Enige: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg var enige om at teknologene må få større plass i den politiske debatten om man skal få bedre datasikkerhet.
Enige: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg var enige om at teknologene må få større plass i den politiske debatten om man skal få bedre datasikkerhet. (Foto: Tormod Haugstad)

Lerchendal-konferansen - datasikkerhet

– Det må bli like kult å sponse en teknolog som en idrettsstjerne

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg fikk Ap-leder Jonas Gahr Støres støtte da hun ba politikerne lytte mer til teknologene.

Trondheim: De store sårbarhetshullene som også mange norske bedrifter og store organisasjoner som Helse Sørøst har erfart de siste månedene, var gjenstand for debatt på Lerchendalkonferansen som ble avsluttet onsdag ettermiddag.

Direktør for it-sikkerhet i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Hans Christian Pretorius, mener Norge ligger godt an med tanke på økt beredskap mot sårbarhetshull og dataterror. Bedre enn alle andre land i Europa som NSM har sammenliknet seg med. NSM har gått grundig til verks med å se på statlige styringsindikatorer relatert til cybersikkerhet.

– Ny teknologi er sikrere enn gammel teknologi og derfor er jeg sikker på at vi også må digitalisere sikkerheten. Vi løser ingenting med gamle regneark og manuelle rutiner, sa Pretorius.

Toppledere uten kompetanse

Hans hovedankepunkt mot dagens situasjon er den ofte komplette mangel på kompetanse som fortsatt finnes innen bedriftsledelse og styrer.

– Jeg snakker ofte med toppledere og når de sier ”oi, det var jeg ikke klar over”, er det ikke akkurat tillitvekkende. Noen sier til og med at de er analoge ledere og ikke forstår seg på it-systemer. Jeg tror det viktigste toppledere kan gjøre er å skape rammebetingelser for gode sikkerhetssystemer og eksperter.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg har engasjert seg kraftig i den norske debatten om sårbare sikkerhetssystemer, ikke minst etter DNs avsløring av mangelen på kryptologer.

– Datasikkerhet må innarbeides fra start i alle utdanninger. Vi må få riktig kompetanse på riktig plass til rett tid. I dag stemmer ikke kartet og terrenget fordi etterspørselen etter kompetanse bare øker. Den kompetansestrategien vi er blitt lovet fra regjeringen, ser av en eller annen grunn ikke til å komme, sa Lyngsnes Randeberg.

Vil ha teknologistjerner

Hun uttrykte også stor bekymring over at tida går veldig fort uten at noe skjer, ettersom det fort tar minst fem år å utdanne nye teknologer.

– Jeg synes et Tekna-medlem sa dette veldig godt på en samling hvor vi prøvde å se litt inn i krystallkula. Han sa: ”Jeg håper det blir like kult å sponse en teknolog som en skistjerne”. Det er helt enig i, sa Lyngsnes Randeberg.

Hun fikk støtte fra Ap-leder Jonas Gahr Støre, som mente politikerne trenger flere teknologer i sine rekker. Det bør i alle fall bli et tettere samarbeid mellom politikere og teknologer.

– Men jeg er også bekymret for at vi står overfor en enorm generasjonskløft. Noen av oss er utdannet før de digitale verktøyene ble tatt i bruk. I går besøkte jeg mitt to år gamle barnebarn, og han lekte seg allerede med digitale leketøy. Etter min mening er en av de største utfordringene at teknologene befinner seg for langt unna politikerne, sa Støre som bare fikk delta noen minutter i en paneldebatt om datasikkerhet.

Det svarte hullet

Støre mener vi i dette landet har blitt hengende etter på utdanning innen IKT.

– Vi har prøvd i mange år å få lagt inn mer penger til utdanning, men ikke fått gjennomslag for det. Dette er noe vi ser resultater i form av mangelen på kryptologer for eksempel, sa Støre.

Berit Svendsen som leder Telenor Norge, var klar i sin tale om hvilke konsekvenser økt sårbarhet i datasystemene kan få:

– Norge kan gå i svart. Nå utgjør tale bare tre prosent av trafikken, resten dreier seg om datatrafikk. Hvis strømnettet går ned, går også datanettet ned, sa Svendsen.

Hun forteller at Telenor daglig er utsatt for alvorlige hackerangrep fra personer og nasjoner. Det kan dreie seg om alt fra angrep på infrastruktur til forsøk på bedrageri eller inntrenging i sosiale nettverk.

– Men det er bare våre folk som kan få nettet til å fungere igjen og derfor har vi også investert hundrevis av millioner i sikkerhetssystemer, blant annet for å analysere hva som kan gjøres av skade.

Svak sikkerhetslov

Lise Lyngsnes Randeberg har satt seg inn i Stortingsmeldingen med forslag til ny sikkerhetslov og lest komiteinnstillingen. Hun mener dagens regelverk er altfor uklart.

– Det er en stor fare for at det fortsatt vil være uklart. Det er problematisk for mange bedrifter, blant annet fordi det er store forskjeller mellom ulike sektorer.

Lyngsnes Randeberg mener en god og tydelig politikk for datasikkerhet nærmest vil kunne bli en ”eksportartikkel”.

– Vi kan selge dette overfor bedrifter i andre land ved å vise at det er trygt her.

Jonas Gahr Støre mener en ny sikkerhetslovs aller viktigste oppgave er å sikre landets kritiske infrastruktur når det gjelder it-systemer.

– Blant annet derfor mener jeg det er viktig å sikre offentlig eierskap i Telenor.

Helsedata

Av de foredragsholderne som det ble snakket mye om i pausene under den to dager lange Lerchendal-konferansen var innlegget til Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Hun stilte spørsmål om helsedata kunne bli ”den nye oljen”,  og viste til at vi har 17 sentrale helsedataregistre og 54 kvalitetsregistre for å kartlegge utbredelsen av sykdom og forebygge lidelse og død. Disse registrene kan kobles sammen med andre helsedataundersøkelser, blant annet fra 300 biobanker.

– En tredjedel av dere som sitter her i salen vil få kreft i løpet av livet, og da vil dere alle ønske at dere får persontilpasset behandling eller personlig forebyggende veiledning. Da trenger vi mer data raskt, for eksempel når det gjelder medikamentell behandling i sykehusene. I dag har vi altfor mange ulike datasystemer. Alle helseforetakene trenger å være koblet opp til samme system, derfor trenger vi en ny helseanalyseplattform. Vi må gjøre dette på en så trygg måte at befolkningen har tillit til våre systemer. Men da må vi også innse at dette vil koste penger, sa Giske Ursin.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)