Alle som har drevet en start-up, vet at det er én ting som er viktigere enn noe annet i oppstarten: Likviditet. Mange undervurderer grovt behovet for penger i perioden som går før det i det hele tatt kommer noen inntekter. Eller mens du jobber for at pengestrømmen skal bli stor nok.
Om du er en ensom gründer som finner opp ny teknologi på fritiden, kan du holde det gående på luft og motivasjon en stund. Men har du ansatte som er med på å utvikle teknologien eller tilbudet du vil få ut i markedet, trenger du penger.
100 milliarder kroner i krisepakke høres veldig bra ut. Tiltakene som Stortinget nå har vedtatt, har dessuten fått mye ros. Både Nito og Tekna applauderer innsatsen – så langt.
– Trenger tett samarbeid
– Dette er ikke tidspunkt for uenigheter om mindre saker, og for innkassering av lettvinte seire. Nå står den norske samarbeidsmodellen foran sin største utfordring kanskje noensinne, og det er gjennom tett samarbeid mellom politikere, arbeidstakere og arbeidsgivere vi skal komme oss gjennom denne krisen, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg i organisasjonens pressmelding. Tonen er omtrent den samme fra Nito-president Trond Markussen.
Ikke minst har de nye reglene rundt permitteringer antakelig bidratt til at tiltakene er godt mottatt i mange leire. Vi må regne med at flere hundre tusen er i faresonen for å bli permittert i de neste dagene og ukene. Bare på sju dager har vi fått 84.000 flere arbeidsløse, så krisen er her allerede.
Inntektene blir borte
De som må gå ut i permittering, har nå et litt større sikkerhetsnett. Det er selvsagt bra. Men det løser egentlig ikke hovedproblemet for bedriftene: At inntektsstrømmen forsvinner i løpet av få dager, og at det kan ta måneder å få den opp igjen til et normalt nivå, når en gang denne unntakstilstanden er over.
Det er bra at Stortinget sørger for at det blir trygghet i lånemarkedet, slik at selskaper som trenger mer likviditet til å håndtere løpende kostnader samtidig med at inntektene stopper helt opp, kan låne mer penger.
Men når du låner mer penger, skjer det noe viktig på den høyre siden av balansen: Egenkapitalandelen synker, og gjeldsgraden øker. De lånte pengene skal selvsagt betales tilbake en gang i framtiden.
.jpg)
Historisk atomkraft-boom
Tøffere for nye teknologiske løsninger
Dette er ikke noe stort problem for selskaper som har stilt seg slik at de faktisk har egenkapital å tære på. Men hva med nye bedrifter, som akkurat er i gang med sin teknologisatsing, og som i utgangspunktet har lite penger tilgjengelig? Enda høyere gjeld kombinert med at framtidige inntekter blir enda mer usikre, øker ikke muligheten for at virksomheten noen gang skal klare å gå i pluss. Risikerer vi da at selskaper med nye ideer på vei fram får en knekk, mens gamle selskaper, som kanskje sitter på utdaterte ideer, men fortsatt har markedsandelene, overlever? Jeg har ikke svaret, men det er et interessant spørsmål.
Nå kan tiden være inne for å mangedoble budsjettene både til Innovasjon Norge, Enova og andre
Finanskrisen for drøyt ti år siden var tøff for særlig små og nye selskaper, ifølge tall fra US Bureau of Labour Statistics, gjengitt på investopedia.com. Nyetableringene sank voldsomt under og etter krisen. Bunnen ble først nådd i 2010, og deretter tok det fem år å komme opp igjen på gamle nivåer. Det er jo ikke fordi folk manglet ideer etter krisen.
Et element er i alle fall annerledes i Norge nå: Med tiltakspakken vil høyst sannsynlig bankinsititusjonene fortsette å fungere, og lånemarkedet bør ikke stoppe opp.
Sats på Innovasjon Norge
Fra forhandlingene på Stortinget går det fram at det nok kommer mer penger til kommunene i krisepakken, noe som i teorien skal føre til at de setter ut flere jobber og dermed holder aktiviteten høyere enn den ellers ville vært. Det er et klassisk tiltak.
Andre nye tiltak er ventet om noen dager, og antakelig er de høyst nødvendige. Vi trenger gode tiltak for selskaper i oppstartfasen. Spesielle tilskuddsordninger eller andre måter å sikre inntekter på, kan være aktuelt. Nå kan tiden være inne for å mangedoble budsjettene både til Innovasjon Norge, Enova og andre. Bør vi også diskutere en type konkursvern i den perioden vi nå er inne i? En uvanlig situasjon krever i alle fall uvanlige løsninger.
Staten har likviditet nok i massevis, og kan godt vente på innbetalinger fra næringslivet
Norsk Industri melder om svært ulike effekter av koronakrisen så langt. For noen går livet i selskapet omtrent som normalt. For andre er det altså full stopp. Et hovedkrav fra organisasjonen er derfor stopp i innbetaling av alle skatter og avgifter. Dette er et fornuftig forslag. Staten har likviditet nok i massevis, og kan godt vente på innbetalinger fra næringslivet i mange måneder.
Staten bør også vurdere å gi rentefritak og avbetalingsordninger for selskaper i etterkant av krisen. For eksempel kan det tenkes at nye selskaper bør få bedre ordninger enn etablerte selskaper. Å la være å ta ut utbytte for en gründer som kanskje ikke tar ut lønn, virker umiddelbart som et veldig dårlig forslag.
Hvor mange uker unntakstilstanden i Norge vil vare, vet ingen. For hver uke som går, er risikoen at vi mister litt kraft i nyskapingen. Nå gjelder det å hjelpe de gode teknologiideene mest mulig.
Ultralyd i vannkraft kan redde fisk i elvene
