DEBATT: Energiledelse

Det finnes ingen strak vei til det grønne skiftet

Alle snakker om det grønne skiftet. Bærekraft har blitt et moteord som brukes både ukritisk og lite nyansert av deltakere i dette ordskiftet. Bærekraftsmålene som er satt for året 2030 blir stadig oftere nevnt. Skal vi nå disse målene må vi starte her og nå, og ta «omveien» om 2021.

Skal vi nå bærekraftsmålene for 2030 må arbeidet med systematisk energieffektivisering starte nå. Og vi må starte med de bilene, de maskinene og de ansatte vi har i dag, skriver artikkelforfatterne.
Skal vi nå bærekraftsmålene for 2030 må arbeidet med systematisk energieffektivisering starte nå. Og vi må starte med de bilene, de maskinene og de ansatte vi har i dag, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjon: Grønlund og Finkenhagen)

Alle snakker om det grønne skiftet. Bærekraft har blitt et moteord som brukes både ukritisk og lite nyansert av deltakere i dette ordskiftet. Bærekraftsmålene som er satt for året 2030 blir stadig oftere nevnt. Skal vi nå disse målene må vi starte her og nå, og ta «omveien» om 2021.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

For det finnes ingen strak motorvei som fører rett til disse målene. Selv om elektrifisering og andre alternative drivkilder er den langsiktige løsningen, holder det ikke bare å bytte ut dagens yrkesbiler og anleggsmaskiner med mye dyrere elektriske varianter.

De bedriftene som vil styrke sin konkurransekraft og bærekraft, og være relevante i fremtidens grønnere marked, må også innarbeide energieffektivisering og energiledelse som en naturlig del av sin strategi for endring og digitalisering. Og de må starte med de maskinene, de kjøretøyene og de ansatte de har i dag.

Elektrifisering er en del av løsningen

Salget av elbiler når stadig nye høyder. I mai i år var 6 av 10 nye personbiler elbiler, og det er et stort og stigende antall elektrisk drevne varebiler på markedet. Noen få elektrisk drevne anleggsmaskiner og lastebiler er levert til kunder, og produsentene kappes om å fortelle om kommende introduksjoner. Når statsministeren stiller opp og kjører elektriske lastebiler følger media opp med omfattende dekning. Det skapes et inntrykk av at elektrifisering er løsningen på det meste.

Men i realiteten er elektrifisering bare en del av løsningen. Utskiftingen av bil- og maskinparken vil ta lang tid og i tillegg er det behov for en betydelig utbygning av infrastruktur, endring av verdikjeder og nye transport- og logistikk-konsepter. Skal målene nåes, må både dagens og fremtidens nyttekjøretøy utnyttes på mest mulig energieffektiv måte.

All erfaring tilsier at god opplæring i riktig bruk av kjøretøy og maskiner gir betydelige reduksjoner i energiforbruk og utslipp uten at produktiviteten går ned. Riktig kjørestil er like viktig for energieffektiv uansett om lastebilen eller maskinen har forbrenningsmotor eller elektrisk drivkilde.
All erfaring tilsier at god opplæring i riktig bruk av kjøretøy og maskiner gir betydelige reduksjoner i energiforbruk og utslipp uten at produktiviteten går ned. Riktig kjørestil er like viktig for energieffektiv uansett om lastebilen eller maskinen har forbrenningsmotor eller elektrisk drivkilde. Illustrasjon: Volmax

Erfaring tilsier at opplæring i riktig bruk av nyttekjøretøy og maskiner er viktig for å oppnå lavt forbruk og god energieffektivitet. Dette behovet er minst like stort om ikke større for sjåfører av elektrisk drevne maskiner og nyttekjøretøy som for tradisjonelt utstyr med forbrenningsmotorer.

Bruk av elektrisk fremdrift i nyttekjøretøy og maskiner krever mer planlegging og diversifisering i hvordan flåten utnyttes til ulike oppdrag. Produksjon av maskintimer og tonnkilometer får helt nye forutsetninger for utførelse. Kompleksiteten øker og stiller krav til nye kjøremønstre som tar med endrede rammebetingelser. Systematisk måling og oppfølging av energiforbruket, med et velfungerende energiledelsessystem vil fortsatt være avgjørende for å oppnå best mulig, og varig effekt.

Bedriftene som er opptatt av miljøet og bærekraft investerer allerede nå i biler og maskiner med moderne og meget effektive forbrenningsmotorer. De som selv kan ta kostnaden, eller har kunder som er villige til å betale en høyere pris, investerer i biler med gassdrift. I beste fall kjører disse på biogass, som gir tilnærmet klimanøytralt regnskap. Kjører de på naturgass gir det uansett en betydelig reduksjon i CO₂-utslippet. Men de fleste er likevel i mange år fremover «tvunget» til å kjøpe lastebiler og anleggsmaskiner med rene dieselmotorer.

Ulike segmenter i transportbransjen vil ta i bruk ny teknologi i ulike faser. Tungtransport og langtransport, som står for en stor andel av energiforbruket, vil sannsynligvis være de siste som kan gå over til batterielektrisk drift i stor skala.
Ulike segmenter i transportbransjen vil ta i bruk ny teknologi i ulike faser. Tungtransport og langtransport, som står for en stor andel av energiforbruket, vil sannsynligvis være de siste som kan gå over til batterielektrisk drift i stor skala. Illustrasjon: Volmax

Digitalisering som forutsetning for det grønne skiftet

For å lykkes med energiledelse er det behov for data fra tilkoblede nyttekjøretøy og anleggsmaskiner. Dette er et område som er i rask utvikling, men det er fortsatt stor variasjon i hva de enkelte produsenter kan tilby og faktisk tilgjengeliggjør av data til kjøpere, eiere og tredjeparter som ønsker å benytte data.

Skal man som transportør eller entreprenør investere i nytt materiell, må tilgjengelighet av data og programvare vurderes i like stor grad som man vurderer ytelse og kapasiteten til det fysiske materiellet. Her er det nødvendig med vesentlig bedre kunnskap og kompetanse både hos innkjøpere og leverandører. Brukeropplevelsen og tilgang til data bør være helt sentrale kriterier ved anskaffelser av nytt materiell. Nyttekjøretøy og anleggsmaskiner inngår allerede i dag i et økosystem hvor også programvaren står for en viktig del av brukeropplevelsen og ikke lenger bare egenskapene til nyttekjøretøyet eller maskinen.

Ved overgangen til nye drivkilder vil programvare og digitale tjenester spille en enda større rolle enn i dag. Ikke bare innenfor bruken og oppdateringer gjennom livsløpet for det enkelte nyttekjøretøy eller anleggsmaskin, men gjennom hele verdikjeden. Programvare og bruk av data vil være nøkkelen til god utnyttelse og effektiv bruk, det vil være differensiatoren for fremtidens suksessfulle transportører og entreprenører, og de som starter med energiledelse vil få et forsprang.

Les også

Løsningen finnes i dag

Løsninger finnes altså – og mange har begynt på reisen mot 2030. Utfordringen er å få oppmerksomhet om disse små, hverdagslige endringene i atferd og bruk, når de konkurrerer med markedsførere av nye «revolusjonerende» maskiner og nyttekjøretøy. Mange utøvere i anleggs- og transportbransjen tar sitt ansvar.

Men ballen ligger i stor grad hos deres oppdragsgivere og hos myndighetene. En kamp om oppmerksomhet og om hvilke tiltak som gir flest «likes» burde kanskje erstattes av et bedre samspill og diskusjoner mellom de ulike partene om hvilke tiltak som gir størst reell effekt i forhold til målene som er satt for 2030. Og det arbeidet bør starte i 2021.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå