«Smart» er i ferd med å bli et av de mest brukte, nesten magiske, ord. Det indikerer en teknisk løsning eller prosess som fikser det meste, så smart er det.
Det snakkes om smarte byer, smarte hus, smart mobilitet, smarte biler, smarte telefoner, smart teknologi, smart grid, smart måler, smart prosess, smart helse, smart velferdsteknologi og smart fremtid. Listen virker uendelig.
Ordet smart brukes i markedsføringen av alle slags produkter og tjenester. Det er gått inflasjon i ordet, som derved fort kan miste sin verdi, sitt innhold.
Det er på tyde å rydde i begrepene og å gjenopprette en retorisk balanse i bruken av ordet «smart».
Oppsiktsvekkende funn
I en masteroppgave i Byutvikling og urban design ved Universitetet i Stavanger, har Fredrick Juul Walløe i vårsemesteret arbeidet med å finne ut av denne problemstillingen. Funnene er oppsiktsvekkende.
Fellesnevneren for bruken av ordet «smart» i relasjon til bygg, er at teknologi brukes for å øke effektiviteten. I starten av oppgaven måtte den derfor avgrenses fordi feltet er stort.
Det som raskt ble klart var at smartbygg ikke er smarthus, av den grunn at smarthus handler om personlig gevinst i eneboliger.
- Edvard skisserte en enebolig på 150 kvadrat: Endte opp med et 60 kvadrats plusshus
Men, finnes smartbygg?
Oppgavens konklusjonen ble at det ikke finnes noen vedtatt definisjon på hva smartbygg er. Før man kan bli enige om noe som helst må man derfor bli enige om en definisjon og hvor mye teknologi bygget må ha før det kan kalles smart.
Bør smartbygg være et helhetlig konsept eller ikke? Handler smartbygg kun om IT i bygg, er det et av flere konsept og rammefaktorer i et bygg, eller er det et helhetlig konsept med delelementer som smart-arkitektur, smart-IT, smart-konstruksjon, smart-planløsning, spør artikkelforfatterne.
Foto: Fredrick Juul WalløeDatainnsamlingen har vært basert på litteraturkilder og intervju. Blant bedrifter som er intervjuet er Entra, Schneider Electric, Statsbygg, Atea, Skanska, Base Property og Lyse. De har også vært kontakt med forskningsmiljøet.
Ikke bare er smartbygg-ordet i utstrakt bruk – det er også ansett for å være det neste ”viktige” i bygge bransjen, og flere såkalte smartbygg er under planlegging. Men til tross for at det ikke finnes noen klar definisjon av hva smartbygg er, kan en med bakgrunn i mål om digitalisering og smarte samfunn sannsynliggjøre at generelle målsetninger for smartbygg er følgende: Miljø og energiforbruk, effektivitet og produktivitet, innemiljø, fornøydhet, sikkerhet, fleksibilitet og tilpasningsevne, økonomi og effektivisering.
- – Ingen ler lenger: «Solenergiløsningene jeg presenterte for tretti år siden er i ferd med å bli standarden»
Ulike tolkninger av hva smartbygg er
Basert på ovenfor nevnte meny tolkes og benyttes ordet smartbygg ulikt av ulike aktører som er involvert i smartbygg-markedet.
Dette skaper en usikkerhet i møtet med den allerede omveltende digitaliseringen som forventes å treffe BAE næringen. Blant annet er det usikkert om smartbygg bør være et helhetlig konsept eller ikke.
Denne usikkerheten kan potensielt påvirke i hvilken utstrekning smartbygg vil bli bygget.
I Norge er det ingen organisasjon eller selskap, verken offentlig eller privat, som har fått det overordnete ansvaret for digitaliseringen av den norske
bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE-næringen), herunder det å bidra til en felles forståelse av hva smartbygg er. Statsbygg har dog tatt en lederrolle ved å vise vei gjennom sitt prosjekt Digibygg.
- Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem: Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk
Markedet er lite men kan vokse
Masteroppgaven har anslått dagens marked for smartbygg til kun å utgjøre en liten brøkdel av det totale yrkesbyggmarkedet i Norge. Men dersom dette tar av, vil det bli kostbart å ikke besitte smartbygg-kompetansen for å kunne levere smartbygg i fremtiden. Dette gjelder spesielt hvis smartbygg blir den nye standarden. Derfor er det i alles interesse å etablere klare definisjoner og derved ”spilleregler”, slik at man ikke markedsfører helt ordinære state-of-the-art løsninger som smarte, slik man også ser eksempler på.
Studien har konkludert med at det er en reell fare for at andre typer bransjer og selskaper enn BAE-næringen gjennom smartbygg kan prøve å tilegne seg markedsandeler i byggebransjen, dersom ikke BAE-næringen selv tar styringen.
- Irriterende smarthus: Sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på
Positive og negative effekter
Smartbygg kan ha både positive og negative effekter for mennesker:
- Positive eksempler er energisparing og miljøhensyn, trivsel på jobben gjennom en enklere hverdag, og at bedrifter blir mer konkurransedyktige gjennom effektivisering og fleksibilitet. Dette kan bidra til å gjøre Norge mer bærekraftig.
- Negative effekter kan oppstå ved at smartbygg brukes på feil måte og derved skaper et overvåknings- og konkurransesamfunn. Smartbygg kan også vise seg å bygge opp under teknologi som vi i dag ikke vet hvordan vil påvirke enkeltmennesker eller menneskeheten, og som forskning antyder, kan ha flere negative konsekvenser også for vår helse.
Dette understreker alvoret i at det ennå ikke finnes en definisjon på hva smartbygg er og at det heller ikke finnes tilhørende retningslinjer.
- Lyset til Tore (44) gikk hele tiden: Nå er strømbrudd noe av det morsomste han vet
