Helautomatisk og digital industri er måten Norge igjen kan vokse på, mener bidragsyter Morten Thorkildsen. Kostnaden op arbeidskraft blir mindre viktig når flere oppgaver kan overtas av roboter. (Bilde: Berry Alloc)

KOMMENTAR: Digitalisering

– Det er ikke kostnaden på arbeidskraft som blir viktig i fremtidens produksjon. Det er infrastruktur

– Helautomatisk, digital industri er måten Norge igjen kan vokse på.

Skal vi lykkes med å tiltrekke fremtidens digitale industri til Norge, Industri 4.0, må vi tilby mer i form av avansert infrastruktur.

Vi konkurrerer med andre land om å være vertsnasjon for fremtidens produksjon, der kostnaden for arbeidskraft ikke lenger utgjør en viktig forskjell. Det er infrastrukturen som blir viktig.

Muligheten for å lokalisere helautomatisk, digital industri er måten Norge igjen kan vokse på.

Ingeniørfag og datafag i sammenheng

VI kan kapre helt ny næringsvirksomhet hvis vi tenker smart. Infrastruktur som samferdsel, energiforsyning, telecom og fiber, bidrar til å gjøre en by eller region mer eller mindre attraktiv for innbyggere og næringslivet.

I tillegg til budsjetter for oppgradering og fornying, er det digitalisering av denne infrastrukturen som blir viktig fremover.

Tradisjonelle ingeniørfag innen elkraft og energi, jernbane, konstruksjon og mekanikk blir nå utsatt for en ekstrem bølge av nye digitaliseringsmuligheter og -krav.

Behovet for å se ingeniørfag og datafag i sammenheng – og jobbe sammen for å kreativt utnytte mulighetene – er derfor stort. Det er her innovasjon som betyr noe blir skapt de neste årene. 

Skal Norge lykkes har vi nemlig helt spesielle utfordringer på grunn av vår langstrakte geografi.

Her er noe eksempler på infrastruktur som er viktig for vår konkurransekraft.

Sårt tiltrengt oppdatering

Jernbane utgjør en kjempemulighet i Norge. Ved å oppgradere teknologi, tenke knutepunkt på nye måter og se på muligheter for redusert reisetid, vil vi kunne tilby attraktive transportløsninger til tross for lange avstander.

Gamle signalsystemer skal nå erstattes av ERTMS (European Rail Transport Management System), noe som utgjør et av de virkelig store kvantesprang i teknologi og digitalisering. Dette er sårt tiltrengt, da vi i dag til dels bruker signaltekniske anlegg fra 1800-tallet.

ERTMS består av et moderne togstyringssystem som muliggjør fjernstyring og vesentlig bedre kapasitetsutnyttelse, samt besparelser på vedlikehold, bedre sikkerhet, punktlighet og pålitelighet.

Dette kombineres med bruken av GSM R – jernbanens eget mobilnett. Her «sveises» disiplinene jernbaneteknikk og telecom sammen.

Togtider

På topp av dette ligger det en stor mulighet for å knipe inn tid på togtider på eksisterende baner.  

InterCity-prosjektet er et eksempel på et initiativ på Østlandet som skal redusere togtidene vesentlig mellom byene på Østlandet og Oslo.

Med en serie av gjennomtenkte grep  kan man knipe inn dyrebar tid på en rekke strekninger, som gjør jernbanen, den mest miljøvennlige av all transport, enda mer konkurransedyktig, både for person- og godstransport.

Denne tankegangen bør vi sette i system for hele landet, og raskest mulig se på hvordan strekninger som for eksempel Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen kan kutte ned reisetiden.

Men måten vi kalkulerer nytteverdi på av slike prosjekter må revurderes. Det er ikke bare effekten av redusert reisetid som betyr noe, men de ringvirkningene bedre transport har på etablering av ny virksomhet på de viktige lokasjonene.

Muligheter i energisystemet

Og innen strømforsyning skjer det en stor teknologisk revolusjon. VI har en evigvarende kilde av fornybar kraft – nemlig vannkraft.

Tilgang på, og kostnaden for energi er viktig for hvor industriselskaper lokaliserer seg. Her spiller teknologien også en rolle.

Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge få ny automatisk strømmåler, på fagspråket også kalt avansert målesystem (AMS). Energi Norge har i samråd med medlemsbedriftene valgt å kalle det nye målesystemet for smart strøm.

Smart strøm gir kundene bedre styring med forbruket sitt, det gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet og på sikt også klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt.

Kunden kan etter hvert kjøpe strøm basert på priser som ligner på rushtidsavgifter. Billig når det er mye ledig kapasitet, og dyrt når det er sprengt på nettet. Dette skaper muligheter for nettselskapene i å gjøre bedre investeringer, avverge unødvendige kostnader, samt å utnytte nettet bedre.

Dette smarte energisystemet skaper også muligheter for industrien. For å ta ut disse effektene, må ingeniører sette seg inn i hvilke data som har relevans for å oppnå besparelser og nytteverdi.

Tidenes infrastrukturløft 

Det skjer en digital revolusjon i infrastrukturen, og at hvis man skal oppnå noe mer enn bare å montere sensorer overalt, som bare er en stor kostnad, så må vi ha fokus på hva vi kan bruke alle dataene til.

Signalingeniører for jernbane må forstå data og mobilkommunikasjon. Elkraftingeniører må forstå både data og telecom. Og vi må kunne realisere nye ideer sømløst mellom fagdisiplinene. Vi må ha bredde og dybde for å realisere effektene av alle investeringene som nå blir gjort.

Mens mange snakker om lave oljepriser, bør vi raskest mulig sette fokus på hvordan vi utvikler fastlands-Norge på en miljøvennlig måte for generasjonene som kommer.

Tidenes løft på infrastruktur må i gang. Først utbyggingen – modernisering og oppgradering, og parallelt digitaliseringen. Ny infrastruktur utgjør en kjempemulighet for samfunnet og for næringslivet, og er det som vil avgjøre om landet vårt blir mer konkurransedyktig for ny industri, de neste årene.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)