NORWEGIAN TECH AWARD 2019

Det norske radarselskapet har fått til det andre mente var umulig

Ispas er kandidat til energiprisen under Norwegian Tech Award 2019.

Radaren til Ispas viser her olje på blikkstille vann.
Radaren til Ispas viser her olje på blikkstille vann. (Foto: Ispas)

Ispas er kandidat til energiprisen under Norwegian Tech Award 2019.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norwegian Tech Award

KANDIDAT NR. 1 TIL TU ENERGI

Hva: Utvikling av en radar som kan oppdage oljesøl på stille vann. 

Hvem: Ispas AS

Uavhengig vurdering:
Fridtjof Fossum Unander områdedirektør for ressursnæringer og miljø i Forskningsrådet mener selskapets teknologi er helt unik.

– Ispas har utviklet en teknologi som er helt unik og kan bidra til å redusere utslipp av olje verden over, forteller han.

Forskningsrådet har gjennom DEMO 2000-programmet bidratt til at teknologien er verifisert og tatt i bruk på Edvard Grieg og Johan Sverdrup feltene i Nordsjøen.

– Selskapet er et fantastisk eksempel på en norsk bedrift som aktivt bruker forskning og utvikling for å sikre internasjonal konkurransekraft og bidrar til en renere verden, mener han.

Ispas har hatt forskningsprosjekter støttet av Forskningsrådet siden 2011, og har samlet blitt støttet med over 4,5 millioner kroner.

– Vi håper flere lar seg inspirere av Ispas' suksess og engasjement til å bruke forskning og innovasjon aktivt for å utvikle bedriften sin og et bedre miljø, uttaler Unander.

I Moss har det lille teknologiselskapet Ispas designet og bygget en radar som kan oppdage oljesøl selv om det er vindstille og stille vann. Lenge ble dette sett på som umulig. Teknologien er installert på Edvard Grieg-feltet og på Johan Sverdrup, og selskapet mener de løser et viktig problem for oljebransjen.

Nå er radarselskapet kandidat til energiprisen under Norwegian Tech Awards.

– Vi er stolte over å være nominert. Vi glade for at andre ser hva vi holder på med. Det er ganske banebrytende, forteller Richard Norland som leder selskapet.

Han er gründeren bak selskapet, oppfinneren bak selskapets patenterte metode og eier fremdeles en større del av selskapet.

Teknisk Ukeblad har omtalt selskapet og teknologien deres en rekke ganger. I fjor høst ble systemet testet med olje i sjøen på Edvard Grieg-feltet. Lundin uttalte da at teknologien kunne bli ny norsk industristandard for å oppdage oljesøl. Anerkjente MIT bruker også radarteknologien deres for å forske på monsterbølger.

Les også

Fikk ideen etter rasovervåkning

Annen radarteknologi som er brukt på norsk sokkel, klarer kun å detektere oljesøl ved vindstyrker over to meter i sekundet. Det brukes også infrarøde kameraer for å oppdage oljesøl, men disse kommer til kort ved dårlig sikt.

Ispas-gründer Richard Nordland i viser frem baksiden av den elektroniske antennen. Foto: Ina Andersen

– Vi er ikke avhengige av bølger for å se oljen. Vi er de eneste som har dette, forteller Norland.

Ispas-gründeren fikk ideen til en annen fremgangsmåte etter å ha holdt på med radarovervåking av det rasutsatte Hegguraksla, fjellmassivet som kan skape en flodbølge dersom det raser ut i Tafjorden.

Grunntanken bak radaren til Ispas er at når elektromagnetiske bølger går gjennom olje, så forsinkes de sammenliknet med om de går gjennom luft. Radarsystemet måler denne forsinkelsen og på bakgrunn av dette, kan systemet gi et bilde av oljesølet, samt estimere tykkelsen på oljeflaket.

For å klare å måle dette, har Ispas har utviklet er en fasestyrt radar, som kan måle med en nøyaktighet på en hundredels millimeter på tre kilometers avstand.

Radaren bruker blant annet høyere frekvens enn vanlig. De konvensjonelle systemene går på 9,5 GHz, mens Ispas' teknologi går på nesten 16 GHz. Resultatet er en rekkevidde som er nesten 70 prosent lenger, ifølge Norland. Radaren er også helt uten bevegelige deler.

Radaren fungerer helt uavhengig av vær- og lysforhold.

– Vi har løst et problem for oljebransjen. Dersom du har oljeutslipp, så skal du oppdage dette så raskt som mulig. Regelverket krever også at oljeselskapene dokumenterer at det ikke er utslipp, sier han.

Les også

Skulle ikke vært mulig

– Mange har snakket om det vi har gjort, men ingen andre har fått det til. At vi har fått det til på så kort tid er vi veldig fornøyd med, sier han og nevner at de ikke hadde fått det til på egen hånd uten støtten fra Lundin og Equinor.

Radaren montert på KV Svalbard. Foto: Ispas

Ifølge gründeren så står det i faglitteratur som gjelder deteksjon av olje på stille vann at det ikke er mulig med radar.

– Det har vi motbevist gjennom en kombinasjon av teori og praksis, forteller han og sikter til målinger der du ikke ser oljen på bilder fra et kamera, men ser den på radarbilder.

– Det skulle ikke være mulig, ifølge teorien, forteller han.

Utviklet alt selv

– Jeg har jobbet med radar i over 30 år og trodde aldri at jeg ville få anledning til å lage en fasestyrt radar, men det har vi fått til, sier Norland.

I motsetning til flere andre norske selskaper som jobber med radarteknologi, har de utviklet hele radaren selv, ikke bare programvaren.

– Vi har bygget antennene og bygget prosesseringskortet, nevner Norland som eksempler på alt de har gjort selv.

Selskapet er fortsatt bare åtte ansatte. Norland ser stort potensiale for teknologien.

– Radaren er laget for oljesøldeteksjon, men du kan gjøre mange andre ting med den, sier han.

Norland nevner måling av bølgehøyde og strøm som eksempler. Han nevner også trafikkovervåkning rundt plattformer.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå