lavt svovelinnhold, rundt 0,4 prosent mot saudisk olje som vanligvis holder rundt 1,7 prosent. Den er lettere å lage drivstoff av enn tyngre og surere olje.

Nødlagrene til IEAs medlemmer kan totalt forsyne det globale markedet med 4,3 millioner fat per dag i ett år. Det tilsvarer rundt 1600 millioner fat. I tillegg har de krav på seg til å lagre minst 90 dagers nettoimport. Alle oljelagrene i IEA er totalt på 4000 millioner fat, ifølge IEA.

Bruker 60 millioner fat

– Her gjør de tilgjengelig to millioner fat i 30 dager, så fortsatt er lagrene store. Dette er litt av årsaken til at de kan gjøre det, sier Thina Saltvedt.

Hun mener at verden ikke kan basere seg på det IEA nå gjør, nemlig å bruke av de strategiske lagrene for å supplere et marked i ubalanse.

– Vi må finne på noe annet, som å redusere oljeforbruket, sier hun. – Man skal egentlig ikke påvirke markedet på den måten IEA gjør nå. Vi må takke oss selv for at vi har havnet i denne situasjonen.

USA skal frigjøre halvparten av de 60 millioner fatene som nå skal frigjøres. De har 726,5 millioner fat lagret i sine strategiske reserver, nok til å forsyne verden med to millioner fat per dag i ett år. Men bare 292 millioner av fatene er søtolje, resten er olje med høyere svovelinnhold, ifølge USAs egne tall.

Vanskelig å finne tall

– Hva er den reelle etterspørselen etter olje nå, er den på 88, 89 eller 90 millioner fat per dag?

– Vi regner med 89,4 millioner fat per dag i løpet av 2011, sier Saltvedt. – Man vet ikke dette nøyaktig, for man har ikke helt kontroll på en del land, som hvor mye Kina fyller sine lagre og hvilke bilaterale avtaler en del land har gjort. Til og med historiske tall endres stadig.

SONY DSC Thina Margrethe Saltvedt, Nordea Markets
– Det er om å gjøre å komme seg gjennom den neste valgsyklusen. For USAs del må Obama holde det gående til slutten av 2012 og unngå et nytt sjokk i oljemarkedet. Dette er en høyst uvanlig handling, og den kommer i en situasjon hvor det er lite som tyder på at avbruddene i Libya er av midlertidig karakter. Det kan gå årevis før produksjonen er oppe igjen selv om Gaddafi går av, sier Lurås. UTSETTER REGNINGEN: - Dette er en lite bærekraftig måte å tilfredsstille konsumet av olje på, sier rådgiver Helge Lurås ved Nupi. Nordea

– Men at det er mangel på olje, det må man vel kunne si nå?

– Tilbudssiden vokser ikke like raskt som etterspørselssiden. Det er det man er redd for. Nå har man noe ekstra kapasitet å gå på, men den varer ikke evig.

– Er «føre var»

– I teorien skal IEA vente til det er 7 prosent oljemangel før de åpner nødlagrene, men det var ikke tilfellet verken etter Irak i 1991 eller etter Katrina-orkanen i 2005?

– De er «føre var». Her er man redd for en ny knekk, spesielt i USA. Sannsynligvis har USA presset på for dette, sier Saltvedt. – Men dette løser ikke noe problem, som det gjorde etter Katrina. Dette er et langvarig strukturelt problem, man klarer ikke å øke tilbudet tilstrekkelig.

Saltvedt mener utfordringen er at man ikke kommer til der det er olje, som Libya, og produksjonen synker hos mange oljeprovinser.

– Enten må vi klare å øke dette, eller redusere forbruket. Man har også kuttet investeringer etter finanskrisen. På ett punkt får man permanent høye oljepriser, og da vil investeringene komme.

Råoljeprodusenten som Verdens raskeste oljefall er Norge, ifølge ferske tall fra BP.

Frykter varig høye priser

Rådgiver Helge Lurås hos Nupi understreker at uroen i Midtøsten ikke har avtatt. Han frykter at det stramme oljemarkedet kan vedvare i mange år.

– Det er risikofylt å tappe av de strategiske reservene når man må forvente seg og planlegge for ytterligere reduksjoner i produksjonen i disse landene. Høye priser har en god effekt på å redusere forbruket, men vil også få en konsekvens for økonomien i Vesten som allerede er sterkt presset. Kortsiktige og langsiktige interesser er i strid med hverandre.

Sjeføkonom Fatih Birol i IEA bekreftet nylig overfor Teknisk Ukeblad at verden – Mangler to millioner fat om dagen . Storbritannia Britene lager oljekrise-plan i tilfelle det blir varig global energimangel.

Usikker på Saudi-Arabia

IEA har vært i dialog med de store oljeprodusentene, særlig Saudi-Arabia, før de åpnet lagrene. Lurås lurer på hvordan Opec-landene vil reagere på det som enkelte tolker som et «spark» fra IEA.

– Dette vil ikke få noe vesentlig å si på oljeprisen og inntektene til oljeprodusentene på lengre sikt. Man må jo fylle opp lagrene igjen. Men dette kan også bli en unnskyldning for Saudi-Arabia til ikke å øke sin produksjon, og for Opec til å velge en hard linje, sier Lurås.

– Skal vi se på dette som et spark til Opec fra IEA?

– Det kan man kanskje si. Det spørs hvordan IEA og amerikanske myndigheter analyserer Opec. Hvis de mener at Opec har reservekapasitet, så kan man si det er et spark til Opec. Men hvis det er som Wikileaks-lekkasjer tyder på, nemlig at USA tror at Opec ikke har den reservekapasiteten de sier, så kan det virke som at dette skyldes en reell frykt for at oljeprisene kan gå til himmels.

Store prisvariasjoner

Amerikanske Energy Information Administration (EIA, må ikke forveksles med IEA) sa nylig at det blir Dyr olje til 2013 . Hvis ikke IEA hadde gjort grepet med å åpne nødlagrene kunne prisene ha blitt mye høyere senere på sommeren, mener Thina Saltvedt.

– Det jeg var bekymret for var en skikkelig prisoppgang i juli-august, sier hun.

– Er dette et angrep mot Opec, som ikke vedtok å øke sin produksjon under sitt møte for et par uker siden?

– Jeg syns dette er en ordentlig kniv i siden på Opec, fordi de ikke klarte å ta ansvar. Litt av kartellets målsetning er å tilby nok olje til markedet for å få en stabil utvikling. Dette er rett og slett å si at «dere klarer ikke jobben, vi gjør det selv». Det er en skikkelig mistillitserklæring til Opec, sier Saltvedt.

– La prisen øke

Det internasjonale pengefondet (IMF) bad nylig verden om å Pengefondet: <br/> Ikke nok olje . Helge Lurås er skeptisk til at IEA nå griper inn i oljemarkedet for å holde oljeprisen lavere enn den ellers ville vært. Det gjør at mange utsetter effektivisering og omstilling, mener han.

– Jeg tror den beste måten å tilpasse seg på er å la høye priser føre til endret adferd, sier Lurås.

– Det motsatte av det IEA gjør nå?

– Ja. Det som er problemet med den knappheten vi ser ut til å ha nå, er at tilbudet er mindre elastisk enn etterspørselen. Da får vi ikke en permanent høy pris, men store variasjoner i prisen. Det gjør at samfunnet ikke tilpasser seg optimalt.

– Trenger stabil pris

De siste årene har prisen svinget fra 148 dollar fatet og ned igjen til 70 dollar fatet. I vår var den oppe i 120 dollar fatet, og nå kan den havne på rundt 100 dollar fatet igjen. Prisen er høy bare i noen måneder før den faller igjen, og da endrer ikke bedrifter, forbrukere og stater sin adferd.

– Man forventer at prissvingningene er kortvarige. Forbrukere og produsenter burde samarbeidet om en fast, høy, stabil pris slik at man kunne begynne en storstilt omstilling til alternativ energi og effektivisering, sier Lurås.

– Hva synes du om det økonomiske argumentet om at høye priser gir høyere produksjon?

– Det tar ikke hensyn til geologiske begrensninger. Energi har ikke noen eksklusiv plass i de økonomiske modellene. Alle innsatsfaktorer er utbyttbare. Tilbudet reagerer på pris. I disse modellene åpner man ikke opp for at kritiske innsatsfaktorer påvirker hele systemet. Hvis ikke alle innsatsfaktorer er substituerbare, så bryter hele modellen sammen.