Fotograferer blodårene: Sushma Venatesh med skanneren hun har utviklet. Dette er versjon II, den
første står nå på en tysk høgskole. Blodårene har et like unikt mønster som fingeravtrykk, og lar seg
ikke så lett manipulere eller kopiere. Og, for de mer morbide: det hjelper ikke kappe av en
fingertupp, fingeren må være levende.
Fotograferer blodårene: Sushma Venatesh med skanneren hun har utviklet. Dette er versjon II, den første står nå på en tysk høgskole. Blodårene har et like unikt mønster som fingeravtrykk, og lar seg ikke så lett manipulere eller kopiere. Og, for de mer morbide: det hjelper ikke kappe av en fingertupp, fingeren må være levende. (Joachim Seehusen)

NTNU Gjøvik

NTNU på Gjøvik er blant de fremste på datasikkerhet i Skandinavia. Nå vil de bidra til å avsløre pedofile

Nye prosjekter tar biometriske data langt forbi fingeravtrykket.

Institutt for datateknologi og informatikk og Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU Gjøvik er det største miljøet for alle former for datasikkerhet i Skandinavia. Instituttene har flere hundre studenter på Gjøvik, og det har vært en 50 prosent økning hvert år de siste tre årene.

Det er to år siden fusjonen med NTNU, noe som ifølge nestleder ved institutt for datateknologi og informatikk, Marius Pedersen, har gitt en sterk vekst i søkertallene og stor økning i antall eksterne henvendelser. Prorektor Bjarne Foss sier at daværende Høgskolen i Gjøviks kompetanse på datasikkerhet var helt avgjørende i fusjonsprosessen med NTNU.

– Gjøvik skal være hovedsete for NTNUs forskning og undervisning innen alt som har med datasikkerhet å gjøre, sier Foss.

I tillegg til de ordinære studentene har campus Gjøvik kriminaletterforskere. Både studenter fra Politihøgskolen og tyske polititjenestemenn kommer hit for å studere datakriminalitet og hvordan den kan bekjempes.

Skal avsløre pedofile

Forskerne ved NTNU Gjøvik bruker sin kunnskap i en rekke forskjellige forskningsprosjekter.

– Biometriske data er aldri helt sikre. Vi ser for eksempel at både fingeravtrykk og avlesing av iris kan manipuleres og forfalskes. Vi arbeider med feltet behavioral biometrics, forteller professor Patrick Bours ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på NTNU, campus Gjøvik.

Et prosjekt som kan bidra til å avsløre pedofile på nettet gjennom behavioral biometrics er nå i startfasen. Parisa Rezaee Borj skal ta sin doktorgrad med dette prosjektet, og er nå i gang med en litteraturstudie.

Måten vi skriver på varierer, ikke bare fra individ til individ men også mellom aldersgrupper og kjønn. Den kunnskapen skal brukes til å avsløre for eksempel voksne som fremstiller seg som barn på chattesteder.

Bours er ikke i tvil om at dette går, spørsmålet er heller hvor lang tid det tar og hvor krevende det er.

Bildet viser hvordan Guoqian Li kartlegger hvordan linjene i et fingeravtrykk smelter sammen, og skiller lag. Disse punktene er markert med rødt og gir langt større treffsikkerhet enn å bare å se på mønsteret linjene danner.
Bildet viser hvordan Guoqian Li kartlegger hvordan linjene i et fingeravtrykk smelter sammen, og skiller lag. Disse punktene er markert med rødt og gir langt større treffsikkerhet enn å bare å se på mønsteret linjene danner. Bilde: NTNU

Trenger forsøkspersoner

Allerede nå er forskerne langt på vei i å kunne avsløre at en person ikke er den han eller hun gir seg ut for å være, selv om det er brukt korrekt passord. I kampen mot misbruk av identiteter kan skrivemønsteret bli svært viktig.

Forskningen til Borj skal føre til at alarmen går om en middelaldrende mann gir seg ut for å være en 13 år gammel jente på nett. Skrivemønsteret hans vil være så forskjellig fra en tenåringsjente at programvaren vil gi beskjed.

– Da kan de som drifter et chattested ta affære ved å henvende seg til jenta og si at de av sikkerhetshensyn trenger en bekreftelse av identiteten, eller kontakte politiet, sier Bours, og legger til at menn og kvinner bruker språket forskjellig. Kvinner bruker i stor grad vi, mens menn bruker
jeg. Kvinner bruker også gjerne lengre ord enn menn.

Til prosjektet er Bours avhengig av å ha en gruppe som lar alt de skriver bli logget og analysert. Det krever tillatelse fra Datatilsynet. Bours har også vært i kontakt med Barneombudet om dette prosjektet. De må ha med minst 30 personer, men Bours håper å få med over hundre.

Bedre enn fingeravtrykk

I den biometriske labben har avdelingsingeniør Sushma Venkatesh utviklet et skanner som identifiserer personer ved hjelp av hvordan blodårene går i fingeren, eller hånden.

Fingeren puttes inn i en skanner med et led-lys på oversiden og et kamera på undersiden. Hvordan blodårene går – kall det gjerne kablingen – er unik for hver person, og i motsetning til fingeravtrykk kan det ikke manipuleres.

Venkatesh har nå ferdigstilt versjon II av skanneren, den første ble solgt til Hochschule Darmstadt.

– Vi har brukt hyllevare, kameraet er ganske kostbart men resten er rimelige deler. Det er plasseringen av kameraet som er utfordringen, sier Venkatesh om den patenterte løsningen.

Vil skape master-fingeravtrykk

For fingeravtrykk, har instituttet et annet spenstig prosjekt på gang. På stadig flere smarttelefoner kan brukeren låse opp telefonen ved hjelp av fingeravtrykk. Det er slett ikke sikker det er veldig trygt.

– Jeg ser på mulighetene for å lage et kunstig fingeravtrykk som gir adgang over alt. Hvis det går må vi se på fingeravtrykk på en helt nye måte, forteller Filippo Santonelli, doktorgradsstipendiat fra Italia som er på et noen måneders norgesopphold ved NTNU på Gjøvik.

Løsningen er beskrevet i vitenskapelige artikler, men ennå har ingen gjennomført det i praksis. Bours forteller at en student nå har det som en del av sin masteroppgave å 3D-printe fingeravtrykk.

Punkter i stedet for linjer

Guoqiang Li ser ikke på mønstrene, eller strekene i et fingeravtrykk men på punktene der to linjer smelter sammen til én.

– Dette er en løsning som egner seg der det er behov for raske søk i store databaser, sier Li.

Fingeren blir fotografert, og punktene der linjer smelter sammen blir markert med rødt. Programvare vil så vurdere, og enten gi en advarsel om at noe ikke stemmer, eller godkjenne fingeravtrykket.

– En av utfordringene med fingeravtrykk er at de varierer, hvordan det fremstår henger sammen med hvor hardt fingeren presses mot sensoren, luftfuktighet, temperatur og om det oppstår spenninger når fingeren vris lite grann, sier Li.

Fotografering av disse punktene reduserer usikkerhetene og gjør det lettere å få sikker identifisering.

Kommentarer (42)

Kommentarer (42)